Gå til hovedinnhold

Innlegg

Viser innlegg fra oktober, 2009

Feministar og debatt, nye artiklar ute

"Mediedekningen av antologien Glitterfitter handla mest av alt om kven som har monopol på begrepet feminist, og var eit studie i feministars intoleranse. " Les artikkelen på side 9 i argument. Les også om sommarens feministdebatt på side 5 og 6. Her står det at feminismedebattens mest rabulistiske innlegg var ført i pennen av underteikna. Spenstig bruk av ord: rabulistisk. Meir om argument.

Hva er det som egentlig betyr noe for folk?

Jeg har stor forståelse for at for eksempel endring av kollektivtilbud har stor betydning for folks hverdag og at dette skaper debatt. Men for mye negativ omtale, enten det handler om negativ befolkningsutvikling eller manglende kollektivtilbud undergraver mer enn underbygger budskapet om at vi er attraktive. Hva er det som egentlig betyr noe for folk? En fare ved å grave seg for mye ned i egen elendighetsbeskrivelse er at mange, i denne sammenheng oftest ungdom, snarest ønsker å komme seg ut og kanskje ikke flytte tilbake. Det hjelper lite med bru, buss og tog dersom framtidstrua, sjølfølelsen og identiteten mangler", skriv Marianne Solbaken på Distriksbloggen. Les heile bloggen her.

Eg er upersonlig og overfladisk på blogg og facebook

Generasjon Facebook heiter ei bok som kom ut no nett. Klipp frå saka: –Hva er det som kjennetegner Facebook-generasjonen? –At de er på hele tiden. Alle vil bli kjendiser. Mange finnes ikke opptatt av hva de blir kjent for, bare de blir kjent. Det gjør at folk blir veldig selvopptatt og veldig overfladisk. Man har 1200 venner på Facebook, men ingen å drikke kaffe med, liksom, sier Rønning smilende og bestiller en øl på sitt nye stamsted. (...) Min kommentar til dette er: på facebook, og her på bloggen, er eg ultraupersonlig, og sjølvsagt ergo også overflatisk. Det handlar om sak, ikkje om meg som person. Du vil aldri finne mine utredninger om mitt kjærlighetsliv eller indre tankar om følelsar og andre private greier verken på min facebook-profil eller på denne bloggen. På facebook er eg fasade. Sjølvsagt er eg det. Å utlevere seg sjølv i eit sosialt medie er uinteressant. Der finst nok av dei som gjer det på ulike nivå, som taggar dei mest hinsides meldinger på kvarandres vegger og k

Mine homofile venner.

Høyr omtale av boka på radiorakel FM 99,3 idag 16.45 Mine homofile venner Bør kvinner gifte seg med homofile menn? Bør homofile menn gifte seg med hetrofile kvinner? Er det eit mål å avhomofilisere seg sjølv? Bør ein mann søke å vere mest mulig maskulin? og er homofili eit sår på sjela? Slå på radioen og finn ut. Sigrid og Anne går live på eteren for å opplyse deg om dette og meir til. "I denne boken er det imidlertid syv av Ottosens homofile venner som selv forteller om sitt liv og sine følelser. Til tross for ulik alder og livssituasjon fastholder de alle at homofilt samliv er i strid med Guds vilje – og lever deretter. Noen av dem forteller også om viktige endringer i livet, og definerer seg ikke lenger som homofile." Frå omtalen av boka hos Lunde Forlag.

Eg vil sjå Randi Førsund naken

... tenker Naustdalsmennesket som i dag fekk treff på min blogg med søkeorda "Randi Førsund naken". Der sit altså ein person med enivest-nett i Naustdal å googlar "randi førsund naken". Spennande kva ein kan få vite om sine lesarar. Det er skremmande kor mange digitale spor ein legg etter seg. Men eg veit ikkje kven det er som les bloggen. Berre i kva by dei held seg. Drammen, Oslo, Bergen, Førde. Og dei fleste klikkar seg inn direkte på bloggen uten å søke. Men blant andre søk som har gitt treff er: "leversvikt", "fakta om påfugl", "bok falne engler", "rovaniemi bilder" og "martine naken". "Knulle" har også gitt ein del treff, har eg sett. Spennande tider.

