Gå til hovedinnhold

Eg vil vere naken i avisa - kvinnedagen 2008

Dette er eit kåseri sendt på direkten i radiorakel FM 99,3 på kvinnedagen 2008 i radiorakels litteraturprogram Fabulatoriet som sendes direkte kvar onsdag mellom 16 og 17.

Eg er feminist. Trur eg sjøl i alle fall. Av og til lurer eg litt. Eg vil for eksempel gjerne stille opp naken på framsida av klassekampen, men når ikkje ein gong simone de bever kan gjere det utan å skape sjokkbølger og rasande debatt innover i det feministiske miljøet, så kan vel ikkje eg gjere det heller. Lat oss legge lista med ein gong. Eg føler meg undertrykt. Av feministane.

Problemstillingen er altså denne: aller helst ville eg kaste kleda på framsida av nærmaste avis, men dette strider mot all feministisk tankegang. Eller finnast det argumenter i feminismen som seier at ja, kast kleda, vis puppa, spre beina og blott deg i dagspressa?

For å finne argumenter drog eg å skaffa eit urepresentativt utvalg meir eller mindre feministiske bøker. Det er jo trass alt snart kvinnedag og eg føler for å lette på skjørteet.

Men først av alt. Kvifor vil eg ha nakne naturlige kvinner i dagspressa?

Per i dag er det berre FHM og Vi menn blant dags- og vekebladpressa som trykker nakenbilder av kvinner. I tillegg trykker Dagbladet og VG med jevne mellomrom bilder av naken kropp men då ofte som ein illustrasjon på sexspalter, eller sånn for du diggere orgasme-saker. Kvinnekroppen knyttes nesten utelatande til sex. Det er dette eg vil endre. Min kropp kan brukes til ein heil del andre ting enn sex, feks studere russisk. Ingen trykker kvinner slik kvinner er, og om nokon gjer det, blir det ramaskrik. Eg har close to perfect figur.

For å finne argumenter, sette meg til å lese litteratur om kvinner, av kvinner, for kvinner. Den første boka i leksjonen ”lære meg sjølv å argumenter for kvifor eg vil være naken på framsida av kvar einaste avis i heile landet”, var Janne Haaland Matlarys bok PÅ kvinners premisser.

IMG_1581

Matlary vart, som kjent, stempla som den o store mørkekvinnen av dåverande politikk- og debattredaktør i Fett Martine Aurdal ved lanseringa av Fett i 2004. Matlyar har, meg bekjent., aldri posert naken på framsida av offentlige publikasjonar, men uansett. Matlary er ein relevant samfunnsdebattant, lik det eller ei, og i boka si spør professoren: Kva er kvinners viktigaste utfordringar i dag? Er det seksuelt overførbare sjukdommar? Er det eit liberalt sexliv? Er det lønn? Utdanning? Barneoppdragelse?

Tja.

For meg som single ung kvinne med høgare utdannelse og lett for å få orgasme, er dette eit enkelt spørsmål. Det er dei seksuelt overførbare sjukdomane. Er det ikkje sopp, så er det clamydia, og har du uflaks får du HIV. Matlary gjer heilt rett når ho i boka si viser til at deltakere på Beijing-konferansen i 95, beskreiv menn som en hindring for kvinners framgang. Jævla mannfolk. Er det ikkje det eine, er det det andre, og er ein ein mann bra i senga, kan du vere sikker på at han har clamydia.

Eg etterlyser ei feministisk bok i sjekking. Korleis sjekkar ein feminist? ”Hei, kor fint palestinaskjerf du har, eventuelt berre heilt vanlig eller frekk og dirty?”

Men sjekker eg menn, kan eg risikere å bli gift og undertrykt. Eg kan miste jobben om eg får unger, eg kan risikere å måtte tilbringe årevis på rygg og eg blir kun avbilda naken i manneblad. Det er kort sagt grusomt, og snart er det kvinnedagen. Eg vil publiseres i Dagsavisen.

