Gå til hovedinnhold

Og bakom synger skogene

Trygve Gulbranssen er ein mann som hittil har gått meg hus forbi. Eller hus forbi. Eg har visst at bøkene låg der. Eg har kjent til mannen. Eg har berre ikkje lese han. Difor las eg i jula. "Og bakom synger skogene", "Det blåser fra Dauingfjell" og "Ingen vei går utenom".

Dette er fantastisk historisk drama med karakterar som eg sjeldan finn makan til. Stive, steile etterkomarar av høvdingætter lever i skogsbygda på garden Bjørndal ein stad på Østlandet seint på 1700-talet. Når dei svarte hingstane frå Bjørndal dundrar gjennom langs vegane mot byen med bjørneskinn, gyser folket i flatbygdene. Det ligg noko mørkt over skogsbygda i nord. Noko skremmande. Det ligg eit mørke over bøkene. Folk lever i spennet mellom liv og død, og begge er alltid tett innpå.

Folk blir ryggstukne, dei vert tekne av steinsprang, troll herjar i steinurene og gjenferd ferdast langs vegane. Bjørnar riv hundar og folk i filler, segner og tussar følgjer dei, hestar vert tett av isen og synske koner vaker over deg. Folketrua er over alt. Karakterane er røft skisserte, som grovt utskorne figurar i ein tre. Skarp profil, blondt hår, brei bringe, hard karakter. Her er det mykje bjørneblod og ulv rundt husnovene, men også kompliserte mellommenneskelege forhold, og eit ekteskap fullt av den mest og best beskrivne distanse eg har lese om på lenge. Dette er fantastisk lektyre, lite anna.

Populære innlegg fra denne bloggen

Når den døde bestemora di spring etter deg på alle fire

Igår las eg den første barneboka eg har lese på lenge. Den handla om eit spøkelse, trudde eg, men det viste seg at det var eit romvesen. Det handla rett og slett om eit romvesen som sat fast i eit romskip nedi jorda under ei gran ute i skogen etter å ha krasja i ein skogbrann. Det vart heile tida hinta til at dette skumle sat fast, så eg tenkte det var ein vampyr som sat fast i ei kiste (Den vesle vampyren), eller eit lik eller noko som var levande begravd (murt inn i veggen). Så eg sat da å vente på ein vampyr, ein varulv eller eit realt spøkelse. Potensielt ein kjekk Twilight-type. Men no kjem det verste av alt (Eksorsisten). Vesenet tar knekken på bestemora medan jenta ser på. Bestemora slenger seg hit og dit i senga og blod renner og hovud sprekk. Og så kryp vesenet inn i den døde bestemora til hovedpersonen og får denne døde bestemorskroppen til å drive å springe etter hovedpersonen. Det er det verste eg har lese på lenge. Beinpiper og innmat og blod og springande døde bestemødre

Dødsdrift blant skrivande menneske

Korleis bli eit skrivande menneske: Du er ikkje så spesiell som du trur at du er, og om du ikkje jobbar hardt, kan du hive talentet ditt på båten. (Kommentaren stod på trykk i Dag og Tid 28.november). Tirsdag (25.november) var det litteraturdebatt på utestaden Blå i Oslo: " Litteratur på Blå har invitert en forfatter, en forelegger og en forfatterskolelærer for å snakke om forskjellige strategier for å bli et skrivende menneske. Går du med en spirende forfatter i magen, bør du få med deg denne kvelden." Vi som av ulike årsaker er interessert i litteratur, møtte opp, og lokalet vart etterkvart smekk fullt. Dagen etter skreiv ei venninne til meg: "Jeg fikk egentlig fullstendig angst da jeg kom på Blå i går. Det er jo akkurat som å se seg selv klonet hundre ganger." Det er ein skummel følelse å sjå seg sjølv sugd inn i den kulturelle undergrunnen, ned i eit miljø som i stor grad kretsar rundt seg sjølv og sin eigen akse, som tilber og dyrkar seg sjølv, men som ogs

Frå motkultur til mainstream medkultur

Etter at lesarbrevet mitt « Imageproblemet Sogn og Fjordane » stod på trykk i Firda 26. februar 2007, gjekk debatten om imaget til fylket heit i fleire månader. Sidan den gong har Sogn og Fjordane hatt næringslivsmesser i Noregs tre største byar kvart år, gitt ut eit reklamebilag for seg sjølv i Aftenposten 27. januar 2009, og Førde har fått tenketanken Førde Framover , for å nemne noko. Den skandaleomsuste Vest Tank-ramma Gulen kommune har tatt omdømebygging inn i fireårsplanen sin. Eg seier ikkje at dette har noko med bunadbrenning å gjere. Eg berre seier at det har skjedd. Det er bra, og fordi det er bra, er eg på den fjordomsuste næringslivsmessa denne kalde tysdagskvelden. Og spørsmålet som kretsar rundt i hovudet mitt, er dette: Kva vil Sogn og Fjordane vere? Imagebygging er vanskelige greier. Dette har Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) skjønt. No tilbyr dei omdømeskule for norske kommunar som slit med omdømet, og for å gi oss litt bakteppe for kva KRD legg i omdømeb