Sommerfugl i vinterland

Eg syns no Ari Behn er ein fasinerande fyr. Ganske ålreit tilskot til den korrekte offentligheten og dei korrekte, litt sånn anten smale og ensomme eller allment folkelige og liksom duste, forfattarane vi har i dette riket. Intervjuet i gårdagens blabladet ligg her.

Ein felles vestlandsk front

Dersom vi skal lukkast med å utvikla Hordaland og Vestlandet, må vi tenkja annleis og grava ned dei små stridsøksene. No treng vi å gjera slutt på koloniveldet i samla flokk, skriv fylkesordførar i Hordland i BT. Eg er så enig, så enig!!

Elsk din neste

Ikkje klyp butikkdamene på rumpa, det kan hende dei set pris på det. Lån deg ei gravemaskin og grav opp hagen. Elsk din neste, eller berre et popcorn, skriv Helle på febrilsk-bloggen. Simpeltent veldig bra! Sjekk ut andre bloggar på nynorsk på Nynorsksenteret, nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa.

Kvifor det er så få få kvinns i media? Kvinns høyrer hells bells

Sogne-tv liveopptak med leserbrevskribenten Janne Dunk-Dunk. Janne Dunk-Dunk: Kvinns snakks ikke i avisa. Jævla kvinns, sier nå jeg. Kvinns snakker altfor lite i avisa. Jævla kvinns, sier nå jeg. Jeg sier: fy faen kvinns fra hells. Reporter: Men hvorfor er det færre såkalte kvinns, som du kaller dem, i media, enn menn? Janne Dunk-Dunk: Kvinns fra hells. Har lært seg å være veldig prektige, ordentlig, snille babes. Ikke vant med kritikk. Kvinns hører hells bells med en gang de blir oppringt av en som deg. Klarer ikke snakke klart, tenke klart i korte klipp som på tv, vet du. Kvinns hører umiddelbart hells bells. Bells from hells. Reporter: Men du er jo selv en kvinne som på ingen måte er redd for å gå ut i media med dine synspunkter? Janne Dunk-Dunk: Tusen fluer kan ikke ta feil. Møkk er godt. Kvinns hører som før sagt, ja hva var det jeg sa, kvinns hører umiddelbart denne typen bells. Reporter: Alt dette snakket om tusen fluer. Hva mener du egentlig? Ja

Kva skjedde med Paula?

Mysteriet starter en sommernatt i 1944. 17 år gamle Paula Andersson forsvinner sporløst i fjellene ved Sandane i Sogn og Fjordane... NRK

Do something - UD: send ned psykiatere!!

Det er litt spesielt at verdas rikaste land ikkje gidd sende ned psykiatere til Kongo. At norske misjonærar sjølv må samle inn pengar for å reise ned ilag med norske legar og psykiatarar. Det plager meg å følge denne serien med saker i media. Eg fatter ikkje at dei held ut der nede, og eg synest det er hinsides at dei ikkje får den hjelpa dei har behov for, samt at det er private donorar som held dei med penger til mat og utgifter. Det er også hinsides å høyre advokaten stå fram i media med sine amatørdiagnoser på Moland. Det er så patetisk at eg har ikkje ord. Det skjærer meg i hjertet å følge denne saken. Dumdritistige tullinger på tur eller ikkje. Dei er offer for både medierealitykjør, ein advokat uten sosiale antenner og eit UD som er totalt hjerteløse. Og jada, dei er skyld i situasjonen sin, på mange måtar, sjølv, men vis litt medmenneskelighet her også. Det er mennesker vi snakkar om her. Ikkje frivillig realitystjerner, narsisister eller andre galninger. Så kjære UD. Ver

