Gå til hovedinnhold

Nøkkelholslureri?? Og er momskutta mat bra for deg?



Nøkkelholet skal gjere det lettare å treffe det sunne valg, seier den danske fødevareministeren Eva Kjer Hansen i You tube- filmen «Nyt nordisk ernæringsmærke – Nøglehullet». Påstanden blir ironisk når ein ser på enkelte av nøkkelholsmatvarene.

Denne artikkelen stod på trykk som Signert-artikkel i Klassekampen 9.april 2011.

Fjærkre er eit av desse nøkkelprodukta som skal gi oss eit betre liv. Gitte Gross, leder for Nationalt Videncenter for Fødevarer og Sundhed, seier det er vanskeleg for forbrukaren å gjennomskode om eit produkt er sunt eller ei. Nøkkelholsmerket skal gi ei tolkning av varedeklarasjonen og på hjelpe forbrukaren å velge. Eventuelt ei fordreining.

Kiwi har vore ein hard marknadsførar av nøkkelhol og seg sjølv som ein grøn aktør. På Kiwi sine nettsider for momskutt og nøkkelholsider finn vi ulike variantar av kyllingfilet, kyllingkjøtdeig, strimla kylling, kyllingfilet taco, krydderskinke kalkun, kalkun naturell, kalkunfilet krydret og så bortetter: kvitt kjøt altså. Alt som er kylling og kalkun saman med fisk, samt to typar karbonadekjøtdeig. Nøkkelholsmerkinga tek verken hensyn til etikk eller human helse når det gjeld kvitt kjøt.

Dietten til kylling, kalkun og gris består av hundre prosent kraftfôr. Til samanlikning et sau og lam nitti prosent grovfôr, altså gras. Storfe et femti prosent grovfôr og femti prosent kraftfôr.

Det er helseskadeleg for oss menneske å ete kjøt frå dyr som utelatande har ete kraftfôr. Kjøtet frå desse dyra inneheld for mykje arakidonsyre, og for lite Selen. Arakidonsyre vert i kroppen omdanna til hormonliknande stoff som forverrar betennelse, smerte, aukar faren for blodpropp og kreft, samt er negativt for immunforsvaret vårt. Dette sa erinæringsfysiolog og forskar ved UMB, Anna Haug, på Bonde- og Småbrukarlaget sitt møte «Kvinner for norsk mat» i Oslo 8.mars.

Kvitt kjøt er dermed direkte helseskadeleg. Det inneheld mindre feitt, men det aukar faren for kreft. I USA er dette kjent, og ein frårår kreftpasientar å ete kjøt produsert på kraftfôr, men denne kompetansen har ikkje slått rot i Norge enda. Iallefall ikkje i nøkkelholet.

Kanskje er det fordi vi i Norge har politiske målsetningar om å auke produksjonen av kvitt kjøt og gris. Ifølge tal frå Statens Landbruksforvaltning og Norsk Fjørfelag er produksjonen bratt aukande. Etikken er «see no evil». Mottoet er «et meir».

«Ein forelesar sa til oss under studiene at vi måtte ikkje tru vi fekk bestemme ernæringspolitikken. Dette var det politikarar og landbruksorganisasjonar som gjorde», skreiv ein engasjert ernæringsfysiolog til meg i eit handskrive brev for litt over ein månad sidan som respons på ein kronikk. Ho har kanskje meir rett ein vi liker å tru

Helsedirektoratet anbefaler maks 500 gram raudt kjøt per veke. Der er berre eit problem: det trengs meir forskning for å avklare om der er ein overbevisande samanheng mellom raudt kjøt og kreft i tjukk- og endetarm. Samanhengen er langt frå sikker. 

Spørsmål: Kvifor seier Helsedirektoratet ingenting om at kvitt kjøt frå dyr som et berre kraftfôr kan vere kreftframkallande? Kvitt eller ikkje. Kanskje fordi det ville kreve omlegging av produksjonen, eller utvikling av nye typar kraftfôr utan, eller mindre soyaolje i.

Ein blir kva ein et, og dette er i høgste grad noko å hugse på når ein fyller handlevogna si på matbutikken. Er dyra fôra med gras, altså grovfôr, finn ein fiskefeittsyrer i kjøtet. Dette vil ein finne i kjøt frå storfe, lam og sau.

Og når det gjeld etikken: er det i bunn og grunn bra for oss og vår helse å ete feite kyllingar som har stått i oppvarma hallar heile sitt korte liv med bukbetennelse og ødelagde ledd?

«Nøkkelholsmerket skal også gi standarder som ein kan arbeide etter i produktutviklinga, og nøkkelholmerket vil påverke produsentane i deira produksjonsutvikling», seier Ida Husby, sundhetschef, FDB, i youtube-snutten. Får ein opp fiberinnhaldet, kvalifiserer ein for nøkkelholsmerket og ekstra positiv marknadsføring.

Ordet «etikk» er ikkje nevnt. Kanskje fordi ordet er tømt for innhald når det kjem til kalkun- og kyllingproduksjon. Og kan det eigentleg vere stort annleis?

