Gå til hovedinnhold

Fylkesordførarkandidatar med svak debattstil. Har dei vore for lenge utan skikkelig konkurranse på argumentasjonsfronten?



I Firda 5.mai har Åge Starheim eit utspel om programfesting av politisk handlekraft. Eg har eit par bemerkningar til reaksjonane frå dei to fylkesordførarkandidatane.

"Frp krititiserer i røynda innbygggarane i fylket. Det er faktisk innbyggarane som gjennom valget avgjer samansetjinga av fylkestinget, og politikarane der representerer innbyggarane i Sogn og Fjordane", var Jenny Følling (Sp) sin reaksjon.
Følling vrenger seg unna kritikken mot Sp og veltar den over på å gjelde heile Sogn og Fjordane: ho antyder at Starheim meinar at folk flest ikkje veit sitt eige beste. Minuspoeng for dårleg politisk finte og for å rulle skulda over på folk flest for at Følling ikkje greier svare på kritikken mot Sps politikk med anna enn avsporing og spinn. (Spinn er journalistspråk for politikar som ikkje greier å levere ei analyse, og difor kjem med enkle påstandar).

Åshild Kjelsnes (Ap) klinkar i andre undersak til: "Skal vi i dette fylket vere stakkarsleggjorde, vi som ligg i landstoppen når det gjeld produksjon og eksport?" Responsen til Kjelsnes er anspora av at Starheim peika på at det går hakket betre i Møre og Romsdal og Hordaland enn i Sogn og Fjordane. Dette er då ingenting å la seg provosere over, men Kjelsnes er i valgkamp og går rett på defansiven. 

Heller enn å levere oss noko vi kan tenke på, leverer ho spinn og snakkar om «stakkarsleggjering». For å unngå kritkkken mot Ap, veltar ho ein merkelapp over på folk i Sogn og Fjordane: stakkarar. Ved å ta i bruk ordet «stakkarar» i eit forsøk på å vri seg unna kritikken, stakkarsleggjer Kjelsnes heile Sogn og Fjordane. Det held ikkje retorisk.
Det er ganske interessant å merke seg korleis dei to kandidatane rullar av kritikken mot eige parti til å gjelde alle i fylket.
Total vurdering: Dette var dårlege debattskills. Om det ikkje betrar seg, får Frp ein altfor lett match i valgkampen. Det kan vi ikkje ha noko av. MEN det mest bekymringsverdige er ikkje Frp. Det er faktisk at dei to ikkje kan svare betre for seg. Har dei vore for lenge i posisjon til å kunne snakke for seg? Ikkje bra:

Sitat: «Å ikkje lytte til kritikk, er eit typisk trekk ved miljø som framelskar ein ideologi eller stolpetru på heilt andre ting enn kompetanse. Når kompetanse ikkje lenger er eit kriterie, flyt ein på anerkjennelse frå sine nærmaste. Ein treng ikkje lenger prestere og nivået blir deretter: ein forblir ved sin lest.»

Sitatet er glitrande og bør tolkast, på alle vis.

Populære innlegg fra denne bloggen

Når den døde bestemora di spring etter deg på alle fire

Igår las eg den første barneboka eg har lese på lenge. Den handla om eit spøkelse, trudde eg, men det viste seg at det var eit romvesen. Det handla rett og slett om eit romvesen som sat fast i eit romskip nedi jorda under ei gran ute i skogen etter å ha krasja i ein skogbrann. Det vart heile tida hinta til at dette skumle sat fast, så eg tenkte det var ein vampyr som sat fast i ei kiste (Den vesle vampyren), eller eit lik eller noko som var levande begravd (murt inn i veggen). Så eg sat da å vente på ein vampyr, ein varulv eller eit realt spøkelse. Potensielt ein kjekk Twilight-type. Men no kjem det verste av alt (Eksorsisten). Vesenet tar knekken på bestemora medan jenta ser på. Bestemora slenger seg hit og dit i senga og blod renner og hovud sprekk. Og så kryp vesenet inn i den døde bestemora til hovedpersonen og får denne døde bestemorskroppen til å drive å springe etter hovedpersonen. Det er det verste eg har lese på lenge. Beinpiper og innmat og blod og springande døde bestemødre

Dødsdrift blant skrivande menneske

Korleis bli eit skrivande menneske: Du er ikkje så spesiell som du trur at du er, og om du ikkje jobbar hardt, kan du hive talentet ditt på båten. (Kommentaren stod på trykk i Dag og Tid 28.november). Tirsdag (25.november) var det litteraturdebatt på utestaden Blå i Oslo: " Litteratur på Blå har invitert en forfatter, en forelegger og en forfatterskolelærer for å snakke om forskjellige strategier for å bli et skrivende menneske. Går du med en spirende forfatter i magen, bør du få med deg denne kvelden." Vi som av ulike årsaker er interessert i litteratur, møtte opp, og lokalet vart etterkvart smekk fullt. Dagen etter skreiv ei venninne til meg: "Jeg fikk egentlig fullstendig angst da jeg kom på Blå i går. Det er jo akkurat som å se seg selv klonet hundre ganger." Det er ein skummel følelse å sjå seg sjølv sugd inn i den kulturelle undergrunnen, ned i eit miljø som i stor grad kretsar rundt seg sjølv og sin eigen akse, som tilber og dyrkar seg sjølv, men som ogs

Frå motkultur til mainstream medkultur

Etter at lesarbrevet mitt « Imageproblemet Sogn og Fjordane » stod på trykk i Firda 26. februar 2007, gjekk debatten om imaget til fylket heit i fleire månader. Sidan den gong har Sogn og Fjordane hatt næringslivsmesser i Noregs tre største byar kvart år, gitt ut eit reklamebilag for seg sjølv i Aftenposten 27. januar 2009, og Førde har fått tenketanken Førde Framover , for å nemne noko. Den skandaleomsuste Vest Tank-ramma Gulen kommune har tatt omdømebygging inn i fireårsplanen sin. Eg seier ikkje at dette har noko med bunadbrenning å gjere. Eg berre seier at det har skjedd. Det er bra, og fordi det er bra, er eg på den fjordomsuste næringslivsmessa denne kalde tysdagskvelden. Og spørsmålet som kretsar rundt i hovudet mitt, er dette: Kva vil Sogn og Fjordane vere? Imagebygging er vanskelige greier. Dette har Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) skjønt. No tilbyr dei omdømeskule for norske kommunar som slit med omdømet, og for å gi oss litt bakteppe for kva KRD legg i omdømeb