Men tilbake til professor Matlary. Boka hennar har som grunnleggande prinsipp at menn og kvinner er ulike frå naturen si side. Ho skriv blant anna dette: (og det at eg har lese boka hennar betyr ikkje at eg er einig med ho). Direkte sitater frå boka På kvinners premisser av Janne Haaland Matlary:

s.11: Kvinner trenger mer enn likestilling for å bli likestilt fordi kvinner og menn er veldig forskjellige, både biologisk og på andre måter.

s.17: Det gode liv for en kvinne i vårt moderne vestlige samfunn berører tre atmosfærer: familie, arbeidsliv og politikk.

s.18: Kvinner i dagens vestlige samfunn er ofte usikre på sin femininitet. De har trodd de ville bli mektige og frigjorte ved å imitere menn.

s.26: Istedenfor å sette fokus på hva en kvinne virkelig er, har feminismen ofte hatt et aggressivt menneskesyn der de to kjønnene er opptatt av maktkamp.

s.70: Mødre vet hvor eksisensielt viktig det er å være mor.

s.71: Utviklingen går mot fullstendig nihilisme når det gjelder sex. Resultatet er en fri markedsmentalitet som gjør verdier til varer som kan kjøpes og selges.

s.74: En måte å ta fra mor retten til å realisere morsrollen, er ganske enkelt å tvinge kvinner ut i arbeidslivet.

Er mor viktigare enn far? Spør matlary i boka si, og svarar ja. Ho snakkar vidare om den primitive 70-tallsfeminismen som ho meinar ødela mykje når det gjeld respekt og status ved det å vere mor. Matlary meinar mor av feministane blei stempla som ei passiv, heimeverande kvinne som var dum nok til å få mange barn.

IMG_1584

Ei anna bok eg har lese i mi jakt på argumenter for kvifor eg skal bli avbilda naken på framsida av Dagsavisen, er Råtekst. Råtekst er ei samling tekstar av unge norske kvinner som kom ut i 1999. her listar unge kvinner opp argumenter for kvifor dei er feministar. Her finn ein ein del personlige historier, samt ein del slagordaktige formuleringar som kan skrivast ned i ei notatbok du kan ta fram når mørke tankar trenger seg på. For eksempel denne:

”Når du gjer noko du sjølv vil, sjølv om du egentlig ikjke er tøff nok, vil du aldri bytte med dei som ikkje tok sjansen.” Det slagordet her klarer eg ikkje å tolke.

Argument lese frå bok følger på bildene under:

IMG_1580

IMG_1579

Ei anna samling tekstar av unge feministar, finn du i svenske Fittstim som også kom i 1999. her er blant anna Stephen King sitert: Sometimes being a bitch is the only thing a woman has to hold on to. Eit anna fint sitat her er You can’t win them all- alle kan ikjke elske deg. Ellers er boka mykje lik Råtekst, og eg må vel egentlig innrømme, at sjølv om dette er ganske koselige bøker, så er dei litt kjedelige. Litt i sjanger alla den liksom revolusjonerande boka Rosa Prosa som kom på kvinnedagen for to år sidan.

IMG_1576

Eg anbefaler med andre ord ikkje feministiske tekstsamlingar. Då er det faktisk meir interessant å lese Matlary. Ho provoserer i det minste når ho skriv at menn frå naturens side er meir aggressive enn kvinner. Er menn virkelig det? Det er absolutt verdt å vite kva desse kristenkonservative kvinnene meinar. Konservative vindar bles over Europa og da kan det absolutt relevant å vite kva som er grunnlaget for deira retorikk dersom vi skal battle dei i kampen for kvinners rettar. I tillegg må dei jo lese Simone som er min altoverskuggande favorittfeminist.

Hm, men tilbake til mi opprinnelige problemstilling. Eg fant faktisk ikkje ut korvidt eg kan finne argumenter for at eg må stille opp naken på framsida av Dagsavisen og Klassekampen. Mitt beste argument er det eg hadde frå før, og det er at kroppen min er kjempenaturlig. I mellomtida får eg prøve å kapre meg ein mann (woohaaaa).