For medan lam og storfe fint greier seg på fjellet, er kylling og kalun framavla for eit liv på betong. Dette ville hende om vi slapp dei ut i det fri: først ville dei ete seg ihjel: (fangenskap kan dei kun få tilgang til førti prosent av fôret dei ville ha ete om dei fekk ete fritt, dette betyr at dei går konstant svoltne), rugeinstinktet er bortavla og dyra er for feite til å pare seg naturleg. Av ubefrukta egg kjem ingen kyllingar, og etter kort tid ville dyra utrydde seg sjølv.

Kiwi og nøkkelholsmerket framstår per idag som Norges mest profilerte forsvararar av dårleg dyrevelferd og manglande etikk i matproduksjon. Det er bra for oss at produkta er merka.

Les også kronikken "Frå beite til bur" om korleis Norge satsar meir og meir på dyr som lever heile livet i bur, og stadig mindre på beitedyr. Fordi forbrukaren ønsker det slik? Og kvifor er det slik at fagfolk ligg unna kvitt kjøt? Kanskje fordi dei har sett desse elendige kyllingane før dei vart slakta, samt kikka dei i bukhola ein gong for mykje. Kvitt kjøtt er splættermat. Lite anna.

Ja til beitedyr og sunt kjøt. Ja til både etikk og helse.

Anne Viken, veterinær

Populære innlegg fra denne bloggen

Difor blir eg ikkje bonde Vil du ha billeg mat, skal du få det, men det blir frå andre enn meg.

No skal eg fortelle om kvifor eg ikkje vil bli bonde. Først av alt. Eg vil ha eit verdig liv som menneske.   Eg vil ikkje leve under fattigdomsgrensa. Eg ønsker ikkje å bli utsett for systematisk sosial dumping år etter år. Eg har ikkje lyst til å måtte sei nei takk til den levestandarden som gjennomsnittsmennesket i Norge kan omgi seg med. Eg har ikkje lyst til å bruke mi tid, og mine krefter, på å produsere mat for så å bli uthengt som ein snyltar. Eg gidder ikkje. Vil du ha billeg mat, skal du få det, men det blir frå andre enn meg. Eg vil ha gourmet. Trykt i Aftenposten som kronikk der den sette klikkerrekord. DEL! Gjennomsnittelig arbeidsinntekt pr. årsverk i jordbruket er 140 000 kroner. Arvar gard Det finst eit alternativ for meg. Garden eg arvar har gjennomsnittsstørrelsen. Eg kan vere deltidsbonde. Då må eg ha ein anna jobb ved sida av. Med dobbelt arbeid vil eg kome opp i anstendig lønn. Men eg vil ikkje vere dobbeltarbeidande. Det slit på familie og s...

Bløff om burhøns

Du har kanskje lese det i media: bur for verpehøns er no forbode i Norge. Den glade nyheten spreidde seg som eld i tørt gras etter nyttår. Der er berre eit problem: burhøns er ikkje forbode i Norge. Det har berre kome ein ny type bur. Verpehøns står ikkje lenger i såkalt tradisjonelle bur, men i miljøinnreia bur. ”Egg fra burhøns” lyder advarselen på eggkartongene på Rema 1000. Upresis markedsføring, mener Fjørfelaget» (Animliasnettsider). Denne artikkelen stod på trykk som gjestespalte i Nationen 14.juni 2012. Den stolte hane bløffar også om bur. Fjørfelaget er sinte fordi Rema 1000 merker egg frå burhøns, med «egg frå burhøns», men sjekkar vi ut videoane Animalia har lagt ut av dei nye såkalte miljøinnredningane for verpehøns, skal ein ha rimeleg dårleg syn for å kunne påstå at dei nye bura ikkje er bur. Til og med kvinna som viser fram bura, omtaler bura som bur. Dette må vere ein taleglipp frå Nortura si side, då det er samvirket sjølv som står bak videoen. Nortura ...

My Fair Lady goes heidundrande bygdesatire

Tirsdag 26.februar såg eg prøveforestillinga på My Fair Lady goes Sogn og Fjordane ved SoF teater i Førde. Framfor ein ganske full sal, køyrde teateret eit heidundrande show frå start til slutt. Det starta ganske irriterande med at sjølvrettferdige bygdefolk lot seg provosere av Lise frå Frogner som kom til Framdalen etter at far hennar hadde gått konkurs. I Framdalen møtte ho dei klassiske haldingane som ein møter når ein kjem til enkelte grender som innflyttar. Her i bygda har vi det vi brukar å ha, og spør du etter noko anna, så er du galen. Spør du etter ein avansert vin? Nei du, her har vi kvitvin på kartong! Sånn omtrent. Her gjer vi slik, og om du meiner noko anna, så har du å tilpasse deg. Det var svært treffande. Faren og Lise ved Lises ankomst. Foto Olav Reiakvam Far til Lise mellom bonden og Lommeheim på kroa. Foto: Olav Reiakvam Lise på si side meinte Framdalen var ein regnfylt stad med lite å sjå på, samt tusenvis av mil til folk. Hard overgang ...