Sauerasen Norsk kvit sau minner om at norsk landbruk vert industrialisert, og at det på denne måten fjernar seg frå naturen. Retorikken om industrisau er enkel å framføre: tidsriktig, trendy, økologisk og naturnær. Men ein gløymer den internasjonale konteksten, og som i aller høgaste grad er interessant å diskutere. Konsteksten er denne: mykje sau i Europa står inne heile året, dei går aldri ute på beite. Dette fører til heilt anna dyrevelferd enn den vi kan tilby utegåande sau her til lands. Den sterkt industrialiserte sauenæringa på New Zealand er brutal, og kjøtet er ikkje hovedfokus, men ulla, og ein amputerer blant anna haler, men denne internasjonale konteksten for norsk saueproduksjon uteblir frå debatten. Underlig, all den tid vi lever i eit globalt matmarked og burde forholde oss til dette. Rovdyr er ikkje ei sak vi kan debattere i Norge utan å sjå over grensene, men dessverre blir dette gjort. Kunnskapstilnærminga er smal og einspora, også politisk. Men rovdyr er ikkje det ei

det er berre å lese dagens defansive lesarbrev i Aftenposten signert Anne Bitsch der ho maktar å koke det heile ned til at eg i mitt leserbrev gjer meg til nyttig idiot for medienes ønske om debatt og konflikt på trykk. Dette er nok feil, Bitsch. Eg utnytter mediene til å spre mitt leserbrev og mine meininger, som ikkje berre er mine, men også mange andre sine. Eg utnytter mediene til å spre debatten, til å ta til ordet for noko eg meiner er viktig og relevant. Og responsen tyder på at dette fungerer svært godt. Eg lurer på kvifor du ikkje gjer det same? Media er mektig, eg bruker media. Media bruker sjølvsagt også meg, men slik er mediaverden, take it or leav it, og denne symbiosen har eg ingenting imot. Det eg derimot har noko imot, er at feministene som til no har vore ute, Bitsch og Aurdal, på henholdsvis leserbrev og kommentarplass, gjer det flaut å kalle seg feminist. Kven vil vel bli assosiert med slik defansiv retorikk? Responsen hittil tyder på at feminster er i ferd med å utd

Det finnes noen fagorienterte miljøer i Norge, der en tydeligvis ikke skal mene noe annet enn det rette som de riktige andre mener. Feminisme er et slikt tema/ område. Det er nesten med en viss skepsis en står på siden og ser på hvilke usakligheter AV møter når hun tør å riste dynetrekke ute i frisk bris. Hu hvor fjæra fyker. Her er det ikke særlig til takhøyde nei. Og det i det frie ords høyborg. Anne Vikens stemme er helt nødvendig i denne debatten. Den tjener som døråpner på et middelaldersk kyskhets belte i en debatt der en skulle tro det var det siste en trengte. En freelance journalist i Norge kan ikke unngå ulike stemmer. Hun og han må snakke med folk, Holde seg orienert og drikke kaffe med alle folk. Takk og pris for at det finnes noen som er villig til å røske opp i pottitåkeren og sette nypoteter. Slik det gjøres her. Stå på!!! Du trengs. (Denne kommentaren kom her på bloggen og den seier tings klart og enkelt.) Og eg svarer heretter kun kommentarer om feminisme som er signer