Vi har hørt det og hørt det og hørt det og hørt det. No skal vi altså høre det igjen Eg har no lese over hundre sider i boka Bråk av Marie Simonsen og Ingrunn Yssen som kom på Aschehoug forlag for eit lite knippe dagar sidan. Det virker som om forfattarane i så stor grad har historia med seg at dei ikkje ser verken notida eller notidas yngre kvinner. Bobletenking. Kven kan la vere å kalle seg feminist? For da får ein feministane på nakken med deira konspirasjonstankar, for ja, dei er visst sure, desse to damene. Igjen. Feministar blir ofte beskulda for å vere sure, og det er ein grunn til det. Det kan ha noko med tonen dei seier ting på å gjere. Eg forstår ikjke heilt kva slags verd Simonsen og Yssen lever i. Jo, dei er ELDRE . Dei har eit middelaldrande perspektiv, pluss pluss... Dei bekreftar eigne fordommar gjennom å gjennomgåande bruke dei to casa Julie og Ida frå BI sine synsvinklar på likestilling. Det heile er unyansert og svart kvitt. Gutar vil ikkje bli kalt femi fordi femi e