Verdt å spørre er det: Ville denne «raringen», slik han karakteriserte seg selv, blitt ansatt ved Universitetet i Oslo i 2009, slik han ble det som den yngste norske professor i 1939? Kanskje ikke. Ville han snarere blitt betraktet som et potensielt arbeidsmiljøproblem på grunn av sine mange innfall og ukonvensjonelle påfunn? Kanskje. (Knut Olav Åmås). Las kommentaren om Arne Næss i Aftenposten. Eg kan ikkje sei meg anna enn einig.