Gå til hovedinnhold

Finland - Rovaniemi i Lappland

Jakta på russisk bissniss fortsetter. I Rovaniemi, julenisselandet. Eller, det vil sei finnane påstår nissen kjem herifrå. Eg skal ikkje nekte på det, eg ser bilder av den over alt, men eg rakk ikkje å dra og besøke han ved polarsirkelen som forøvrig passerte like utanfor byen. Eg hadde nemlig ein avtale med nokon andre som lagar store leiketøy som går raskt i snø.
Då eg kom til byen, tok eg meg ein tur på Rovaniemi Art Museum. Der hadde dei ei samling toalett. Vi er kva vi et, stod det på veggen, og visstnok i stadig større grad jo eldre vi blir.
Deretter, når kunst er kartlagt, er det på tide å kartlegge den fysiske byens omgivnader. Her er ein del vatn i Finland, og Rovaniemi er omgitt av store elver på dei fleste sider. Går du ca tre kilometer ut av byen, eg gjekk og gjekk medan alle andre sykla, finn du skogmuseet. Der traff eg ei dame som sydde vesker med bilete av elg på. Ho arbeider ved museet, men er naturvernar og fann sin eigen jobb ganske paradoksal. Her viser ho turistane Finlands lange skogindustrihistorie, medan ho eigentleg meiner skogen er dyras heim. På veskene sydde ho også samiske sjamansymboler, men aldri heile symbolet, for kven visste kva som kunne skje då?
I skogen måtte både hester og reinsdyr trekke, men reinsdyr trakk kun i nedoverbakke. I begynnelsen av skogshistoria fløtte finnene i finklede og med hatt, men etterkvart lærte dei seg å bruke praktiske klede.
Det er svært vakker natur i Lappland. Her skimtar ein Rovaniemi i horisonten.
Lappland har eit image av villmark, noko dei er ganske lei av, mange. Men på same tid marknadsfører ein fylket med, ja nettopp reinsdyr og villmark, så kva skal ein gjere for å endre imaget? Feks lage ein industri-DVD som ein viser fram. Det har også blitt gjort. Det ser nesten like vakker ut på film med heisekranser akompanjert av klassisk musikk, som det gjer med reinsdyr.
Eg vart lei av å gå, så eg leigde meg ein sykkel og sykla tur rundt byen. For det meste sykla eg opp og ned i skogen, og store deler av vegen midt i eit byggefelt, så eg er usikker på om dette er å anbefale. Uansett, om du bærer med deg sykkelen ned nokre skrentar, får du denne typen utsikt.
Her er sykkelen. Eg fekk til og med hjelm med. Og korg.
Ringer i vannet ... så vil nordområdene utvikle seg som ringer i vann, større og større økonomisk vekst?
Tja. Det kan sjå litt slik ut på snøskutersalget. Her er eg på skutertesting utanfor byen, på sand.
Martina, min faste matstasjon i Rovaniemi. Her kan ein gjere alt frå lese snøskuterbrosjyrer, til å drikke øl med finske bissnissfolks.
Skutermarkedet veks, ikkje berre i Europa.
Kvar ellers? No kan du lure.

Populære innlegg fra denne bloggen

Når den døde bestemora di spring etter deg på alle fire

Igår las eg den første barneboka eg har lese på lenge. Den handla om eit spøkelse, trudde eg, men det viste seg at det var eit romvesen. Det handla rett og slett om eit romvesen som sat fast i eit romskip nedi jorda under ei gran ute i skogen etter å ha krasja i ein skogbrann. Det vart heile tida hinta til at dette skumle sat fast, så eg tenkte det var ein vampyr som sat fast i ei kiste (Den vesle vampyren), eller eit lik eller noko som var levande begravd (murt inn i veggen). Så eg sat da å vente på ein vampyr, ein varulv eller eit realt spøkelse. Potensielt ein kjekk Twilight-type. Men no kjem det verste av alt (Eksorsisten). Vesenet tar knekken på bestemora medan jenta ser på. Bestemora slenger seg hit og dit i senga og blod renner og hovud sprekk. Og så kryp vesenet inn i den døde bestemora til hovedpersonen og får denne døde bestemorskroppen til å drive å springe etter hovedpersonen. Det er det verste eg har lese på lenge. Beinpiper og innmat og blod og springande døde bestemødre ...

Spelet om ØKO-maten, The øko-GAME: Marked - forbruker

Om spriket mellom PR og røyndom. (Med andre ord-artikkel publisert i Klassekampen 26.februar 2010) Bønder er og blir ei spesiell gruppe. Før var det høgstatus å vere storbønder. No er du er ein systematisk dyremishandlar, industriforbrukar av stakkars kyr og ellers ein trussel mot vår alles eksistens. Du tømmer dritt ut i atmosfæren, og driver oss alle lukt i undergangen. Før var det lågstatus å vere småbonde. Du hadde mindre makt, mindre pengar, sat gjerne på leigd jord og måtte sende alle sønene dine til USA om dei ville overleve. Du hadde så lite gras over vinteren at kyrne dine knapt klarte stå på beina når du slapp dei ut om våren, og du budde i eit lite hus fullt av ungar du streng tatt ikkje burde hatt meir enn halvparten av. No er det høgstatus å vere småbonde. Du er småskala og naturvennlig, lever gjerne på ein stad der ingen skulle tru at nokon kunne bu, og småskala kyr er innhylla i eit mytologisk teppe av grønt gras under spreke klauver. Dei har forgyl...

Faktafeil om eggproduksjon frå Matprat

Matprat påstår at levetid for høner er 70 veker. Dette er ein faktafeil. Deretter blir dei slakta og solgt som høns, skriv matprat. Dette er også ein faktafeil. Dei fleste høner blir gass  ihjel og etterpå brent.  Fakta er at verpehøner i industrielt verpehønshald blir slakta etter 70 veker. I naturen, eller om dei får sjansen, kan høner leve i opp mot ti år. Levetida er altså ganske mykje lenger enn matprats påståtte 70 veker. Slik Matprat framstiller det, kan det oppfattes som at høner blir slakta når deira levetid likevel er slutt. Dette er altså feil. Dei blir slakta lenge, lenge før. Verpehøner i industrielt fjørfehald har fått rugeeigenskapane sine bortavla. Dei kan altså ikkje formeire seg naturleg. Dei må rugast ut i rugemaskin. Høner i naturen ville lagt to tre fire kull med kyllingar per år, med rundt ti kyllingar i kvart. Det er ikkje naturleg for ei høne å verpe kvar dag, men gjennom avl har ein fått fram høner som verp seks egg i veka, og ein avlar...