Sjå debatten på I kveld på NRK2 her.
Lars Helle. Etikkredaktør, Dagbladet.
Ole Erik Amlid. Nyhetsredaktør, Aftenposten.
Elisabeth Staksrud. Medieforsker. Anne Viken, bloggar
1. Kva tenkte du då du såg framsida? (Se hvor syk han er!)
- Er det mulig? Eit nytt lågmål.
- Det handler om presentasjonen og korleis bildene blei brukt.
- Etikken.
- Moland kan ikkje svare for seg. Får ikkje svare for seg. Å bruke andres psykiske problemer slik for å selge aviser, er kvalmt på tross av at ein snakkar om at det å skrive om saken er å ivareta hans rettssikkerhet. Saken var ute igår, idag er den kun salgsplaktat og ikkje verken nyhet eller rettssikring all den tid denne funksjonen gjekk ut igår.
- Nyhetsverdien: både bildene, saken og videoen var over alt i går. Enkelt framsidestoff, uambisiøst.
- Alle som såg framsida i dag skjønte at den var over streken. Kvifor skjønte ikkje DB det sjøl?
- Korleis er det mulig å gå sånn på trynet? Dette er ikkje første gongen: mangel på folk, mangel på rutiner? Det sviktar på eit eller anna nivå. Kvar ligg svikten, spør vi oss.
-
2. Hva er det som provoserer deg?
- Lavmålet dei tillet seg. Overgrep? Det er pressa oppgave å beskytte enkeltmenneske mot overgrep, ikkje utsette dei for det.
- VVP: Den enkelte redaktør og medarbeider har ansvar for å kjenne pressens etiske normer og plikter å legge disse til grunn for sin virksomhet. Presseetikken gjelder fra innsamling til presentasjon av det journalistiske materialet.
- Men DB tillet seg gang på gang gjere dårlige vurderingar. Det er jo berre å beklage. Det blir for enkelt. Raust å beklage men det er ikkje nok. Dei må også følge opp.
- Mangel på respekt for den omtalte.
- Mangel på respekt for lesaren.
- Mangelen på journalistiske og mediale ambisjonar.
- Ei fri og uavhengig presse er eit grunnelement i eit demokrati, men ei presse som går amok uten etiske tøylar og utan respekt for mennesker, kan vere farlig, trussel mot rettssikkerheten. Kva skal vi med ei slik presse etter? Kva behov fyller den?
Salgstal: Dagbladet har i lang tid forsøkt å kompansere for dei bratt fallande salgstala (- 18 400 første halvår) sine med å vere såkalt dristige på framsida. Det fører med jevne mellomrom til at dei går på usmaklige eller presseetiske bommertar.
Undergrev marknadsgrunnlag. Framstår som useriøse. DB blir vanskelig å ta på alvor.
3. Men de har beklaga teksten – hvis ikke teksten hadde vært der, synes du det hadde vært greit da?
- Nei. Poenget med framsida er å selge aviser. Kommersiell salgsplakat.
4. Hvor burde grensa gå, synes du?
- Svært vanskelig spørsmål all den tid grensa vil vere konstant bevegelig i tråd med samfunns- og medieutviklinga. Todeling av pressa og publikum: populistisk trash vs nisje/kvalitet.
1. Kva tenkte du då du såg framsida? (Se hvor syk han er!)
- Er det mulig? Eit nytt lågmål.
- Det handler om presentasjonen og korleis bildene blei brukt.
- Etikken.
- Moland kan ikkje svare for seg. Får ikkje svare for seg. Å bruke andres psykiske problemer slik for å selge aviser, er kvalmt på tross av at ein snakkar om at det å skrive om saken er å ivareta hans rettssikkerhet. Saken var ute igår, idag er den kun salgsplaktat og ikkje verken nyhet eller rettssikring all den tid denne funksjonen gjekk ut igår.
- Nyhetsverdien: både bildene, saken og videoen var over alt i går. Enkelt framsidestoff, uambisiøst.
- Alle som såg framsida i dag skjønte at den var over streken. Kvifor skjønte ikkje DB det sjøl?
- Korleis er det mulig å gå sånn på trynet? Dette er ikkje første gongen: mangel på folk, mangel på rutiner? Det sviktar på eit eller anna nivå. Kvar ligg svikten, spør vi oss.
-
2. Hva er det som provoserer deg?
- Lavmålet dei tillet seg. Overgrep? Det er pressa oppgave å beskytte enkeltmenneske mot overgrep, ikkje utsette dei for det.
- VVP: Den enkelte redaktør og medarbeider har ansvar for å kjenne pressens etiske normer og plikter å legge disse til grunn for sin virksomhet. Presseetikken gjelder fra innsamling til presentasjon av det journalistiske materialet.
- Men DB tillet seg gang på gang gjere dårlige vurderingar. Det er jo berre å beklage. Det blir for enkelt. Raust å beklage men det er ikkje nok. Dei må også følge opp.
- Mangel på respekt for den omtalte.
- Mangel på respekt for lesaren.
- Mangelen på journalistiske og mediale ambisjonar.
- Ei fri og uavhengig presse er eit grunnelement i eit demokrati, men ei presse som går amok uten etiske tøylar og utan respekt for mennesker, kan vere farlig, trussel mot rettssikkerheten. Kva skal vi med ei slik presse etter? Kva behov fyller den?
Salgstal: Dagbladet har i lang tid forsøkt å kompansere for dei bratt fallande salgstala (- 18 400 første halvår) sine med å vere såkalt dristige på framsida. Det fører med jevne mellomrom til at dei går på usmaklige eller presseetiske bommertar.
Undergrev marknadsgrunnlag. Framstår som useriøse. DB blir vanskelig å ta på alvor.
3. Men de har beklaga teksten – hvis ikke teksten hadde vært der, synes du det hadde vært greit da?
- Nei. Poenget med framsida er å selge aviser. Kommersiell salgsplakat.
4. Hvor burde grensa gå, synes du?
- Svært vanskelig spørsmål all den tid grensa vil vere konstant bevegelig i tråd med samfunns- og medieutviklinga. Todeling av pressa og publikum: populistisk trash vs nisje/kvalitet.