Monsterlinja korumperer

Sogn og Fjordane er i ferd med å bli ein koloni underlagt sentralmakta,. (Denne artikkelen stod på trykk som Signert-kommentar lørdag 17.oktober 2009 i Klassekampen .) I desse dagar går debatten om monsterlinja, eller meir presist: krafleidningen 420 kV Ørskog-Fardal, som skal byggast gjennom delar av Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal. Statnett planlegg eit rundt 300 kilometer langt luftspenn med master som er opp mot 45 meter høge, og 10.juni ga NVE konsesjon til å drifte linja som hensynslaust skal ture fram gjennom lokalsamfunn og natur. Under linja skal det ryddast eit rundt 40 meter breitt belte. Fleire stader skal kraftleidningane krysse verna områder, blant anna Geirangerfjorden. Naturvernforbundet har karakterisert dette som det største naturinngrepet på Vestlandet gjennom tidene . Feige lokalpolitikar Det er nesten ingen i Sogn og Fjordane som ønskjer seg dette luftspennet. Bergens Tidende skriv at tre av fire innbyggjarar meiner lina må leggjast i sjø

Godt bevarte lokale menneske på bygda i sine opprinnelige omginader trekk folk til Vestlandet...

The Fjords, which topped the charts in our 2004 rankings, get even higher marks this year. "About as good as can be done,"says one panelist. The gorgeous scenery and the "well-preserved Norwegian rural life" are vigorously protected, plus "the local people seem to benefit." Should keep a wary eye on the growing cruise business. Destination Rated.. Det er tid for litt bunadsbrenning, merker eg;)

Debatt om Moland-framsida på I kveld på NRK2 idag

Sjå debatten på I kveld på NRK2 her. Lars Helle. Etikkredaktør, Dagbladet. Ole Erik Amlid. Nyhetsredaktør, Aftenposten. Elisabeth Staksrud. Medieforsker. Anne Viken, bloggar 1. Kva tenkte du då du såg framsida? (Se hvor syk han er!) - Er det mulig? Eit nytt lågmål. - Det handler om presentasjonen og korleis bildene blei brukt. - Etikken. - Moland kan ikkje svare for seg. Får ikkje svare for seg. Å bruke andres psykiske problemer slik for å selge aviser, er kvalmt på tross av at ein snakkar om at det å skrive om saken er å ivareta hans rettssikkerhet. Saken var ute igår, idag er den kun salgsplaktat og ikkje verken nyhet eller rettssikring all den tid denne funksjonen gjekk ut igår. - Nyhetsverdien: både bildene, saken og videoen var over alt i går. Enkelt framsidestoff, uambisiøst. - Alle som såg framsida i dag skjønte at den var over streken. Kvifor skjønte ikkje DB det sjøl? - Korleis er det mulig å gå sånn på trynet? De

FUCK DAGBLADET

Dagbladet er tidenes norske drittavis. Det er seriøst eit seriøst problem å ha Dagbladet gåande laus. Dei er som eit troll som har nettopp kome ut i sola: desperat og forvirra uten kjennskap til reglane, trakker i salat etter salat... MEN til forskjell frå troll som kjem ut i sola, har Dagbladet vore ute i sola lenge allerede. Dei er berre så totalt etisk ute å sykle at der finst knapt ord. Desperasjon og narsisisme satt i system. Denne blekka driter seg ut på sak etter sak, serverer oss spam og piss på kommentarplass og den eine møkkasaka verre enn den andre. Idag har dei gigantframside om Tjostolv Molands psykiske tilstand, og har tydeligvis ikkje fatta at dette var over streken. Det er kun eit spørsmål att å stille: kor dum går det an å bli? DØ DAGBLADET! 1.5. Det er pressens oppgave å beskytte enkeltmennesker og grupper mot overgrep eller forsømmelser fra offentlige myndigheter og institusjoner, private foretak eller andre. Vær varsom plakaten. Det er ikkje pressas oppgave å

Politikkens medialisering/ Politikk på norsk er open for intervensjon

Ein sjølvbevisst politisk journalistikk som er prega av - eit kritisk oppdrag - intervernerande logikk: altså når journalistene ikke bare vil avsløre det som har skjedd eller er i ferd med å skje, men faktisk bidrar til at ting skjer gjennom nyhetene de produserer. På den måten legger journalistene premissene for det som blir tatt opp i de politiske organene. Politikerne blir presset til å snakke om det journalistene ønsker å fokusere på. (Kilde). - vilje til å prege og skape dominoeffekt - ein journalistikk i forkant av politikkens eigne kanalar - personlig og kjendisbasert journalistikk - eit omfattande dommarpanel vurderer skikk og bruk, moral og umoral, feilskjær og formkurver blant politikarane. Denne punktlista stammar frå Kjersti Thorbjørnsrud , forskar ved Institutt for medier og kommunikasjon ved UiO, innleiar på Frokost med Bernt idag: Politikkens medialisering. "En viktig forutsetning for Thorbjørnsruds arbeid er at journalister har endret sin rolleforståelse

