Då må vi ofte ut av landet, til USA. Eg slenger ofte blikket over dammen når gode bøker skal hankast inn. Siste forsøket er Det vi elsket av Siri Hustvedt. Eg kan ikkje enda sei om eg liker denne boka, den er litt seig i starten, men skal gi den ein del sider til før eg kastar den mentale terningen. Dessutan er det ofte i denne boka slik at eg må lese opp att sider for å få med meg kva som skjer, eller kven vi snakkar om no, eller kven som er kven og korleis og kvifor, og det liker eg ikkje så godt. Er sjeldan eg opplever dette ellers. Litt forvirring kan ein tåle i starten, som i Anna Karenina, men Anna Karenina er i ein heilt annan liga. Det har eg alt slått fast. Så tar vi det derfra.
No skal eg fortelle om kvifor eg ikkje vil bli bonde. Først av alt. Eg vil ha eit verdig liv som menneske. Eg vil ikkje leve under fattigdomsgrensa. Eg ønsker ikkje å bli utsett for systematisk sosial dumping år etter år. Eg har ikkje lyst til å måtte sei nei takk til den levestandarden som gjennomsnittsmennesket i Norge kan omgi seg med. Eg har ikkje lyst til å bruke mi tid, og mine krefter, på å produsere mat for så å bli uthengt som ein snyltar. Eg gidder ikkje. Vil du ha billeg mat, skal du få det, men det blir frå andre enn meg. Eg vil ha gourmet. Trykt i Aftenposten som kronikk der den sette klikkerrekord. DEL! Gjennomsnittelig arbeidsinntekt pr. årsverk i jordbruket er 140 000 kroner. Arvar gard Det finst eit alternativ for meg. Garden eg arvar har gjennomsnittsstørrelsen. Eg kan vere deltidsbonde. Då må eg ha ein anna jobb ved sida av. Med dobbelt arbeid vil eg kome opp i anstendig lønn. Men eg vil ikkje vere dobbeltarbeidande. Det slit på familie og s...