Gå til hovedinnhold

- jeg er en mann alle kvinner vil ha

(setting: nachspiel. alle sover.)

--

Jeg har fått alt jeg vil ha i mitt liv og jeg har tenkt å ha deg også,

så jeg stikker to fingre opp i underlivet ditt mens du sover,

uten å spørre om lov

du våkner,

slenger armen min vekk og sover videre:


- jeg er en mann alle kvinner vil ha


24 timer senere

(setting: bakgård, vin, tacochips, mørk kveld, to sitter og prater)


hva slags mann er han?


fy faen så jævlig ekkelt

det var bare så ekkelt

det føles fortsatt veldig ekkelt, der nede

jeg blir så forbanna av å høre det du sier

hva slags mann er han som tillater seg slikt?


hvilke kvinner er det som tillater slikt?


jeg skulle ha slått han

skreket,

men det er ikke min måte å reagere på

jeg var full og trøtt,

kom meg ingen vei,

så jeg gikk og la meg på sofaen

fy faen for en råtten fyr,

hvem er det som bruker tid på sånne idioter?


han fulgte heldigvis ikke etter meg ut på stua

hvem var han?

han hadde strøken kåk, selvregulerende lys og varme

hadde montert alt selv

gåttabanen, en sånn en som snakker om strømanlegget sitt på nachspiel,

designermøbler

hvem bryr seg om et jævla lysanlegg, herregud ass, noen typer er bare så treige

ikke et støvkorn

kvalmende

.. i hele kåken, vi snakket om det, hvor lite støv der var

herregud, hvordan føler du deg nå da

den kåken var bare så gjennomført clean

du stakk ikke?

måtte vente på venninnen min som drev på med han andre fyren

hmm


Denne historien er fra virkeligheten. Det rammet heldigvis ikke meg men uheldigvis en jente jeg kjenner.

Populære innlegg fra denne bloggen

Difor blir eg ikkje bonde Vil du ha billeg mat, skal du få det, men det blir frå andre enn meg.

No skal eg fortelle om kvifor eg ikkje vil bli bonde. Først av alt. Eg vil ha eit verdig liv som menneske.   Eg vil ikkje leve under fattigdomsgrensa. Eg ønsker ikkje å bli utsett for systematisk sosial dumping år etter år. Eg har ikkje lyst til å måtte sei nei takk til den levestandarden som gjennomsnittsmennesket i Norge kan omgi seg med. Eg har ikkje lyst til å bruke mi tid, og mine krefter, på å produsere mat for så å bli uthengt som ein snyltar. Eg gidder ikkje. Vil du ha billeg mat, skal du få det, men det blir frå andre enn meg. Eg vil ha gourmet. Trykt i Aftenposten som kronikk der den sette klikkerrekord. DEL! Gjennomsnittelig arbeidsinntekt pr. årsverk i jordbruket er 140 000 kroner. Arvar gard Det finst eit alternativ for meg. Garden eg arvar har gjennomsnittsstørrelsen. Eg kan vere deltidsbonde. Då må eg ha ein anna jobb ved sida av. Med dobbelt arbeid vil eg kome opp i anstendig lønn. Men eg vil ikkje vere dobbeltarbeidande. Det slit på familie og s...

Med døden på jobb. Farlege dyresjukdommar, dramatiske følger.

  I følge FN er 75 prosent av patogenene (virus, bakterier, sopp) som har dukka opp siste tiåret, zoonosar, altså sjukdomar som smittar mellom dyr og menneske. Eg havna som veterinær høsten 2011 oppi det størte miltbrannsutbrotet i Sverige etter andre verdskrig. Miltbrann, eller Anthrax, er ein zoonose, det vil sei ein sjukdom som smittar frå dyr til menneske. Eg trakk på meg verneutstyr og masker, og gjekk inn mellom stinkande kadaver for å leite etter ukoagulert blod og mangel på likstivheit, to av kjenneteikna ved miltbrannsdaude dyr. Aguer og tarm er hakka ut av ravnar, det renn blod. I blodet kan det finnast dødelege sporar. Eg kan sjølv bli sjuk. Det er uhyggelig og kan faktisk vere livsfarleg.  Les om miltbrann i Norge. Under ein sermoni i Roma erklærte FN Rinderpest, eller kvegpest, som offisielt utrydda.   Kvegpest spreidde seg med kveg som vart frakta med militæret og via handel med levande dyr. Den industrielle revolusjonen med oppfinninga a...

My Fair Lady goes heidundrande bygdesatire

Tirsdag 26.februar såg eg prøveforestillinga på My Fair Lady goes Sogn og Fjordane ved SoF teater i Førde. Framfor ein ganske full sal, køyrde teateret eit heidundrande show frå start til slutt. Det starta ganske irriterande med at sjølvrettferdige bygdefolk lot seg provosere av Lise frå Frogner som kom til Framdalen etter at far hennar hadde gått konkurs. I Framdalen møtte ho dei klassiske haldingane som ein møter når ein kjem til enkelte grender som innflyttar. Her i bygda har vi det vi brukar å ha, og spør du etter noko anna, så er du galen. Spør du etter ein avansert vin? Nei du, her har vi kvitvin på kartong! Sånn omtrent. Her gjer vi slik, og om du meiner noko anna, så har du å tilpasse deg. Det var svært treffande. Faren og Lise ved Lises ankomst. Foto Olav Reiakvam Far til Lise mellom bonden og Lommeheim på kroa. Foto: Olav Reiakvam Lise på si side meinte Framdalen var ein regnfylt stad med lite å sjå på, samt tusenvis av mil til folk. Hard overgang ...