Kvinner og slikt

Her fann eg eit innhogg i Sogn Avis av Georg Arnestad. Han skriv om skarpe kvinnelige skribentar. Og så googla eg Randi Førsund i jakta på innhogget som har stått på trykk i Sogn Avis , og som var sitert i gårsdagens Firda. I sitatet skriv ho: Eg lurer litt på kva det er slags årsaker som fører til at Førsund generaliserar så veldig om kvinner? Er det sant det ho skriv? Eg er ikkje sikker.

Også guds ord må vinklast journalistisk. Journalisten: frå vakthund til jakthund? Og når handverk visstnok blir hærverk.

Avpartifisering av pressa, sa professor ved UiB, Martin Eide , har gitt journalistane meir makt. Vi har deretter fått ei reideologisering med bedriftsøkonomi og journalisme som idelogi, og journalistikk som ideologi er ein miks av populisme (publikumssmiger og folkelig engasjement) og elitisme (det er når VI tar saken at det skjer noko): journalisten står mellom makta og folket klar til å kjempe for folket. I ein journalists bilde består verda av a) kilder, b) publikum og c) journalistar. I dag tidlig var vi på Frokost med Bernt igjen. Tema var Journalisten: fra vakthund til jakthund? Innleder var Martin Eide. Han heldt ei lang tirade om kor lukt til helvete alt går som ei følge av oss dumme journalistbeist, og eg vart litt småsamper der eg sat på bakerste benk omgitt av journalistkryp og redaktørar. Potensielt burde eg syns det var litt småfunny å høyre denne duden bølle med faget mitt, men eg blir faktisk litt lei til tider. Greit nok. No skal ikkje eg komme her å sei at eg aldri

Økobløffen del tre: plankehauger kan også tenke

Eg skal innrømme eg synest det er fasinerande å bli omtalt i Klassekampen som ein spion frå bygda som argumenterer som ein lettantennelig plankehaug med skjult agenda. Eg skal også innrøømme at eg la hodet bakover og lo høgt då eg las lesarbrevet. Herregud og buddah. Kva blir det neste. Han fyren skulle hatt ein premie, tenkte eg. Vekas premie for lattervekkande lesarbrev går herved til stipendiat Svein Anders Noer Lie ved Universitetet i Tromsø. Eg lo så eg velta då eg las dette lesarbrevet, Noer Lie. Det er ikkje ofte eg ler så godt av eit lesarbrev, og sidan debatten er avslutta i Klassekampen - går eg gjennom lesarbrevet ditt her på bloggen. Vi går rett på sak. "Økomat er for Oslo 3", påstås det i lesarbrevet. Så kva med oss på Ring to? Kan ikkje vi få litt økomat vi også? Her eg sit i hipsterkåken min på løkka og drikk rådyr rødvin med beina på bordet meiner eg absolutt litt økomat hadde matcha habitten. Eller hur? Vidare! "Etter å ha fulgt og delvis deltatt i

Morgenbladets tøffelhelter rider igjen

Hadde ikkje tenkt å nevne denne saken, men ålreit. Er virkelig ikkje imponert over Simen Sætre som makta å få Aslak Nore til å klabb til seg på Litteraturhuset. I dag beklager Sætre seg i ein funny kronikk i Blabladet. Har egentlig ingenting anna å sei enn og kommentere saken med Ukas Gift. H ar frå sikre kilder at denne beskrivelsen er treffande: "Vi ble kvalme av småligheten din. Vi vred oss i smerte av den påtatte tøffheten. Du hadde satt opp en disposisjon og behandlet en debatt som noe tekstlig hvor du skulle ha fortellerstemmen, koste hva det koste ville." Og vi skrur med magisk energi saken i ein ny retning: Det er på tide med eit supplement til Morgenbladet. Vi er ein del folk som har spurt oss kvar det gjekk gale? Korleis endte vi opp med å ha Morgenbladet som landets ledande intellektuelle avis? Vi har enda ikkje funne svaret. Men noko er gale. Riv ruskande gale i norsk medieoffentlighet. RIP Sætre.

