Gå til hovedinnhold

Knausgård fekk skrivesperre av skriveskule. Det fekk eg og.

Idag les eg i VG at Knausgård fekk åtte års skrivesperre av å gå på Skrivekunstakademiet i Bergen. Dette er ikkje uforståelig. Eg har også gått såkalt forfatterskole, om enn litt mindre omfattande enn akademiet i Bergen. Eg fekk også påført skrivesperre.

Men då eg sa at eg fekk skrivesperre av å gå på skriveskule, fekk eg kjeft av skrivelæraren: Om du får skrivesperre av å lære å skrive, har du ingenting her å gjere, sa ho.

Det var eg enig i. Sånn nesten enig. Jo meir eg lærte, jo dårligare skreiv eg. Eg skreiv meg ut av mitt gode skinn og inn i nokon andre sitt.

Henta frå mine notatar på skriveskule:

Skriveskular kan gjere det litterære rommet trangare. Ein skal vite kva ein gjer når ein prøver å lære folk og skrive, ellers kan ein føre sine disiplar inn på ein sti så smal og med så solide skylappar på, at dei ikkje maktar tenke sjølv. Resultatet kan bli: ein får uoriginale stemmer og uoriginal litteratur låst fast i trange rammer og malar.

Ein må kunne nok til å bryte reglane, ja, men då må ein også lære nok til å kunne bryte dei.

Alle kan lære seg triksa, ikkje alle kan bruke dei. Det er desse siste som ikkje får det til og som føkkes av skriveskulane. Eventuelt dei som er for dumme til å fatte at skriveskulen kun er input, ikkje fasit, som meg sjølv. Men måten stoffet predikeres på, fører uansett til at ein får det framstilt som det rette, og gjerne det einaste rette. Då eg tok opp problemet på skriveskulen, vart eg møtt med: alle dine litterære forbilder skriv etter denne malen! (Eg tenker: da har du ikkje lest dei).

ja, kanskje, mange av dei. Ikkje alle. Og der finst ein underskog av litteratur som ikkje er skriven etter dei basale prinsippa ein lærer på forfatterskolen. Teller den ikkje?

Og det er salgsmalen vi lærer? Kvifor lærer vi ikkje om poesi? Kvifor lærer vi aldri nokonting om smalare litteratur, dikt, fanziner som kan inspirere, men om å trekke kort og flytte rundt på kjøleskapmanetar for å trylle fram nye idear? Ein forsøkte å dyrke fram ein slags einsretta mal på korleis ein skal skrive og bøker som kan potensielt, eller kanskje, selge litt.

Eg vart i lengre periode påført skrivesperre. Dei føkka med stemma mi, påførte meg tvangstanker om formelkorrekt skriving og fekk meg til å miste mitt litterære eg.

Dei malstyrte manusa mine, som var uoriginalt og konstruert pjatt som eg ved hjelp av formelark og gangetabell hadde vore i stand til å smøre sammen på ei helg, det eine skreiv eg på to timer, ville kunne selge.


Jepp, tenkte eg og gjekk i gang med å skrive. Ein vil jo gjerne gjere det ein får skryt for, men etterkvart skjønte eg at dette var tullete. Her sat eg, med ein ide til ein roman som var basert på skriveprinisppet "first thought, best thought", med geniale forbilder som Kaddish og gud veit kva, og overhodet ikkje hadde noko handling som gjekk i tidslinje frå a til å, som var situasjons- og samtalebasert og prøvde å mekke den om til eit plott med karakterar og antagonistar og gud veit kva, av basic skrivetriks for på denne måten å få skryt av redaktørane som sat der og såg ut til å ville ødelegge pennen min, som ikkje skjønte ein pøkk av det eg skreiv, og eg stoppa opp. Denne malen funker ikkje på dette manus, kom eg fram til etter nokre månader med dødtid og skriving av kontruerte bestselgermanusforsøksskriving. Eg klarte ikkje lenger skrive. Historia låg død. Den ville ikkje ha malen eg var blitt påført, og eg stanga hodet i veggen kreativt.

