Hei Anne. Jeg skulle gjerne slengt igjen noen kommentarer på bloggen din, men survinga, personfokuset og navlebeskueriet i kommentarfeltet fylte meg med avsmak. Derfor ble jeg veldig glad for å lese Andrè Gali og Olaug Nilssen sine innlegg i Aftenposten idag. Anne svarer: Ja, er vi ikkje alle;)

Anne Bitsch skriver på sin blogg: "Jeg har foreslått for både Møller og Viken å treffes for å finne ut hvor uenige vi i grunnen er, og skvære opp eventuelle misforståelser. Det har de så langt ikke takket ja til." Eg takker herved ja til ein kaffe, men lurer på kvifor Bitsch ikkje spurte meg om å drikke kaffe før ho la ut denne påstanden på nett? --- Eit anna innlegg som illustrerer den same måten å be om eit møte på: "Jeg vil dermed følge Bitsch' eksempel og invitere Viken til å komme på et av Kvinnegruppa Ottars åpne møter i høst, selv om jeg er litt redd for at det er større sjanse for at Viken føler seg for god til å komme oss i møte snarere enn motsatt..." Kilde Eg takker herved ja til å møte på dette møtet, men hadde satt pris på å bli spurt om eg har lyst til å komme før eg blir beskulda for å ikkje ville komme. Greit nok, eg er kul, men eg er ikkje overlegen. Lærdomen er: spør før du svarer på vegne av nokon. (Dialog er fint!!)

Mitt innlegg i Aftenposten, trykk på bildet og det blir stort og leselig. Svaret seier seg sjølv. Dagens hovedinnlegg i Aftenposten signert redaktør og kunstkritiker Andrè Gali seier det mange tenker. Forfatter Olaug Nilssens innlegg tar problemstilingen på kornet. Gali sitt innlegg. Nilssen sitt innlegg. Olaug Nilssen sitt lesarbrev er posta som kommentar under denne bloggposten. Kommentaren her er den lange versjonen av lesarbrevet. Det vil sei lenger enn den i avisa. God lesning