Gå til hovedinnhold

Eg skal bli verdsarv! Idag fekk eg 33 millionar kroner av Gaular kommune og fem mil med høyballesnøre: ekstremdassturisme

Sidan Gaular kommune ikkje kan fikse nettet mitt, Telenor har tilbode meg eit handhogd modem i stein etter at dei brukte fem veker på å ikkje finne ut at det var modemet det var noko gale med, så har dei valgt å gi meg ein kompensasjon. Idag mottok eg frå Gaular kommune 33 millionar kroner for å rehabilitere ein antikvarisk utedass fem mil inne på fjellet. Då eg spurde om eg fekk breiband på utedasssen, var svaret frå det lokale sjefstulle-Telenor ganske klart.

Nei, sa Stubhaug, den luringen. Han er ansvarleg for Gaular kommune sitt nett og han liker ikkje fiber. Det kan skade dassen. Kanskje også rassen på den som sit seg på den.

Ingen er overraska. Det som derimot overraskar, er at Gaular kommune i samarbeid med Telenor no tilbyr meg fem mil med høyballesnøre. Dette skal eg dra ut mellom dassen og huset mitt, og ein antek at det i løpet av kanskje tretten fjorten år vil omdanne seg til fiber. Vel og merke om temperaturane ikkje blir for høge dei komande åra. Dette er sjølvsagt noko vi ser fram til.

På spørsmål om når ein kan få normalt internett til huset, greier ikkje Telenor å forstå spørsmålet. Dei snakker veldig om dette modemet av stein og at det må kun plasserast i kjellaren. Ellers går det visst gjennom golvet. Eg er sjølvsagt litt skeptisk til å få ødelagt golvet.

Men no har eg fått min utedass og vi er sjølvsagt veldig stolte over å no ha eit slikt topp-dass-tilbud her i Bygstad

Det ser altså ut til at mine nettproblem er i ferd med å betre seg. Eg er sjølvsagt svært takknemlig for at Telenor og Gaular kommune har valgt denne ekstremdassløysinga  med høyballesnøre-deluxe tilkopling.

Dassen er ein femtentusen år gamal opp ned sjølvroterande dass med romersk møkkahole under, ein reell investeringsdass, og Innovasjon Norge har lova meg topp-dass-grunder-støtte i ei årrekke framover dersom eg lærer meg å strikke Selbu-vottar utan lys på. Dette er sjølvsagt noko eg har sagt ja. Eg er trass alt ganske tilpasningsdyktig og digger å gjere litt kreisi ting som kan få meg på trykk i eit turistmagasin.

No er det på tide å kome seg på verdsarvslista. Vi har nok fiber. Kommunen har bestemt seg for å sette foten ned. Nok er faktisk nok, og det må vi alle forstå. No skal alle som ønsker seg det få ei steinaldertoalettpapirpresse i ringbarka eik handsaga med sleiv på storehesten.

Merkevara vil bli omtrent slik: ekte, eldgamal møkk. Merkevara blir "Skyskiting", og prisen blir sjølvsagt drithøg.

.

Populære innlegg fra denne bloggen

Når den døde bestemora di spring etter deg på alle fire

Igår las eg den første barneboka eg har lese på lenge. Den handla om eit spøkelse, trudde eg, men det viste seg at det var eit romvesen. Det handla rett og slett om eit romvesen som sat fast i eit romskip nedi jorda under ei gran ute i skogen etter å ha krasja i ein skogbrann. Det vart heile tida hinta til at dette skumle sat fast, så eg tenkte det var ein vampyr som sat fast i ei kiste (Den vesle vampyren), eller eit lik eller noko som var levande begravd (murt inn i veggen). Så eg sat da å vente på ein vampyr, ein varulv eller eit realt spøkelse. Potensielt ein kjekk Twilight-type. Men no kjem det verste av alt (Eksorsisten). Vesenet tar knekken på bestemora medan jenta ser på. Bestemora slenger seg hit og dit i senga og blod renner og hovud sprekk. Og så kryp vesenet inn i den døde bestemora til hovedpersonen og får denne døde bestemorskroppen til å drive å springe etter hovedpersonen. Det er det verste eg har lese på lenge. Beinpiper og innmat og blod og springande døde bestemødre

Dødsdrift blant skrivande menneske

Korleis bli eit skrivande menneske: Du er ikkje så spesiell som du trur at du er, og om du ikkje jobbar hardt, kan du hive talentet ditt på båten. (Kommentaren stod på trykk i Dag og Tid 28.november). Tirsdag (25.november) var det litteraturdebatt på utestaden Blå i Oslo: " Litteratur på Blå har invitert en forfatter, en forelegger og en forfatterskolelærer for å snakke om forskjellige strategier for å bli et skrivende menneske. Går du med en spirende forfatter i magen, bør du få med deg denne kvelden." Vi som av ulike årsaker er interessert i litteratur, møtte opp, og lokalet vart etterkvart smekk fullt. Dagen etter skreiv ei venninne til meg: "Jeg fikk egentlig fullstendig angst da jeg kom på Blå i går. Det er jo akkurat som å se seg selv klonet hundre ganger." Det er ein skummel følelse å sjå seg sjølv sugd inn i den kulturelle undergrunnen, ned i eit miljø som i stor grad kretsar rundt seg sjølv og sin eigen akse, som tilber og dyrkar seg sjølv, men som ogs

Frå motkultur til mainstream medkultur

Etter at lesarbrevet mitt « Imageproblemet Sogn og Fjordane » stod på trykk i Firda 26. februar 2007, gjekk debatten om imaget til fylket heit i fleire månader. Sidan den gong har Sogn og Fjordane hatt næringslivsmesser i Noregs tre største byar kvart år, gitt ut eit reklamebilag for seg sjølv i Aftenposten 27. januar 2009, og Førde har fått tenketanken Førde Framover , for å nemne noko. Den skandaleomsuste Vest Tank-ramma Gulen kommune har tatt omdømebygging inn i fireårsplanen sin. Eg seier ikkje at dette har noko med bunadbrenning å gjere. Eg berre seier at det har skjedd. Det er bra, og fordi det er bra, er eg på den fjordomsuste næringslivsmessa denne kalde tysdagskvelden. Og spørsmålet som kretsar rundt i hovudet mitt, er dette: Kva vil Sogn og Fjordane vere? Imagebygging er vanskelige greier. Dette har Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) skjønt. No tilbyr dei omdømeskule for norske kommunar som slit med omdømet, og for å gi oss litt bakteppe for kva KRD legg i omdømeb