Gå til hovedinnhold

Debatt om Moland-framsida på I kveld på NRK2 idag

Sjå debatten på I kveld på NRK2 her.

  • Lars Helle. Etikkredaktør, Dagbladet.
  • Ole Erik Amlid. Nyhetsredaktør, Aftenposten.
  • Elisabeth Staksrud. Medieforsker.
  • Anne Viken, bloggar


  • 1. Kva tenkte du då du såg framsida?
    (Se hvor syk han er!)

    - Er det mulig? Eit nytt lågmål.

    - Det handler om presentasjonen og korleis bildene blei brukt.

    - Etikken.

    - Moland kan ikkje svare for seg. Får ikkje svare for seg. Å bruke andres psykiske problemer slik for å selge aviser, er kvalmt på tross av at ein snakkar om at det å skrive om saken er å ivareta hans rettssikkerhet. Saken var ute igår, idag er den kun salgsplaktat og ikkje verken nyhet eller rettssikring all den tid denne funksjonen gjekk ut igår.

    - Nyhetsverdien: både bildene, saken og videoen var over alt i går. Enkelt framsidestoff, uambisiøst.

    - Alle som såg framsida i dag skjønte at den var over streken. Kvifor skjønte ikkje DB det sjøl?

    - Korleis er det mulig å gå sånn på trynet? Dette er ikkje første gongen: mangel på folk, mangel på rutiner? Det sviktar på eit eller anna nivå. Kvar ligg svikten, spør vi oss.

    -

    2. Hva er det som provoserer deg?

    - Lavmålet dei tillet seg. Overgrep? Det er pressa oppgave å beskytte enkeltmenneske mot overgrep, ikkje utsette dei for det.

    - VVP: Den enkelte redaktør og medarbeider har ansvar for å kjenne pressens etiske normer og plikter å legge disse til grunn for sin virksomhet. Presseetikken gjelder fra innsamling til presentasjon av det journalistiske materialet.

    - Men DB tillet seg gang på gang gjere dårlige vurderingar. Det er jo berre å beklage. Det blir for enkelt. Raust å beklage men det er ikkje nok. Dei må også følge opp.

    - Mangel på respekt for den omtalte.

    - Mangel på respekt for lesaren.

    - Mangelen på journalistiske og mediale ambisjonar.

    - Ei fri og uavhengig presse er eit grunnelement i eit demokrati, men ei presse som går amok uten etiske tøylar og utan respekt for mennesker, kan vere farlig, trussel mot rettssikkerheten. Kva skal vi med ei slik presse etter? Kva behov fyller den?

    Salgstal: Dagbladet har i lang tid forsøkt å kompansere for dei bratt fallande salgstala (- 18 400 første halvår) sine med å vere såkalt dristige på framsida. Det fører med jevne mellomrom til at dei går på usmaklige eller presseetiske bommertar.

    Undergrev marknadsgrunnlag. Framstår som useriøse. DB blir vanskelig å ta på alvor.

    3. Men de har beklaga teksten – hvis ikke teksten hadde vært der, synes du det hadde vært greit da?

    - Nei. Poenget med framsida er å selge aviser. Kommersiell salgsplakat.

    4. Hvor burde grensa gå, synes du?

    - Svært vanskelig spørsmål all den tid grensa vil vere konstant bevegelig i tråd med samfunns- og medieutviklinga. Todeling av pressa og publikum: populistisk trash vs nisje/kvalitet.

    Populære innlegg fra denne bloggen

    Når den døde bestemora di spring etter deg på alle fire

    Igår las eg den første barneboka eg har lese på lenge. Den handla om eit spøkelse, trudde eg, men det viste seg at det var eit romvesen. Det handla rett og slett om eit romvesen som sat fast i eit romskip nedi jorda under ei gran ute i skogen etter å ha krasja i ein skogbrann. Det vart heile tida hinta til at dette skumle sat fast, så eg tenkte det var ein vampyr som sat fast i ei kiste (Den vesle vampyren), eller eit lik eller noko som var levande begravd (murt inn i veggen). Så eg sat da å vente på ein vampyr, ein varulv eller eit realt spøkelse. Potensielt ein kjekk Twilight-type. Men no kjem det verste av alt (Eksorsisten). Vesenet tar knekken på bestemora medan jenta ser på. Bestemora slenger seg hit og dit i senga og blod renner og hovud sprekk. Og så kryp vesenet inn i den døde bestemora til hovedpersonen og får denne døde bestemorskroppen til å drive å springe etter hovedpersonen. Det er det verste eg har lese på lenge. Beinpiper og innmat og blod og springande døde bestemødre ...

    Difor blir eg ikkje bonde Vil du ha billeg mat, skal du få det, men det blir frå andre enn meg.

    No skal eg fortelle om kvifor eg ikkje vil bli bonde. Først av alt. Eg vil ha eit verdig liv som menneske.   Eg vil ikkje leve under fattigdomsgrensa. Eg ønsker ikkje å bli utsett for systematisk sosial dumping år etter år. Eg har ikkje lyst til å måtte sei nei takk til den levestandarden som gjennomsnittsmennesket i Norge kan omgi seg med. Eg har ikkje lyst til å bruke mi tid, og mine krefter, på å produsere mat for så å bli uthengt som ein snyltar. Eg gidder ikkje. Vil du ha billeg mat, skal du få det, men det blir frå andre enn meg. Eg vil ha gourmet. Trykt i Aftenposten som kronikk der den sette klikkerrekord. DEL! Gjennomsnittelig arbeidsinntekt pr. årsverk i jordbruket er 140 000 kroner. Arvar gard Det finst eit alternativ for meg. Garden eg arvar har gjennomsnittsstørrelsen. Eg kan vere deltidsbonde. Då må eg ha ein anna jobb ved sida av. Med dobbelt arbeid vil eg kome opp i anstendig lønn. Men eg vil ikkje vere dobbeltarbeidande. Det slit på familie og s...

    Med døden på jobb. Farlege dyresjukdommar, dramatiske følger.

      I følge FN er 75 prosent av patogenene (virus, bakterier, sopp) som har dukka opp siste tiåret, zoonosar, altså sjukdomar som smittar mellom dyr og menneske. Eg havna som veterinær høsten 2011 oppi det størte miltbrannsutbrotet i Sverige etter andre verdskrig. Miltbrann, eller Anthrax, er ein zoonose, det vil sei ein sjukdom som smittar frå dyr til menneske. Eg trakk på meg verneutstyr og masker, og gjekk inn mellom stinkande kadaver for å leite etter ukoagulert blod og mangel på likstivheit, to av kjenneteikna ved miltbrannsdaude dyr. Aguer og tarm er hakka ut av ravnar, det renn blod. I blodet kan det finnast dødelege sporar. Eg kan sjølv bli sjuk. Det er uhyggelig og kan faktisk vere livsfarleg.  Les om miltbrann i Norge. Under ein sermoni i Roma erklærte FN Rinderpest, eller kvegpest, som offisielt utrydda.   Kvegpest spreidde seg med kveg som vart frakta med militæret og via handel med levande dyr. Den industrielle revolusjonen med oppfinninga a...