Gå til hovedinnhold

Innlegg

Viser innlegg fra november 19, 2009

Tålmodighetens stein av Ariq Rahimi

Eg skal prøve meg på å omtale denne boka. Det er ikkje lett. På den eine sida interesserer denne boka meg ikkje så veldig. Eg ville gjerne bli ferdig med den og legge den vekk med ein gong eg begynte å lese den, og det er ikkje spesielt rettferdig for boka sin del. Dette endra seg etterkvart som eg begynte å like hovedpersonen, og etterkvart som hovedpersonen slutta å sitte med bønnekjede heile dagen men begynte å fortelle meg om sitt liv som kvinne i Afghanistan. For det er det denne boka handlar om: skam, vold, overgrep mot kvinner utført av menn og andre kvinner. Eg har før lese boka Sangati av Bama , og den gjorde eit sterkt inntrykk. Sangati las eg i Andhra Pradesh, India, på kveldstid i ein liten leilighet i ein landsby ein time frå Hyderabad etter å ha site ansikt til ansikt snakka med Dalit-kvinnene i ein annan landsby like før. Bama er Dalit. Handlinga utspelte seg på alle kantar og gjorde eit sterkt inntrykk. Vold mot kvinner var noko vi såg og hørte om gjennom personlige his

Bør norske forfattarar bør nøye seg med "å skrive nok ein roman om utsikten fra vinduet"?

Norske forfattere interesserer seg ikke for naturvitenskap. I en verden som holder på å krepere, er det deprimerende, meinte Gert Nygårdshaug i Klassekampen 17.november. Poeten Espen Stueland lurte på om norske forfattarar bør nøye seg med "å skrive nok ein roman om utsikten fra vinduet". Nygårdshaug sa vidare at "Jeg er skuffet over min generasjon av forfattere (...) som har henfalt til å skrive bøker om sin egen barndom, om mor og far og jeg vet ikke hva, sier Nygårdshaug, og peker på at tidligere generasjoner av forfattere i større grad har hatt tradisjon for å gå til vitenskapen for å finne stoff til bøkene sine. Norske forfattere skriver om egne skilsmisser. - Vi befinner oss i en selvsentrert overgangstid, mener forsker Nina Witoszek. Eg syns ikkje det er eit problem at Hoem og Wassmo skriv om oppvekst og barndom, far og mor og livet sitt. Årsak: det er interessante og relevante skildringar av levd liv og historie, ikkje minst. Det er ikkje akkurat slik at forfatt