Her har blant anna underskrivne skrive eit portrettintervju av professor i samfunnsmedisin, Johanne Sundby. Sundby er ikkje redd for å seie at ho er flink. Det er bra. Sånne damer kan fungere som forbilder for oss andre som også meiner vi er flinke.
Eg anbefaler alle å lese dette intervjuet (sjølvsagt - det er jo meg som ha skrive det, men på den andre sida seier Sundby veldig mykje bra om kvinner og debatt).
Vi treng fleire flinke damer som kan bidra til å heve blant anna nivået i samfunnsdebatten med kunnskapsbaserte utspel. I dag er debatten dominert av menn i stor grad. Det er ikkje farleg å delta, einaste ein må vere forberedt på, er alle dei som manglar kunnskap og som liker betre å uttale seg om person enn sak. Desse debattantane vil vel alltid vere der, ein må berre heve seg over dei. Då kan dei som ikkje liker det du skriver, berre sitte der på gjerdet sitt og banne medan dei slår i veggen og jamrar seg.
Eg møter aldri denne sistnevte kjøkkenbordgruppa, og om eg møter den, tørr dei ikkje sei eit pip om dei er uenige med meg i saker. Kor feige er eigentleg folk? Dei driter seg ut med personangripa sine i avisene, men tørr ikkje snakke med deg face to face om dei er uenige. Det er fasinerande med psykologi. Dei som har noko å fare med derimot, kontaktar deg og bygger nettverk. It is a wonderful world;) Damer, kom på debattbana! Vi trenger fleire. Dessutan er deltakelse i samfunnsdebatten ein ypperleg måte for kvinner å bygge nettverk på.
Sjå her for eksempel. Blant landets hundre mest siterte professorer i 2008, var kun 14 kvinner. Les artikkelen i BT her.