Gå til hovedinnhold

Alle journalistar har politikarvener og sjølvsagt støttar Høgre at Stang er opent engasjert i Ap.

NRK Sogn og Fjordane lagar no i fullt alvor saker på korvidt ein journalist kan ha politikarvenner. Eg lurer litt på korleis det står til der heime når dei kan lage saker utav slike ting som dette:

"Partisekretær i Sogn og Fjordane Arbeidarparti, Eirik Aarek, meiner journalistar bør få lov til å vere vener med politikarar (...)."

Det ser ut til å vere låg kunnskap om korleis journalistar og politikarar samarbeider og jobbar ilag i kulissene.

Vidare: "Aarek trur dei fleste journalistar ikkje har noko imot å vere ven med politikarar i nettsamfunnet, men at ein av omsyn til arbeidsgjevar vegrar seg for at "ingen skal bli tekne på det"."

Meiner han dette seriøst? Å ha politikarvenner på nettsamfunn, er det eit problem? Sjølvsagt har vi det. Kva slags verd er det Aarek lever i? Eg har mange politikarvener på Facebook. Det er ein effektiv plattform for kommunikasjon og utveksling av linkar, info og debatt mellom journalistar og politikarar. Lik det eller ei. Dette er virkeligheten.

Det kan sjå ut til at sakene hos NRK er tufta på ein slags utopisk ide om objektivitet i journalistikken. Den tanken er død for lenge sidan. Objektiv journalistikk finst ikkje, og har aldri eksistert. NRK hadde laga langt meir spenstige saker om dei heva ambisjonane sine til anna enn å debattere og få uttalelser om selvfølgeligheter. Enkelt stoff som alltid engasjerer.

Men, når det er sagt, meiner eg Firda-redaktør Jan Atle Stang ikkje bør engasjere seg politisk. Det er stor kilnad på å ha politikarvener og å engasjere seg i politikken. Det siste skal ein journalist ikkje gjere, av hensyn til integritet og roller. At ein journalist har eit politisk standpunkt han ikkje flaggar offentlig, er ein menneskerett.

Ingen treng tilkjennegi sin politiske ståstad, heller ikkje journalistar sjølv om dette er ein typisk kritikk frå høgresida. Og kvifor kjem dei med denne kritikken om at journalistar er venstrevridde kvar gong det er debatt om journalistars politiske ståstad? Fordi høgresida hevdar alle journalistar er venstrevridde, og at medieframstillinga blir deretter. Difor kjem også ros av Stang for å stå fram som Ap-medlem sjølsvagt frå høgre. Alt er som det pleier. NRK bringer ingenting nytt inn.

Populære innlegg fra denne bloggen

Når den døde bestemora di spring etter deg på alle fire

Igår las eg den første barneboka eg har lese på lenge. Den handla om eit spøkelse, trudde eg, men det viste seg at det var eit romvesen. Det handla rett og slett om eit romvesen som sat fast i eit romskip nedi jorda under ei gran ute i skogen etter å ha krasja i ein skogbrann. Det vart heile tida hinta til at dette skumle sat fast, så eg tenkte det var ein vampyr som sat fast i ei kiste (Den vesle vampyren), eller eit lik eller noko som var levande begravd (murt inn i veggen). Så eg sat da å vente på ein vampyr, ein varulv eller eit realt spøkelse. Potensielt ein kjekk Twilight-type. Men no kjem det verste av alt (Eksorsisten). Vesenet tar knekken på bestemora medan jenta ser på. Bestemora slenger seg hit og dit i senga og blod renner og hovud sprekk. Og så kryp vesenet inn i den døde bestemora til hovedpersonen og får denne døde bestemorskroppen til å drive å springe etter hovedpersonen. Det er det verste eg har lese på lenge. Beinpiper og innmat og blod og springande døde bestemødre

Dødsdrift blant skrivande menneske

Korleis bli eit skrivande menneske: Du er ikkje så spesiell som du trur at du er, og om du ikkje jobbar hardt, kan du hive talentet ditt på båten. (Kommentaren stod på trykk i Dag og Tid 28.november). Tirsdag (25.november) var det litteraturdebatt på utestaden Blå i Oslo: " Litteratur på Blå har invitert en forfatter, en forelegger og en forfatterskolelærer for å snakke om forskjellige strategier for å bli et skrivende menneske. Går du med en spirende forfatter i magen, bør du få med deg denne kvelden." Vi som av ulike årsaker er interessert i litteratur, møtte opp, og lokalet vart etterkvart smekk fullt. Dagen etter skreiv ei venninne til meg: "Jeg fikk egentlig fullstendig angst da jeg kom på Blå i går. Det er jo akkurat som å se seg selv klonet hundre ganger." Det er ein skummel følelse å sjå seg sjølv sugd inn i den kulturelle undergrunnen, ned i eit miljø som i stor grad kretsar rundt seg sjølv og sin eigen akse, som tilber og dyrkar seg sjølv, men som ogs

Frå motkultur til mainstream medkultur

Etter at lesarbrevet mitt « Imageproblemet Sogn og Fjordane » stod på trykk i Firda 26. februar 2007, gjekk debatten om imaget til fylket heit i fleire månader. Sidan den gong har Sogn og Fjordane hatt næringslivsmesser i Noregs tre største byar kvart år, gitt ut eit reklamebilag for seg sjølv i Aftenposten 27. januar 2009, og Førde har fått tenketanken Førde Framover , for å nemne noko. Den skandaleomsuste Vest Tank-ramma Gulen kommune har tatt omdømebygging inn i fireårsplanen sin. Eg seier ikkje at dette har noko med bunadbrenning å gjere. Eg berre seier at det har skjedd. Det er bra, og fordi det er bra, er eg på den fjordomsuste næringslivsmessa denne kalde tysdagskvelden. Og spørsmålet som kretsar rundt i hovudet mitt, er dette: Kva vil Sogn og Fjordane vere? Imagebygging er vanskelige greier. Dette har Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) skjønt. No tilbyr dei omdømeskule for norske kommunar som slit med omdømet, og for å gi oss litt bakteppe for kva KRD legg i omdømeb