8. aug. 2009

Eg forstår godt at folk ikkje vil kalle seg feminister

det er berre å lese dagens defansive lesarbrev i Aftenposten signert Anne Bitsch der ho maktar å koke det heile ned til at eg i mitt leserbrev gjer meg til nyttig idiot for medienes ønske om debatt og konflikt på trykk.

Dette er nok feil, Bitsch. Eg utnytter mediene til å spre mitt leserbrev og mine meininger, som ikkje berre er mine, men også mange andre sine. Eg utnytter mediene til å spre debatten, til å ta til ordet for noko eg meiner er viktig og relevant. Og responsen tyder på at dette fungerer svært godt. Eg lurer på kvifor du ikkje gjer det same?

Media er mektig, eg bruker media. Media bruker sjølvsagt også meg, men slik er mediaverden, take it or leav it, og denne symbiosen har eg ingenting imot. Det eg derimot har noko imot, er at feministene som til no har vore ute, Bitsch og Aurdal, på henholdsvis leserbrev og kommentarplass, gjer det flaut å kalle seg feminist. Kven vil vel bli assosiert med slik defansiv retorikk? Responsen hittil tyder på at feminster er i ferd med å utdefinere seg sjølv som anna enn ord på papir. Ja til offensiv debatt.

(Og eg svarer heretter kun kommentarer om feminisme som er signert fullt navn. Resten blir selektivt lest og besvart. Og dei som venter på min analyse eller kva eg skal kalle det, må nok vente til den er skriven. Eg vil gjerne sjå responsen sjølv før eg skriver meir i trykte medier. I mellomtida skriver eg på bloggen.)