De møter debatt med en paranoid og skyggeredd feminisme som demoniserer. Ikke pådrivere. Jeg satt på kafé med noen venstremoderate venner og drøftet hvordan norske feminister møter debatt i det offentlige rom. Konklusjonen var ikke oppløftende. Heller enn å ta ledelse, møter feminister som oftest debatt med kjønnskorrekte korrigeringer. De er et vedheng. Ikke pådrivere. Feministers takhøyde er lav. Derfor utvikles ikke nye argumenter. Hva man kan mene og hva man ikke kan mene, skal man ha god oversikt over som feminist. Ellers blir man utdefinert. En må gå i takt for å passe inn, ikke tenke selv. Akseptere. Det er dogmatisme. En ideologisk en. Gå i takt. Skillelinjene i debatten går tilsynelatende ikke mellom hvem som har peiling og hvem som ikke har peiling. Den går mellom de som går i takt, og de som ikke går i takt til feministenes bongotromme. Går du ute av takt, må du regne med represalier. Du har de som følger programmet, og de ukorrekte. De ukorrekte som tør å si