I Morgonbladet 23.mars svarer Runar Døving svarer på mitt leserbrev « Halal – gamal metode i ny kontekst ». Døving skriv at han forventar seg at Viken og hennar stand bidrar til å opplyse om de faktiske forhold i slakt (altså at halal foregår med bedøving i Norge), og ein kan lure på om Døving las mitt lesarbrev særleg godt då eg der nettopp nøye poengterte korleis hala foregår i Norge: med bedøving, akkurat som anna slakt. I tillegg tek eg opp problematikken knytt til ubedøva slakt med fokus på EU. Døving er også kritisk til at eg gjer halal utan bedøving relevant for Norge, og meiner at norsk offentligheit er feil adresse for debatt om ubedøva slakt. Dette er ein i beste fall rar slutning då Norge er del av eit internasjonalt marked, også for mat. Kjøt som er slakta utan bedøving i EU vert importert både til Norge og Sverige, land som ikkje tillet slakt utan bedøving. Debatten om ubedøva slakt angår den norske forbrukar. Også EU ønsker at dyr skal bedøvast før avliving. European...

Les mitt innlegg i dagens Morgenbladet på web Eller last ned artikkelen i PDF. Det er gått ut ei rekke fatwa som seier at bedøving før avliving er godkjent halal. Her kan du lese tolkningar av koranen , korleis profeten vil at dyr skal bli behandla. Det tviles på om profeten ville godkjent industrislakt eller meint at det var haram: HALAL: Our Holy Prophet(s)'s overwhelming concern for animal rights and their general welfare would certainly have condemned (La'ana) those who practice such methods (factory farming), in the same way as he condemned similar other cruelties in his days. He would have declared that there is no grace or blessing (Brakah) - neither in the consumption of such food nor in the profits from such trades... If animals have been subjected to cruelties in their breeding, transport, slaughter, or in their general welfare, meat from them is considered impure and unlawful to eat (Haram). The flesh of animals killed by cruel methods (Al-Muthiah) is car...

De møter debatt med en paranoid og skyggeredd feminisme som demoniserer. Ikke pådrivere. Jeg satt på kafé med noen venstremoderate venner og drøftet hvordan norske feminister møter debatt i det offentlige rom. Konklusjonen var ikke oppløftende. Heller enn å ta ledelse, møter feminister som oftest debatt med kjønnskorrekte korrigeringer. De er et vedheng. Ikke pådrivere. Feministers takhøyde er lav. Derfor utvikles ikke nye argumenter. Hva man kan mene og hva man ikke kan mene, skal man ha god oversikt over som feminist. Ellers blir man utdefinert. En må gå i takt for å passe inn, ikke tenke selv. Akseptere. Det er dogmatisme. En ideologisk en. Gå i takt. Skillelinjene i debatten går tilsynelatende ikke mellom hvem som har peiling og hvem som ikke har peiling. Den går mellom de som går i takt, og de som ikke går i takt til feministenes bongotromme. Går du ute av takt, må du regne med represalier. Du har de som følger programmet, og de ukorrekte. De ukorrekte som tør å si...

Med døden på jobb Trykt i Vårt Land som lesarbrev 5.februar 2012. Eg havna som veterinær i høst oppi det størte miltbrannsutbrotet i Sverige etter andre verdskrig. Dyr begynte å dø. Det vart slått krisealarm. Eg trakk på meg verneutstyr og masker, og gjekk inn mellom dei stinkande kadavera for å leite etter ukoagulert blod og mangel på likstivheit. Auger og tarm var hakka ut av ravnar, det rann blod. I blodet kan det finnast dødelege sporar. Eg kan sjølv bli sjuk. Det er uhyggelig og kan vere livsfarleg. På verdsbasis drep miltbrann eit ukjent antal menneske kvart år. I følge FN er 75 prosent av virus, bakterier, sopp som har dukka opp siste tiåret, sjukdomar som smittar mellom menneske og dyr. På verdsbasis drep desse eit ukjent antal millionar menneske kvart år. I landbruksmeldinga er det peikt på som viktig å styrke samarbeidet mellom veterinærar og humant helsepersonell. For å sikre human helse blir samarbeidet mellom dyrlegar og legar stadig viktigare. Miltbrann, eller B...