Gå til hovedinnhold

Radio-debatt NRK om Hersketeknikker i etterkant av kronikken "Bedriten debatt" i Klassekampen

http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/264116 25.juni 2007.

Anne Viken mot Aud Lunde.

Eksempel paa hersketeknikker i bunadsdebatten. (Skulle tru folk var fullstendig fra vettet som kan skrive slikt, men det er tydeligvis en del folk som meiner hersketeknikker er legitimt, men hva i alle dager kan man gjoere for aa komme hersketeknikker til livs?)

Jeg vil presisere at jeg personlig ikke kjenner noen av debattantene som har skrevet, og at de dermed har reagert utfra hvem som tilsynelatende står bak innlegget, samt hva jeg skrev. Det var ogsaa svaert mye positiv respons, men her har jeg satt fokus paa noen av hersketeknikkgreiene som kom fram i debatten i Firda.
-
Den kvinnelege skribenten kan umulig ha fulgt med i timen. Kjetil, Firdas debattforum.
-
Kjedar ho seg i Oslo, og vert ho for anonym der? Då er det lurt å finne på noko som kan gje litt fres i kvardagen! Kjære Anne, du må vite at bunadsbruk ikkje er å fjerne seg frå notida, men å kombinere tradisjon med det livet vi lever i dag.
Aud Lunde i debattinnlegget Bunad er både mote og tradisjon.
-
For å oppnå suksess her i livet må ein sørgje for å bli lagt merke til. I den første ettertid vil det kanskje vere lurt om du dempar deg litt eller eventuelt grip tak i nye
tema der du har folket meir med deg.
Einar Eimhjellen i debattinnlegget Korleis skaffe seg eit namn.
-
Til liks med Liv Sørebø Ellingsen (Firda 13.3) må eg setje spørsmålsteikn ved kor mykje utdanning AV i røynda har. AV titulerar seg som journalist og student. Før i tida hadde ein lært å skrive når ein var komen så langt. Men det har ikkje (AV). Innlegga hennar kryr av ordfeil, nykonstruksjonar og grammatiske krumspring.
AV ser på seg sjølv som ein fin (og vellukka?) representant for unge kvinner
frå bygda. Det spørst om ho ikkje er meir ung enn noko anna. Kanskje eg skulle våge meg til å gje AV nokre råd?
■ Gjer deg ferdig med studiane (spesielt norskstudiet) før du skriv meir
■ Set deg inn i «tenketanken», dersom du har ein slik, og tenk over kva samfunnet
og bygda ventar av ei slik som deg.
Ola Kaarstad i debattinnlegget ”Bunads-Anne frå Bygstad
-
Eg vart ikkje provosert, men fekk likevel lyst å kommentera det, men lurte og på om det ikkje kunne vera litt lurt å teia i hel slik «umoden frustrasjon». FOLK MED LITT vanlig godt folkevit og forstand, og med kunnskap av både historie og tankar om kva som høver til, tek avstand frå slike frustrasjonar som Viken her har kome med.
Bergljot Bruåsdal Hesvik, Rosendal i innlegget Viken sin bunadsfrustrasjon.

Populære innlegg fra denne bloggen

Når den døde bestemora di spring etter deg på alle fire

Igår las eg den første barneboka eg har lese på lenge. Den handla om eit spøkelse, trudde eg, men det viste seg at det var eit romvesen. Det handla rett og slett om eit romvesen som sat fast i eit romskip nedi jorda under ei gran ute i skogen etter å ha krasja i ein skogbrann. Det vart heile tida hinta til at dette skumle sat fast, så eg tenkte det var ein vampyr som sat fast i ei kiste (Den vesle vampyren), eller eit lik eller noko som var levande begravd (murt inn i veggen). Så eg sat da å vente på ein vampyr, ein varulv eller eit realt spøkelse. Potensielt ein kjekk Twilight-type. Men no kjem det verste av alt (Eksorsisten). Vesenet tar knekken på bestemora medan jenta ser på. Bestemora slenger seg hit og dit i senga og blod renner og hovud sprekk. Og så kryp vesenet inn i den døde bestemora til hovedpersonen og får denne døde bestemorskroppen til å drive å springe etter hovedpersonen. Det er det verste eg har lese på lenge. Beinpiper og innmat og blod og springande døde bestemødre

Dødsdrift blant skrivande menneske

Korleis bli eit skrivande menneske: Du er ikkje så spesiell som du trur at du er, og om du ikkje jobbar hardt, kan du hive talentet ditt på båten. (Kommentaren stod på trykk i Dag og Tid 28.november). Tirsdag (25.november) var det litteraturdebatt på utestaden Blå i Oslo: " Litteratur på Blå har invitert en forfatter, en forelegger og en forfatterskolelærer for å snakke om forskjellige strategier for å bli et skrivende menneske. Går du med en spirende forfatter i magen, bør du få med deg denne kvelden." Vi som av ulike årsaker er interessert i litteratur, møtte opp, og lokalet vart etterkvart smekk fullt. Dagen etter skreiv ei venninne til meg: "Jeg fikk egentlig fullstendig angst da jeg kom på Blå i går. Det er jo akkurat som å se seg selv klonet hundre ganger." Det er ein skummel følelse å sjå seg sjølv sugd inn i den kulturelle undergrunnen, ned i eit miljø som i stor grad kretsar rundt seg sjølv og sin eigen akse, som tilber og dyrkar seg sjølv, men som ogs

Å halde foredrag for gubbar

Av og til må eg sei eg er ganske så lei av å halde foredrag. Du står framfor eit publikum, og skal snakke om at unge folk skal til bygda, og så sitter der hundretals, eller titals, menn og kvinner i alder femti seksti pluss og stirrer tomt på deg med armane i kors. Er det inspirerande? Nei. Det er svært lite inspirerande og svært kjedelig. Eg lurer av og til litt på kvifor ein har så mange konferanser. Folk møtes, stirrer på den som snakkar, skal liksom bli inspirert, og så skal ein gå heim og vere opplyst og glad og ha med seg nye og betre idear enn dei ein kom dit med. Gud, det er så kjedeleg å snakke til slike publikum. Du veit at mange av dei ikkje ein gong høyrer etter. Dei sit der, og er der, mest av alt for å få kake, ta seg ein fest, slenge drit, pule ei eller anna dame dei ikkje har pult før, og så dra heim til kjerringa. Det er vel eigentleg, summa summarum, det inntrykket eg har fått av kvifor ein arrangerer konferanser for distriktsutvikling. Eit hederlig unntak er Dyrøys