På min veg til Kirkenes går eg ombord på hurtigruta i Tromsø. Tromsø har stort, nytt glasbibliotek i fleire etasjar, ishavskatedral og rådhus der lysa blinkar i takt i lyshow oppover i etasjane når kvelden sig på. Tromsø har også eit livlig uteliv, og eg fekk ei detaljert innføring i byens nattklubbar av ei dørvakt eg møtte i mi jakt på fiskemat. Ombord i hurtigruta merka ganske snart at eg var ein av dei yngste ombord. Eg deltok med andre ord på verdas vakraste pensjonistreise, og etter kort tid sat eg linja opp framme på dekk blant ei lang rekke andektige pensjonistar. Sjå på dei små gardane, seier ein engelsk turist når vi er på veg ut frå Tromsø. Små gardar ligg nede i strandkanten under tett skog og bratte fjellsider. Bur her verkeleg folk? Og har dei veg? Ein heil flokk engelske turistar lener seg mot ruta i panoramasalongen og deltek aktivt i jakta på ein veg. Jo, sanneleg. Det ser ut som om det er ein veg der inne mellom trea, utbryt den eine. Resten av...

"How are you?» Det er Kelly, sjef for tolv krabbetrålarar under russisk kommando, som er på tråden. «Vi er i Oslo i kveld», seier han. «Vil du bli med ut og ete?» «Yes», seier eg og set meg på første trikk. Kelly er ingen trøytt Blinderntype. Han er ein real krabbefiskar med jobb på Barentshavet og hamn i Kirkenes. LÆRER SEG KNEP Første gong eg møtte Kelly, var i 2007 under ein fotoseanse med ordførarkandidat, og seinare ordførar i Sør-Varanger, Linda B. Randal (Ap) på kaia i Kirkenes. Kelly heisa meg ned i lasterommet på trålarane, viste fram krabbefabrikken og dei tronge lugarane, kjøkkenet og krabbeteinene som tårna seg opp på dekk. Året etter kom eg tilbake, og vi festa på Kirkenes-dagane saman med mannskapet. Igjen sat vi i dei tronge lugarane og drakk russisk te. «Men no sender russarane oss heim til USA», seier Kelly der vi sit benkja med kvit duk på Aker brygge eit halvt år seinare. «Russarane har lært seg knepa og kan fiske opp kongekrabbene sine sjølve. Dei treng o...

Torsdag ringte Kelly meg. Kelly er ein amerikansk kongekrabbefisker (kaptein på ein russisk krabbetrålar) som eg vart kjend med i Kirkenes i 2007 og traff att same stad i 2008. No var han i Oslo ein dag medan han og to andre kapteinar venta på flyet som skulle ta dei heim til jul i USA. Etter mange år med krabbefiske i Alaska, vart han sjef for tolv russiske krabbetrålarar. Båtane ligg til havn i Kirkenes store delar av året, her lossar dei og vaskar utstyr blant anna, og resten av året fiskar båtane etter krabber i Barentshavet. Investoren som eig båtane held til i St Petersburg, medan mannskapet på båtane er russarar. From DN bilder nordområdene Årsaka til at Kelly kom til Kirkenes/ Russland, er russarane si manglande erfaring med fiske etter kongekrabber. Krabben vart sett ut utanfor kysten av nordvest-Russland på sekstitalet og er no i ferd med å spre seg langs norskekysten. Den er dermed ein ganske ny ressurs for nordmenn og russarane, medan amerikanarane har langt historie med k...

så om det er nokon som vil ha den lange, usensurerte rapporten med metode og lange intervjuer frå start til slutt, samt samanstilling av materialet, kan de sende meg ein epost. Eposten min står på høgre side av denne bloggen her. Denne rapporten tenker eg er interessant historisk dokumentasjon, men ikkje minst også eit interessant dokument frå nord i vår samtid. Rapporten er ikkje fiks ferdig enno, men det begynner å nærme seg.

Bilder frå Honningsvåg i Nordkapp kommune. Nordkapp omtales i sak tre som trykkes onsdag 17.september 2008

■ Journalist Anne Viken har reist fire uker i norsk, svensk og finsk Barentsregion og stilt næringslivsledere og lokalpolitikere spørsmålet: Hvordan ser nordområdestrategien ut fra ditt lokale ståsted? ■ Reportasjereisen er finansiert av Nordisk Råds journaliststipend 2008. ■ I dag: Lokalpolitikere og lokalt næringsliv slakter regjeringens nordområdesatsing. ■ Tirsdag: Næringslivet ser mot Russland. ■ Onsdag: Lokalsamfunn i nord. ■ Torsdag: Finske Lappland lanserer sin nordområdestrategi.

Soon, I will publish my articles from the High North: Norway, Finland and Sweden. They are quite massive. The first will be published September 13., and the rest will follow. I will, in this blogg, get back to where you can read them, but I will not give you more details before the articles hit the news. So what is The High North like? Tourism or industry. Well, I would of course say industry, I like the business, but it is also a magnificent view up there. I love the outdoors, and while riding the bus from Kirkenes, Norway to Rovaniemi, Finland, I thought that I will go back some day, fishing and camping for a few weeks. I watch the DVD called Destination North which I got from Linda B Randal in Kirkenes, Norway. You can get religious from the beautiful sceneries. I also watch the DVD Success in the North, which I got from the Lapland Chamber of Commerce, Rovaniemi, Finland. You can get religious from the exciting industrial development in the Russian parts of the Barentsregion. But...

Så kva går eigentleg nordområdesatsinga til den rødgrøne regjeringa ut på? Soria Moria. Nordområdestrategien. Stortingsmelding nr. 30 Muligheter og utfordringer i nord. og kva kan ein tolke inn i strategien??

