Ting skal også tolkast. Mi formulering i leserbrevet mitt om feminister i Aftenposten var denne: 1) "De ukorrekte som tør å si noe som feministene er uenige i, – som for eksempel Preben Z. Møller, blir møtt med forutsigbare korrigeringer, eller usaklig fordømming og personfokus, eventuelt hersketeknikkene som feminister selv har kjempet mot i mange år." Responsen frå feminist Anne Bitsch er denne: 2) " annebitsch @ anneviken Tjah, hva tror du selv om å lansere sine personlige venner som norsk kjønnsforsknings sannhetskjemper og løfte dem frem i media? (twitter)" Korleis greier Bitsch å tolke 1) til å bli 2)? Det fortel ein heil del om tilnærminga. Veien frå min omtale av Møller som ukorrekt, til Bitsch si tolkning til "kjønnsforskningens sannhetskjempere" er interssant. Dette illustrerer ein heil del. Dette illustrerer kva slags haldningar mange sit på, blant anna Bitsch. Og Bitsch liker å ta ondet ved roten. Difor har ho klinka til mot slikt før. Blant

Dette var vel meint som ein irettesettelse, eller noko, eg er usikker. Uansett. Anbefaler å lese mitt essay om Sogn og Fjordane i siste Syn og Segn, samt sjekke ut debatten om dette fagre fylket. Eg er sikker på at Georg Arnestad og andre lokale kulturpersoner vil meir enn gjerne hjelpe til med researchen ;) georgar Noko så nedlatande som M. Aurdal sin DB-kommentar om @ anneviken er det heldigvis lenge sidan eg har lese http://bit.ly/fFXSt . Stå på Anne! Takker, Georg. Sjølvsagt. Vi held sjølvsagt ambisjonane høge. Hald koken. Litt nedlatenhet frå den lette kanten kan eg leve med. Men kommentaren i dagens Dagbladet taler for seg. Platt og personfokusert. Eg svinger min debattpisk når det fell seg naturlig, og responsen pleier ikkje utebli. Hensikten min er fokus på interessante tema, og det funker. Debatt og offentlighet er viktig. Kvifor ikkje bruke dei til saker ein meiner er viktige? Der finst ingen gode grunner. Men diverre flyt mediene over av flate kommentatorer og flat journal