11. aug. 2009

Sjølsagt er eg med på ein kaffe

Anne Bitsch skriver på sin blogg: "Jeg har foreslått for både Møller og Viken å treffes for å finne ut hvor uenige vi i grunnen er, og skvære opp eventuelle misforståelser. Det har de så langt ikke takket ja til."

Eg takker herved ja til ein kaffe, men lurer på kvifor Bitsch ikkje spurte meg om å drikke kaffe før ho la ut denne påstanden på nett?

---

Eit anna innlegg som illustrerer den same måten å be om eit møte på:

"Jeg vil dermed følge Bitsch' eksempel og invitere Viken til å komme på et av Kvinnegruppa Ottars åpne møter i høst, selv om jeg er litt redd for at det er større sjanse for at Viken føler seg for god til å komme oss i møte snarere enn motsatt..." Kilde

Eg takker herved ja til å møte på dette møtet, men hadde satt pris på å bli spurt om eg har lyst til å komme før eg blir beskulda for å ikkje ville komme. Greit nok, eg er kul, men eg er ikkje overlegen.

Lærdomen er: spør før du svarer på vegne av nokon. (Dialog er fint!!)