I do not read Russian, but I grew up in the western part of Norway, a very nationalromantic part of Norway, at least that is the image. It is a huge big difference between Sogn og Fjordane county and Kirkenes. Of course, but anyway. These pics are nice. Even bunad and Russian at the same poster! This can't be easy for the nationalromantic "Bunadselite" back home in Sunnfjord.

I like ART, and wherever I go I try to find some good arts. In Luleå I pretty much got astonished by this guy. Dan Lestander "Dreams and wishes". I am afraid I can not describe this. You have got to see and listen for yourself. Dan Lestander s art at Kulturens hus i Luleå, was just amazing. Here are two pictures from "Aom". Look at those to pictures. Imagine people coming up from the holes in the ice, slowly, lifting their head, leaning their head back and then singing aaaoooooom. I just can't describe it. Then they slowly sunk down in their hole and another person, man, woman or child, slowly came up, from another hole. It kept going on and on. You can see some more of Lestanders art at his webpage. Read about the exhibitions in Luleå here.

This trip, Anne covering The Barentsregion 2008, comes to an end. I am on the train from Sundsvall to Stockholm, and I can't tell you I look forward to going back to the same old streets of Oslo. Well, of course, Oslo is a nice city, and there are lots of nice people, but sometimes I am just gettin' fed up, and I am not sure if I am not still fed up with Oslo, the way I was before I went on this trip, and the trip before this one. Guess I'll find out soon, but tonight is Stockholm. Well. To sum up, this has been a really great trip, and I've met dozens of nice people on my way from Bodø to Umeå. In Oulu, Janne asked me: What is the main difference between Finnish people and Norwegians? The language, I replied. And I have never seen Norwegians drink a big glas of milk in the pizzahut after leaving the nightclubs, but I guess, that is not a bad habit, and I have no idea if this is something most Finnish folks do, or if it was just those guys I met who did it, and who know...

I was walking in the town of Oulu when I saw this sign. It's a good one, nice picture but hard words. Anyway, I get it . Then I saw this signs. I thaught maybe it ment: DON'T STEP ON THE GREEN STUFF, and kept walking on the roads, but I later was told this was the name of this place. Walking by the beautiful rivers, I saw this sign. It was a lot of mosquitos around, and since this sign was placed along the path, I thought maybe it ment something like WATCH OUT - KILLERFLIES, and stopped to think. Should I dare walking this deadly mosquito-walk? I did take the chance, I am still alive, and was later told Potnapekka is the name of a little train that runs along these small roads. It is also the name of some kind of flie.

I was walking in the streets of Oulu, Finland, when I met this man. He is made of stone and pretty big, I think he is some kind of famous, but I didn't get it. What is he famous for? Maybe someone can help me. At least, he didn't speak. I went on, trying to find something I could read. That was not easy, but I kind of got the idea that there were some books on the third floor. 3.kerros. I went by the lift to the third floor, and found a lot of newspapers. I still have no idea what happened to Madeleine that day. But then, I found a book in a language I understand, but about a babe I have no intentions to read about. I went back to the lift, down on the street and met some nice Finnish guys at the Jazzfestival. They really made my days. A city where you know no people, is a city without a soul. Now Oulu has a soul, a good one.

Jakta på russisk bissniss fortsetter. I Rovaniemi, julenisselandet. Eller, det vil sei finnane påstår nissen kjem herifrå. Eg skal ikkje nekte på det, eg ser bilder av den over alt, men eg rakk ikkje å dra og besøke han ved polarsirkelen som forøvrig passerte like utanfor byen. Eg hadde nemlig ein avtale med nokon andre som lagar store leiketøy som går raskt i snø. Då eg kom til byen, tok eg meg ein tur på Rovaniemi Art Museum. Der hadde dei ei samling toalett. Vi er kva vi et, stod det på veggen, og visstnok i stadig større grad jo eldre vi blir. Deretter, når kunst er kartlagt, er det på tide å kartlegge den fysiske byens omgivnader. Her er ein del vatn i Finland, og Rovaniemi er omgitt av store elver på dei fleste sider. Går du ca tre kilometer ut av byen, eg gjekk og gjekk medan alle andre sykla, finn du skogmuseet. Der traff eg ei dame som sydde vesker med bilete av elg på. Ho arbeider ved museet, men er naturvernar og fann sin eigen jobb ganske paradoksal. Her viser ho turistane ...

Buss frå Kirkenes til Ivalo. Eit av problema her i nord, er infrastrukturen , og det merka ein på vegen til Ivalo. Det var ekstremt humpete, humpidump og i full fart. Dermed vart det bråstopp då denne rakkaren, eller reinen som det heiter på godt norsk, fant på å stå midt i vegen. Det er veldig tundraaktig landskap her oppe. Den sibiriske taigaen starter i Sør-Varanger, i Pasvikdalen. Utrulig flott landskap. Eg forestiller meg at her bur troll og tusser, men det gjer det sikkert ikkje. De tusen sjøers land, absolutt, men fakta er at her er 187 888 sjøar (!!!) her. Det er utrulig vakkert. Finland har litt over fem millionar innbyggarar, og har ei befolkningstettheit på 17 personar per kvadratkilometer. Her i nord er det enda mindre, her er langt mellom husa, og dei husa som er, ligg spreidd. I sør av Finland er det 130 personar per kvadratkilometer, mot ti i nord. Her stansa bussen, ved Sevetin Baari, ein bar/kafe/butikk langt ute i ødemarka. Det minna meg faktisk litt om pubane langs...