Korrupt monsterlinje

I desse dagar går debatten om monsterlinja, eller meir presist: kraftleidningen 420 kV Ørskog-Fardal, som skal byggjast gjennom delar av Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal. Statnett planlegg eit rundt 300 kilometer langt luftspenn med master som er opp mot 45 meter høge, og 10. juni gav NVE konsesjon til å drifte linja som omsynslaust skal ture fram gjennom lokalsamfunn og natur. Under linja skal det ryddast eit rundt 40 meter breitt belte. Fleire stader skal kraftleidningane krysse verna område, blant anna Geirangerfjorden. Naturvernforbundet har karakterisert dette som det største naturinngrepet på Vestlandet gjennom tidene... Les heile kommentaren i dagens signert-artikkel i Klassekampen. (by me)

Når ein alpakka har vondt i tenna, må den opereres

Gjengitt med tillatelse. Alle foto privat.

Velkommen til radioteateret, eventuelt til Velferdstingets inkometanse på medier og pengefordeling

"Det var heller tomt retorisk kjekleri, fremfor rasjonelle vurderinger som til sist avgjorde hva studentmediene fikk på Velferdstinget (VT) sitt tildelingsmøte 5. oktober. Slikt politisk teater bør VT unngå i fremtiden", skriv redaktør Aksel Kjær Vidnes i dagens Universitas . Og vidare: "Det absurde er at det startet så bra med innstillingen fra VTs arbeidsutvalg. Det er arbeidsutvalget som først går gjennom alle søknadene og legger dem frem for VTs medlemmer (bestående av representanter fra alle lærestedene tilknyttet Studentsamskipnaden i Oslo) med et eget forslag til hva som bør prioriteres. Deres hovedmål i år var at alle studentmediene skulle overleve 2010, til tross for sviktende inntektsgrunnlag. Intensjonen var svært god, men manglet fullstendig overbevisningskraft overfor et velferdsting som hadde bestemt seg på forhånd." "Det er alltid interessant å høyre Velferdstinget uttale seg om studentmedier, og Velferdstingets stadig sviktande kompetanse på me

Kvar finn vi god litteratur?

Då må vi ofte ut av landet, til USA. Eg slenger ofte blikket over dammen når gode bøker skal hankast inn. Siste forsøket er Det vi elsket av Siri Hustvedt. Eg kan ikkje enda sei om eg liker denne boka, den er litt seig i starten, men skal gi den ein del sider til før eg kastar den mentale terningen. Dessutan er det ofte i denne boka slik at eg må lese opp att sider for å få med meg kva som skjer, eller kven vi snakkar om no, eller kven som er kven og korleis og kvifor, og det liker eg ikkje så godt. Er sjeldan eg opplever dette ellers. Litt forvirring kan ein tåle i starten, som i Anna Karenina, men Anna Karenina er i ein heilt annan liga. Det har eg alt slått fast. Så tar vi det derfra.

Overstyring og umyndiggjering er ordet. Det er like før heile Sogn og Fjordane havnar på anstalt.

Kvifor er det slik at folk helst ser at Kurt Oddekalv blir slukt av ein ulv, at Naturvernforbundet og Miljøvernforbundet, Dyrebeskyttelsen og Noah går ad undas? Kvifor hatar mange desse ideelle aktørane som påstår dei vil redde oss frå undergangen og redde oss frå å føkke med strandsona? Det er lett å finne svaret. Berre sjå på desse eksempla. Ein kan vurdere å kalle fylket for ein anstalt heller enn eit fylket. Det er trass alt uten råderett over seg sjølv, og liknar meir og meir på ein koloni fjernstyrt av eksterne krefter. Sogn og Fjordane er 69 prosent eigna for ulv, sa Kurt Oddekalv til avisa Firda 1.oktober. Han hadde kasta seg rundt med kalkulator og eit kart. Lite vegar og få folk gjer Sogn og Fjordane til det fylket i landet som passar best til å ha ulv, meinte Miljøvernforbundet. Ressonementet var alt anna enn logisk, og debatten gjekk høg på firda.no. Oddekalv har òg kome fram til at over 60 prosent av Nord-Trøndelag, Hordaland og Sør-Trøndelag er eigna landareal for ulv.

