Gå til hovedinnhold

Kaffe latte og rovdyr


Kaffe latte har i visse kretsar utvikla seg til å bli sjølve symbolet på eit bygdekunnskapslause sjikt av bymennesker. Grünerløkka i Oslo har dei siste åra blitt sjølve symbolet på Norges forkvakla befolkning utan kunnskap om verken melkekyr, rovdyr eller andre ting som har med bygda og landbruk å gjere.

På lesarbrevsidene i Nationen 4.januar skriv Kristian N. Kvikstad at Grünerløkka er befolka med kaffe latte-drikkande mennesker som liker rovdyr. Kvikstad skriv vidare «Hva med å gjerde inn Nordmarka, slik at kaffe-lattedrikkerne bl.a på Grünerløkka kan få beskue rovdyrene i sitt nærmiljø?» 

Men kjære Kvikstad. Du er meg ein god frekking. Greit nok at du ikkje kjenner namnet på fleire bydelar enn løkka, ikkje har vore i Oslo på mange år, men seriøst: Det er då ingen urban barsking med sjølvrespekten i behald og hipsterkåk på hippe løkka som drikk kaffe latte. Kaffe latte er berre sååå 1999. Økologisk mat, intensivt uteliv, skribentar og småbarnsmødre med siste skrik i vintage fashion drikk grøn te, espresso, cortado, cafe con leche eller rett og slett svart kaffe utan melk.

Sjølv fekk eg ein gong denne beskuldningen mot meg: «Du sitter på kaffe og slurpar kaffe latte som resten av gjengen». Dei som påstår slikt viser oss lite anna enn ein stor mangel på kunnskap om Oslo. Det talar for seg. Tenk om vi skulle sei at folk ute på bygda berre sit og grev i jorda heile dagen. Like tåpeleg.
Dette er eit faktum: Å snakke om kaffe latte-drikkande snobbar på Grünerløkka får deg sjølv til å framstå som ein tulling. Så ikkje bruk det argumentet. Det tjener ingen annan enn dine meiningsmotstandarar.

AnneV er ingen tilhengar av rovdyr, men har budd tre år på Grünerløkka, drikk svart kaffe uten melk og er lei av denne kompetansemangelen på Oslo. Folk får skaffe seg den same kompetansen på Oslo som dei forlanger at folk skal ha på distrikt og rovdyr.

Populære innlegg fra denne bloggen

Difor blir eg ikkje bonde Vil du ha billeg mat, skal du få det, men det blir frå andre enn meg.

No skal eg fortelle om kvifor eg ikkje vil bli bonde. Først av alt. Eg vil ha eit verdig liv som menneske.   Eg vil ikkje leve under fattigdomsgrensa. Eg ønsker ikkje å bli utsett for systematisk sosial dumping år etter år. Eg har ikkje lyst til å måtte sei nei takk til den levestandarden som gjennomsnittsmennesket i Norge kan omgi seg med. Eg har ikkje lyst til å bruke mi tid, og mine krefter, på å produsere mat for så å bli uthengt som ein snyltar. Eg gidder ikkje. Vil du ha billeg mat, skal du få det, men det blir frå andre enn meg. Eg vil ha gourmet. Trykt i Aftenposten som kronikk der den sette klikkerrekord. DEL! Gjennomsnittelig arbeidsinntekt pr. årsverk i jordbruket er 140 000 kroner. Arvar gard Det finst eit alternativ for meg. Garden eg arvar har gjennomsnittsstørrelsen. Eg kan vere deltidsbonde. Då må eg ha ein anna jobb ved sida av. Med dobbelt arbeid vil eg kome opp i anstendig lønn. Men eg vil ikkje vere dobbeltarbeidande. Det slit på familie og s...

Med døden på jobb. Farlege dyresjukdommar, dramatiske følger.

  I følge FN er 75 prosent av patogenene (virus, bakterier, sopp) som har dukka opp siste tiåret, zoonosar, altså sjukdomar som smittar mellom dyr og menneske. Eg havna som veterinær høsten 2011 oppi det størte miltbrannsutbrotet i Sverige etter andre verdskrig. Miltbrann, eller Anthrax, er ein zoonose, det vil sei ein sjukdom som smittar frå dyr til menneske. Eg trakk på meg verneutstyr og masker, og gjekk inn mellom stinkande kadaver for å leite etter ukoagulert blod og mangel på likstivheit, to av kjenneteikna ved miltbrannsdaude dyr. Aguer og tarm er hakka ut av ravnar, det renn blod. I blodet kan det finnast dødelege sporar. Eg kan sjølv bli sjuk. Det er uhyggelig og kan faktisk vere livsfarleg.  Les om miltbrann i Norge. Under ein sermoni i Roma erklærte FN Rinderpest, eller kvegpest, som offisielt utrydda.   Kvegpest spreidde seg med kveg som vart frakta med militæret og via handel med levande dyr. Den industrielle revolusjonen med oppfinninga a...

My Fair Lady goes heidundrande bygdesatire

Tirsdag 26.februar såg eg prøveforestillinga på My Fair Lady goes Sogn og Fjordane ved SoF teater i Førde. Framfor ein ganske full sal, køyrde teateret eit heidundrande show frå start til slutt. Det starta ganske irriterande med at sjølvrettferdige bygdefolk lot seg provosere av Lise frå Frogner som kom til Framdalen etter at far hennar hadde gått konkurs. I Framdalen møtte ho dei klassiske haldingane som ein møter når ein kjem til enkelte grender som innflyttar. Her i bygda har vi det vi brukar å ha, og spør du etter noko anna, så er du galen. Spør du etter ein avansert vin? Nei du, her har vi kvitvin på kartong! Sånn omtrent. Her gjer vi slik, og om du meiner noko anna, så har du å tilpasse deg. Det var svært treffande. Faren og Lise ved Lises ankomst. Foto Olav Reiakvam Far til Lise mellom bonden og Lommeheim på kroa. Foto: Olav Reiakvam Lise på si side meinte Framdalen var ein regnfylt stad med lite å sjå på, samt tusenvis av mil til folk. Hard overgang ...