Det er fleire månader sidan.

Eg stangar fortsatt. Det er ei skandale.

Populære innlegg fra denne bloggen

Faktafeil om eggproduksjon frå Matprat

Matprat påstår at levetid for høner er 70 veker. Dette er ein faktafeil. Deretter blir dei slakta og solgt som høns, skriv matprat. Dette er også ein faktafeil. Dei fleste høner blir gass  ihjel og etterpå brent.  Fakta er at verpehøner i industrielt verpehønshald blir slakta etter 70 veker. I naturen, eller om dei får sjansen, kan høner leve i opp mot ti år. Levetida er altså ganske mykje lenger enn matprats påståtte 70 veker. Slik Matprat framstiller det, kan det oppfattes som at høner blir slakta når deira levetid likevel er slutt. Dette er altså feil. Dei blir slakta lenge, lenge før. Verpehøner i industrielt fjørfehald har fått rugeeigenskapane sine bortavla. Dei kan altså ikkje formeire seg naturleg. Dei må rugast ut i rugemaskin. Høner i naturen ville lagt to tre fire kull med kyllingar per år, med rundt ti kyllingar i kvart. Det er ikkje naturleg for ei høne å verpe kvar dag, men gjennom avl har ein fått fram høner som verp seks egg i veka, og ein avlar...

Difor blir eg ikkje bonde Vil du ha billeg mat, skal du få det, men det blir frå andre enn meg.

No skal eg fortelle om kvifor eg ikkje vil bli bonde. Først av alt. Eg vil ha eit verdig liv som menneske.   Eg vil ikkje leve under fattigdomsgrensa. Eg ønsker ikkje å bli utsett for systematisk sosial dumping år etter år. Eg har ikkje lyst til å måtte sei nei takk til den levestandarden som gjennomsnittsmennesket i Norge kan omgi seg med. Eg har ikkje lyst til å bruke mi tid, og mine krefter, på å produsere mat for så å bli uthengt som ein snyltar. Eg gidder ikkje. Vil du ha billeg mat, skal du få det, men det blir frå andre enn meg. Eg vil ha gourmet. Trykt i Aftenposten som kronikk der den sette klikkerrekord. DEL! Gjennomsnittelig arbeidsinntekt pr. årsverk i jordbruket er 140 000 kroner. Arvar gard Det finst eit alternativ for meg. Garden eg arvar har gjennomsnittsstørrelsen. Eg kan vere deltidsbonde. Då må eg ha ein anna jobb ved sida av. Med dobbelt arbeid vil eg kome opp i anstendig lønn. Men eg vil ikkje vere dobbeltarbeidande. Det slit på familie og s...

Bløff om burhøns

Du har kanskje lese det i media: bur for verpehøns er no forbode i Norge. Den glade nyheten spreidde seg som eld i tørt gras etter nyttår. Der er berre eit problem: burhøns er ikkje forbode i Norge. Det har berre kome ein ny type bur. Verpehøns står ikkje lenger i såkalt tradisjonelle bur, men i miljøinnreia bur. ”Egg fra burhøns” lyder advarselen på eggkartongene på Rema 1000. Upresis markedsføring, mener Fjørfelaget» (Animliasnettsider). Denne artikkelen stod på trykk som gjestespalte i Nationen 14.juni 2012. Den stolte hane bløffar også om bur. Fjørfelaget er sinte fordi Rema 1000 merker egg frå burhøns, med «egg frå burhøns», men sjekkar vi ut videoane Animalia har lagt ut av dei nye såkalte miljøinnredningane for verpehøns, skal ein ha rimeleg dårleg syn for å kunne påstå at dei nye bura ikkje er bur. Til og med kvinna som viser fram bura, omtaler bura som bur. Dette må vere ein taleglipp frå Nortura si side, då det er samvirket sjølv som står bak videoen. Nortura ...