Gå til hovedinnhold

Kva med å gjere sidemål til valgfag? Skal sidemål bort for bokmålselevar, må det bort også for dei som skriv nynorsk som hovedmål.

Om ein skal argumentere for og fjerne sidemålsstilen for bokmålselevar, må ein også fjerne sidemålsstilen for nynorskelevar.

Skulebyråden i Oslo vil gjere den skriftlege delen av sidemål valgfritt. Les saken.

Sitat: "Men nynorskforkjemperne i Noregs Mållag karakteriserer utspillet som ren populisme.

- Skolebyråden vet at dette er i strid med lærerplanen. Det står det at elevene skal lære å lese og skrive nynorsk. Da kan det ikke være valgfrihet i et enkelt fylke. Dette vet Høyre og Torger Ødegaard godt. Dette er derfor politisk propaganda i forkant av et valg, sier leder i Noregs Mållag, Håvard B. Øvregård."
Det kan vere lurt og tenke over dette: treng elevar läre både nynorsk og bokmål i grunn? Vi har ei rekke andre fag som er like viktige som språk, og når det uansett viser seg at tjue prosent av elevar har så dårlege skriveferdigheter i norsk at dei har tröbbel med og kome seg vidare i arbeidslivet etter ti år, TI ÅR, i skulen, så kan ein jo spörre seg om all norskundervisninga er hensiktsmessig: kva er det ein gjer gale? Er lärarane for dårlege?

Anten bör undervisningen betrast, så folk faktisk lärer seg å skrive, ellers bör ein kanskje berre tenke som så at når folk uansett ikkje greier läre seg og skrive, tjue prosent er eit högt tal: er det ikkje tid for og revurdere opplegget? At Mållaget kaller forslaget for populisme er dårleg retorikk. Dei må greie svare på denne typen utfordringar, ikkje stikke dei under ein stol.

Men problema ligg nok djupare enn på sidemålsnivå. Det ligg nok i systemet, i kvaliteten på undervisning og lärarar, og i kva fag vi eigentleg har behov for i skulen. Kva med å gjere sidemål til valgfag?

Populære innlegg fra denne bloggen

Når den døde bestemora di spring etter deg på alle fire

Igår las eg den første barneboka eg har lese på lenge. Den handla om eit spøkelse, trudde eg, men det viste seg at det var eit romvesen. Det handla rett og slett om eit romvesen som sat fast i eit romskip nedi jorda under ei gran ute i skogen etter å ha krasja i ein skogbrann. Det vart heile tida hinta til at dette skumle sat fast, så eg tenkte det var ein vampyr som sat fast i ei kiste (Den vesle vampyren), eller eit lik eller noko som var levande begravd (murt inn i veggen). Så eg sat da å vente på ein vampyr, ein varulv eller eit realt spøkelse. Potensielt ein kjekk Twilight-type. Men no kjem det verste av alt (Eksorsisten). Vesenet tar knekken på bestemora medan jenta ser på. Bestemora slenger seg hit og dit i senga og blod renner og hovud sprekk. Og så kryp vesenet inn i den døde bestemora til hovedpersonen og får denne døde bestemorskroppen til å drive å springe etter hovedpersonen. Det er det verste eg har lese på lenge. Beinpiper og innmat og blod og springande døde bestemødre

Dødsdrift blant skrivande menneske

Korleis bli eit skrivande menneske: Du er ikkje så spesiell som du trur at du er, og om du ikkje jobbar hardt, kan du hive talentet ditt på båten. (Kommentaren stod på trykk i Dag og Tid 28.november). Tirsdag (25.november) var det litteraturdebatt på utestaden Blå i Oslo: " Litteratur på Blå har invitert en forfatter, en forelegger og en forfatterskolelærer for å snakke om forskjellige strategier for å bli et skrivende menneske. Går du med en spirende forfatter i magen, bør du få med deg denne kvelden." Vi som av ulike årsaker er interessert i litteratur, møtte opp, og lokalet vart etterkvart smekk fullt. Dagen etter skreiv ei venninne til meg: "Jeg fikk egentlig fullstendig angst da jeg kom på Blå i går. Det er jo akkurat som å se seg selv klonet hundre ganger." Det er ein skummel følelse å sjå seg sjølv sugd inn i den kulturelle undergrunnen, ned i eit miljø som i stor grad kretsar rundt seg sjølv og sin eigen akse, som tilber og dyrkar seg sjølv, men som ogs

Frå motkultur til mainstream medkultur

Etter at lesarbrevet mitt « Imageproblemet Sogn og Fjordane » stod på trykk i Firda 26. februar 2007, gjekk debatten om imaget til fylket heit i fleire månader. Sidan den gong har Sogn og Fjordane hatt næringslivsmesser i Noregs tre største byar kvart år, gitt ut eit reklamebilag for seg sjølv i Aftenposten 27. januar 2009, og Førde har fått tenketanken Førde Framover , for å nemne noko. Den skandaleomsuste Vest Tank-ramma Gulen kommune har tatt omdømebygging inn i fireårsplanen sin. Eg seier ikkje at dette har noko med bunadbrenning å gjere. Eg berre seier at det har skjedd. Det er bra, og fordi det er bra, er eg på den fjordomsuste næringslivsmessa denne kalde tysdagskvelden. Og spørsmålet som kretsar rundt i hovudet mitt, er dette: Kva vil Sogn og Fjordane vere? Imagebygging er vanskelige greier. Dette har Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) skjønt. No tilbyr dei omdømeskule for norske kommunar som slit med omdømet, og for å gi oss litt bakteppe for kva KRD legg i omdømeb