Populære innlegg fra denne bloggen

Faktafeil om eggproduksjon frå Matprat

Matprat påstår at levetid for høner er 70 veker. Dette er ein faktafeil. Deretter blir dei slakta og solgt som høns, skriv matprat. Dette er også ein faktafeil. Dei fleste høner blir gass  ihjel og etterpå brent.  Fakta er at verpehøner i industrielt verpehønshald blir slakta etter 70 veker. I naturen, eller om dei får sjansen, kan høner leve i opp mot ti år. Levetida er altså ganske mykje lenger enn matprats påståtte 70 veker. Slik Matprat framstiller det, kan det oppfattes som at høner blir slakta når deira levetid likevel er slutt. Dette er altså feil. Dei blir slakta lenge, lenge før. Verpehøner i industrielt fjørfehald har fått rugeeigenskapane sine bortavla. Dei kan altså ikkje formeire seg naturleg. Dei må rugast ut i rugemaskin. Høner i naturen ville lagt to tre fire kull med kyllingar per år, med rundt ti kyllingar i kvart. Det er ikkje naturleg for ei høne å verpe kvar dag, men gjennom avl har ein fått fram høner som verp seks egg i veka, og ein avlar...

Difor blir eg ikkje bonde Vil du ha billeg mat, skal du få det, men det blir frå andre enn meg.

No skal eg fortelle om kvifor eg ikkje vil bli bonde. Først av alt. Eg vil ha eit verdig liv som menneske.   Eg vil ikkje leve under fattigdomsgrensa. Eg ønsker ikkje å bli utsett for systematisk sosial dumping år etter år. Eg har ikkje lyst til å måtte sei nei takk til den levestandarden som gjennomsnittsmennesket i Norge kan omgi seg med. Eg har ikkje lyst til å bruke mi tid, og mine krefter, på å produsere mat for så å bli uthengt som ein snyltar. Eg gidder ikkje. Vil du ha billeg mat, skal du få det, men det blir frå andre enn meg. Eg vil ha gourmet. Trykt i Aftenposten som kronikk der den sette klikkerrekord. DEL! Gjennomsnittelig arbeidsinntekt pr. årsverk i jordbruket er 140 000 kroner. Arvar gard Det finst eit alternativ for meg. Garden eg arvar har gjennomsnittsstørrelsen. Eg kan vere deltidsbonde. Då må eg ha ein anna jobb ved sida av. Med dobbelt arbeid vil eg kome opp i anstendig lønn. Men eg vil ikkje vere dobbeltarbeidande. Det slit på familie og s...

Bløff om burhøns

Du har kanskje lese det i media: bur for verpehøns er no forbode i Norge. Den glade nyheten spreidde seg som eld i tørt gras etter nyttår. Der er berre eit problem: burhøns er ikkje forbode i Norge. Det har berre kome ein ny type bur. Verpehøns står ikkje lenger i såkalt tradisjonelle bur, men i miljøinnreia bur. ”Egg fra burhøns” lyder advarselen på eggkartongene på Rema 1000. Upresis markedsføring, mener Fjørfelaget» (Animliasnettsider). Denne artikkelen stod på trykk som gjestespalte i Nationen 14.juni 2012. Den stolte hane bløffar også om bur. Fjørfelaget er sinte fordi Rema 1000 merker egg frå burhøns, med «egg frå burhøns», men sjekkar vi ut videoane Animalia har lagt ut av dei nye såkalte miljøinnredningane for verpehøns, skal ein ha rimeleg dårleg syn for å kunne påstå at dei nye bura ikkje er bur. Til og med kvinna som viser fram bura, omtaler bura som bur. Dette må vere ein taleglipp frå Nortura si side, då det er samvirket sjølv som står bak videoen. Nortura ...