Skrivekurs - for gamle tanter med sjølvrealiseringsbehov?

Er det nett det der er, for deg med eit uant og godt skjult talent som du først tek fram etter førtiårskrisa, og du innser at dei glitrande dikta dine om hunder på gata, eller din eigen oppvekst, eventuelt om kva som befinn seg bak stillaset framfor kirka på heimstaden din, berre må ut av skuffa. Tja, eg stiller meg spørsmålet. Alle tar visst skrivekurs, altså to kveldars kurs med ein forfattar som står og leksar opp for deg at du må "ta deg tid til å skrive", og "finne di litterære stemme". Å dra på slike kurs er slikt du gjer når du har tippa førti eller femti og innser at det er tid for å realisere deg sjølv, men det hadde ikkje eg skjønt. Eg gjekk rett i fella og deltok to kvelder i strekk, o ve. Du pakkar ut pc-en, finn deg eit par rolige timar og parkerer gubben medan du hamrer ut ein roman som nesten heilt sikkert blir refusert. Alt dette snakkar du om på skrivekurset, om dei femten ungane som spring rundt deg heile dagen, om gubben som smugrøyker medan du

Forlagsbransjen - ytringsfrihet eller jakt på den neste store norske forfattaren?

"Aschehoug skal være landets ledende uavhengige litteratur- og kunnskapsformidler, garantere for ytringsfrihet og arbeide for åpen, internasjonal kulturkontakt", står det på forlagets twitter-profil, og vi tek dette sitatet som utgangspunkt for dagens bloggpost: (årsaka til at eg nyttar dette forlaget som eksempel, er at det er dette forlaget eg kjenner til, og den man elsker, omtaler man). Idag stiller eg spørsmålet: kva betydning har norske forlag for bevaring av ytringsfriheten? Jamfør neste bloggpost der tema er om det er for lett å gi ut bøker i Norge. Om det er ytringsfrihet, bør det også vere "lett" å gi ut bøker, men om det er "for lett", blir bøkene for dårlige. Og er det egentlig "ytringsfrihet" som ligg bak den floraen av samtidslitterære bøker, eller debutanter, ein finn på markedet? Nei, det er eg rimelig sikker på at det ikkje er. Neste spørsmål kan altså bli: har ytringsfriheten mindre betydning, medan jakta på den neste store

Er det for lett å gi ut bøker i Norge?

spør eg. Litt usikker på kva salgstal det er lov å gå ut med på denne bloggen, all den tid eg er glad i hovudet mitt og ikkje vil ha det på ei steinblokk eller påle på Youngstorget for den del, men det har eg av og til lurt på: blir det gitt ut for mange bøker i dette landet? Er norsk litteratur god, eller er den bad? Kvifor synk salgstala? Distribusjon, er svaret. Altså ikkje kvalitet. Kva er så årsaka til at enkelte forlag som satsar på smalare litteratur, som Flamme, sel langt fleire eks per bok enn eksempelvis Aschehoug? Er det andre årsaker enn innhald? Rekk Flamme ut til ein krets av lesarar som vil ha noko særeige, eller er det kort sagt berre folk som vil ha bøker frå Flamme fordi Flamme er Flamme og Bendik Wold er Bendik Wold? Ein har hørt antydninger om "kompisforlaget" Flamme, ein påstand som ikkje held mål all den tid norsk litterær andedam er såpass liten at eit kvart forlag kjenner til dei fleste som er verdt å kjenne til av skrivande, og ein kvar skribent kjen

Dagens kår for samfunnsforskning i instituttsektoren sikrer ikke nok selvstendighet til at storsamfunnet kan ha full tiltro til forskningen

Da Nilf-forsker Svenn Arne Lie sendte innlegget til Klassekampens debattsider, åpnet han for debatt. Lie skrev blant annet at landbruket er utradert i store deler av landet, og at den norske venstresiden mangler innsikt og kunnskap om landbruks- og næringspolitikk. Innlegget gjorde tydeligvis ekspedisjonssjefen i Landbruks- og matdepartementet forbannet. Det hadde han all rett til. Men da burde ekspedisjonssjefen deltatt i debatten og skrevet et motinnlegg. I stedet forsøke han å kvele debatten. Les kommentaren her.

