Påfugler er rimelig harde sjekkere. Dei brisker seg skikkelig for damene. Her har definitivt gutta noko å lære. Men eg meiner ikkje at gutta skal begynne å vifte så hardt med stjerten at ein høyrer det skikkelig knake i fjøra. Det gjer nemlig påfuglen. Påfuglens framside. Påfuglens bakside. Dama får mykje merksemd, det trur eg ho liker. Ho stikker ikkje av men henger i nærheten. Det kan tyde på interesse. Han er rimelig god til å vise interesse, men han lar vere å feks knipe ho i ræva eller gjere andre banale ting alla "eg har sett deg før"-utsagn. Han driver heller ikkje å snakker ho i senk om kjedelige ting som bensinprisar. Dessuten kler han seg pent og driver ikkje å sender sms heile døgnet. NÅr det er på tide å ete, kutter han ut sjekkinga. Der møtte påfuglen ein rival. Sjå til høgre i biletet. Det er ein kyllingpåfugl som driver å prøver seg på dama i vinduskarmen. Dødsliten stjert. Den her påfuglungen er litt over eit halvt år gammal og kan ikkje matche sin far.

Vårens vakraste eventyr? Lam er ærlig talt ganske stygge og klissete når dei blir fødde, men det kjem seg etterkvart. Eg og Hundulf går tur i gamleveien. Eg las i Aftenposten idag at folk har svært stereotype oppfatningar av bygda som ein traust stad utanfor allfarveg der du iallefall ikkje kan bu om du er ung og innovativ. Dette er svært feil. Er det noko eg er imponert over, er det blant anna tiltakslysta i mi eiga heimbygd, Bygstad, der det både er fabelaktig natur og fabelaktig tiltakslyst. Her har vi Tønna, Åmot gard, Kårstad bruk, Vikingfjorden og Vikinglam og alt mellom himmel og jord. No skal vi til og med få skywalk ved fjorden. Grantre driv å veks i vei. Her er ekstremt masse skog over alt. Og eg for min del likar å sole meg i granskog. Blir det for varmt kan ein henge av seg gensarar og jakker på tre langs vegen så slepp ein dra på det. Her er nemleg svært bratt. Stubber i haugevis. I går las eg i Firda at dei driv å høgg 400 år gamle furuer på Sande . Dei var hogstklare