"Da jeg ble hodejeger, satt ofte kvinnelige direktører på kontoret mitt og sa at de var på feil hylle i livet. De misfornøyde karrierekvinnene kunne deles i to grupper. Det var de som egentlig ville jobbe med bistand eller noe annet humanitært, (...) og så var det de som ville jobbe med noe kreativt. " skriv Elin Ørjasæter i den nye boka si Det glade vanvidd som kom ut i mars. Eg har lese den, tenkt litt og prøver her å skrive noko smart etter at ein haug med andre bloggarar av store kaliber, blant anna Vox populi , har sagt sitt, så vi sparker i gang ein forvirra bloggpost om Ørjasæters bok. Det glade vanvidd er spekka med påståelige sanningar, humor og glimt frå eit liv i femte gir, eventuelt i fri utan bremer på. Slikt kan vi like. Like langt betre enn forkvakla indremisjonsnaboar som blir rysta over at du abonnerer på Klassekampen. Desse same naboane ville nok miste både vit og forstand om dei las Ørjasæters bok. Eventuelt ikkje. Ørjasæter prater litt til alle leira