Kaddish

.. av og til lurer eg på korleis det går an å skrive etter Kaddish. One time I thought she was trying to make me come lay her -- flirting to herself at sink -- lay back on huge bed that filled most of the room, dress up round her hips, big slash of hair, scars of operations, pancreas, belly wounds, abortions, appendix, stitching of incisions pulling down in the fat like hideous thick zippers -- ragged long lips between her legs -- What, even, smell of asshole? I was cold -- later revolted a little, not much -- seemed perhaps a good idea to try -- know the Monster of the Beginning Womb -- Perhaps -- that w ay. Would she care? She needs a lover. (Utdrag frå Kaddish av Allen Ginsberg).

Kjønnsforskarar - landets minst sympatiske forskarar?

At Harriet Bjerrum Nielsen er sur og antidialogisk er ingen overraskelse, det har hun vært i 40 år, skriv Iver B Neumann i dagens Morgenbladet, og det er berre å slutte seg til. Å følge kjønnsforskere i offentlig debatt, og beklager at eg er upresis, men det er helst Bjerrum Nielsen eg siktar til, er fasinerande oppvisning i mangel på vilje til dialog, og manglande evne til formidling av eige felt. Ho gir oss gang på gang sin versjon av sanninga, og framstår meir og meir som ein komisk karrikatur eller parodi, ikkje ein forskar. Sommarens fallitterklæring var ganske illustrerande. Min dom hard. Det er godt Bjerrum Nielsen er på vei ut av stillinga som ledar for STK. Ho har gjort nok skade.

Hemmelig landbrukspolitikk

Mellom 1970 og 2008 har 70 prosent av alle gardsbruk i Norge blitt nedlagt. Det betyr at mer enn 150 000 arbeidsplasser, hovedsakelig i distriktene, har blitt borte, skriv Svenn Arne Lie i Nationen. 70 000 av disse bare på Vestlandet og i Nord-Norge. Verdifullt landbruksareal har gått ut av produksjon, næringsgrunnlaget i bygdene forverret og arbeidsplasser forduftet. Norsk mat produseres rekordbillig av noen få underbetalte bønder og mange overbetalte konsulenter. Landbruket er utradert i store deler av landet, samtidig som enorme beiteressurser står ubrukte. Samtidig importerer Norge 1000 tonn korn i året for å fore opp kylling og svin til menneskeføde. I et globalt fordelingsperspektiv er dette en tvilsom politikk, det er miljømessig en avsporing, økonomisk ineffektivt og en elendig ressursutnyttelse. Les resten her. No ønsker departementet å kneble Lie. Treng norsk mat enda meir negativ publisitet? No også hemmelighald. Matvarekrisa er ei av dei største krisene vi står overfo

Sogn og Fjordane: no også 69 prosent eigna for ulv

meiner Kurt Oddekalv etter å ha rekna litt med atlas og kalkulator. Spennande! Fylket er også 91 prosent eigna for sau i følge mine beregningar utført på øvre løkka med kulepenn og rekneark. Om ein tar 91 prosent minus 69 prosent så får ein at fylket er 22 prosent eigna for Kurt Oddekalv. Frå spøk til alvor: Det er mange paradoks med miljøbevegelsen: mange vil verne natur for natur, men ser ikkje ut til å forstå at om vi også skal bevare verda i heilhet, så treng vi også mat, og at i Sogn og Fjordane kan vi dyrke rein mat. I eit større perspektiv enn ulve-navle-perspektivet bør vi ergo satse på sau. Rovdyrstammane er veksande i Europa, matvarekrisa er også veksande. Ja til sau. Ja til levande distrikt. Vi kjem til å ete sau uansett om vi produserer den i Norge eller ikkje, så kvifor ikkje produsere den der vi kan gjere det naturnært og mest mulig miljøvennlig? Er Oddekalv forkjempar for industrisau? Å sei ja til rovdyr, og nei til sau, er å sei ja til import av storskala og miljøf