Gå til hovedinnhold

Innlegg

Viser innlegg fra oktober 5, 2009

Er det for lett å gi ut bøker i Norge?

spør eg. Litt usikker på kva salgstal det er lov å gå ut med på denne bloggen, all den tid eg er glad i hovudet mitt og ikkje vil ha det på ei steinblokk eller påle på Youngstorget for den del, men det har eg av og til lurt på: blir det gitt ut for mange bøker i dette landet? Er norsk litteratur god, eller er den bad? Kvifor synk salgstala? Distribusjon, er svaret. Altså ikkje kvalitet. Kva er så årsaka til at enkelte forlag som satsar på smalare litteratur, som Flamme, sel langt fleire eks per bok enn eksempelvis Aschehoug? Er det andre årsaker enn innhald? Rekk Flamme ut til ein krets av lesarar som vil ha noko særeige, eller er det kort sagt berre folk som vil ha bøker frå Flamme fordi Flamme er Flamme og Bendik Wold er Bendik Wold? Ein har hørt antydninger om "kompisforlaget" Flamme, ein påstand som ikkje held mål all den tid norsk litterær andedam er såpass liten at eit kvart forlag kjenner til dei fleste som er verdt å kjenne til av skrivande, og ein kvar skribent kjenn

Dagens kår for samfunnsforskning i instituttsektoren sikrer ikke nok selvstendighet til at storsamfunnet kan ha full tiltro til forskningen

Da Nilf-forsker Svenn Arne Lie sendte innlegget til Klassekampens debattsider, åpnet han for debatt. Lie skrev blant annet at landbruket er utradert i store deler av landet, og at den norske venstresiden mangler innsikt og kunnskap om landbruks- og næringspolitikk. Innlegget gjorde tydeligvis ekspedisjonssjefen i Landbruks- og matdepartementet forbannet. Det hadde han all rett til. Men da burde ekspedisjonssjefen deltatt i debatten og skrevet et motinnlegg. I stedet forsøke han å kvele debatten. Les kommentaren her.