Gå til hovedinnhold

Lokalavisstoff, miljøkatt et agurk.

Foto: Arne Stubhaug, Firda (bildet er henta her.

I dag les eg som vanlig regionalavisa Firda frå Sunnfjord sidan eg er sunnfjording. Saka eg bit meg merke i på Firdas sider i dag er denne: Katten Raptus et berre frukt og grønt. Her er ein tilhøyrande biletserie av katten.

Denne kattesaka er via tre sider inni papiravisa under tema Energi og Miljø. Eg lurer virkelig på kva ein agurketande katt har å gjere under tema Energi og Miljø. Bør miljøvennlige kattar ete agurkar? Overskrifta på saka var til alt overmål: Miljøkatten. Eg må innrømme eg trakk ganske godt på smilebandet. Miljøkatt??

I saka står det mellom anna (eg siterer direkte): "Gløymer Astrid å servere den miljøbevisste kattemannen grøntfôret, så tek han saka i eigne potar, hoppar på bordet og hentar maten sjølv. Det er ikkje få gonger dei har funne tomatar med merke etter tennene hans."

Kva er dette slags sak? Er det a) ein slags miljøspøk? b) lett feature med ironisk miljøvri? c) misforstått og latterliggjerande miljøjournalistikk?? Tja. Eg vel å sjå på det som ein vittig feature, men må ærlig talt sei at å blande miljøperspektivet inn i ein katt som heilt klart under- og feilernærer seg sjølv på grønsaker av årsaker eg ikkje kan tenke meg til, er litt snodig. Eg vil slå eit slag for å heller lage ei artig sak om vegetarkatta som går på plommeslang. Miljøsaker har vi nok av. Vegetarkatter er ein kuriositet.


Den neste saka eg les er at Kong Harald kjem ikkje til å vere i Stryn under NM i skiskyting. Er dette ei nyhendesak? Det er ei konstantering av fakta. Kongen takkar vel nei til mange titals invitasjonar om dagen. Ergo er dette ei nyheit? Nyheiter er jo det som overraskar, og som omhandlar det nye, eller det uventa. At kongen ikkje kjem til Stryn, er verken uventa eller spesielt nytt. Det er utelatande ei konstatering.

Populære innlegg fra denne bloggen

Difor blir eg ikkje bonde Vil du ha billeg mat, skal du få det, men det blir frå andre enn meg.

No skal eg fortelle om kvifor eg ikkje vil bli bonde. Først av alt. Eg vil ha eit verdig liv som menneske.   Eg vil ikkje leve under fattigdomsgrensa. Eg ønsker ikkje å bli utsett for systematisk sosial dumping år etter år. Eg har ikkje lyst til å måtte sei nei takk til den levestandarden som gjennomsnittsmennesket i Norge kan omgi seg med. Eg har ikkje lyst til å bruke mi tid, og mine krefter, på å produsere mat for så å bli uthengt som ein snyltar. Eg gidder ikkje. Vil du ha billeg mat, skal du få det, men det blir frå andre enn meg. Eg vil ha gourmet. Trykt i Aftenposten som kronikk der den sette klikkerrekord. DEL! Gjennomsnittelig arbeidsinntekt pr. årsverk i jordbruket er 140 000 kroner. Arvar gard Det finst eit alternativ for meg. Garden eg arvar har gjennomsnittsstørrelsen. Eg kan vere deltidsbonde. Då må eg ha ein anna jobb ved sida av. Med dobbelt arbeid vil eg kome opp i anstendig lønn. Men eg vil ikkje vere dobbeltarbeidande. Det slit på familie og s...

Med døden på jobb. Farlege dyresjukdommar, dramatiske følger.

  I følge FN er 75 prosent av patogenene (virus, bakterier, sopp) som har dukka opp siste tiåret, zoonosar, altså sjukdomar som smittar mellom dyr og menneske. Eg havna som veterinær høsten 2011 oppi det størte miltbrannsutbrotet i Sverige etter andre verdskrig. Miltbrann, eller Anthrax, er ein zoonose, det vil sei ein sjukdom som smittar frå dyr til menneske. Eg trakk på meg verneutstyr og masker, og gjekk inn mellom stinkande kadaver for å leite etter ukoagulert blod og mangel på likstivheit, to av kjenneteikna ved miltbrannsdaude dyr. Aguer og tarm er hakka ut av ravnar, det renn blod. I blodet kan det finnast dødelege sporar. Eg kan sjølv bli sjuk. Det er uhyggelig og kan faktisk vere livsfarleg.  Les om miltbrann i Norge. Under ein sermoni i Roma erklærte FN Rinderpest, eller kvegpest, som offisielt utrydda.   Kvegpest spreidde seg med kveg som vart frakta med militæret og via handel med levande dyr. Den industrielle revolusjonen med oppfinninga a...

My Fair Lady goes heidundrande bygdesatire

Tirsdag 26.februar såg eg prøveforestillinga på My Fair Lady goes Sogn og Fjordane ved SoF teater i Førde. Framfor ein ganske full sal, køyrde teateret eit heidundrande show frå start til slutt. Det starta ganske irriterande med at sjølvrettferdige bygdefolk lot seg provosere av Lise frå Frogner som kom til Framdalen etter at far hennar hadde gått konkurs. I Framdalen møtte ho dei klassiske haldingane som ein møter når ein kjem til enkelte grender som innflyttar. Her i bygda har vi det vi brukar å ha, og spør du etter noko anna, så er du galen. Spør du etter ein avansert vin? Nei du, her har vi kvitvin på kartong! Sånn omtrent. Her gjer vi slik, og om du meiner noko anna, så har du å tilpasse deg. Det var svært treffande. Faren og Lise ved Lises ankomst. Foto Olav Reiakvam Far til Lise mellom bonden og Lommeheim på kroa. Foto: Olav Reiakvam Lise på si side meinte Framdalen var ein regnfylt stad med lite å sjå på, samt tusenvis av mil til folk. Hard overgang ...