Gå til hovedinnhold

Tips til andre nybegynnarar som ønsker å skrive skjønnlitterært

Da har eg omsider skrive ei bok. Det var ein interessant prosess og om eg skal gi eit par råd til andre som skal skrive ei bok, vil eg, som nybegynnar i faget, gi desse:

- Ha planen for plottet og historia nokolunde klart før du startar. Altså ei prosjektskisse. Dette hadde ikkje eg heilt på plass, berre delvis, og det førte til at eg måtte rekke opp igjen historia, klippe og lime. Det tok ekstra tid og for min del var det dette som tok tid. Skrivinga gjekk kjapt. Plottfiksinga tok tid. Så bruk god tid på å lage eit plott, ei story, eventuelt ei kapitteloversikt eller noko slikt. No snakkar eg om roman.

- Du kan teikne historia på eit ark. Eksempelvis lag eit kart og teikn inn kvar handlinga foregår. Dermed kan du visualisere for deg sjølv. Skriv for eksempel inn på kartet kvar ulike episodar foregår, kvar karakterane held til og korleis handlinga forflyttar seg i terrenget reint geografisk. Dette kan også hjelpe deg med å sjå nye muligheter i handlinga eller terrenget.

- Ha karakterane dine klart føre deg slik at dei handlar i tråd med seg sjølv. Då blir dei truverdige.

- Research. Dette er svært viktig: Les deg opp på sjangeren. Skriv du barnebok, les masse barnebøker. Les og les, sjekk inngang på kapittel, avslutningar på kapittel, karakterskildringar, korleis dialogar er skrivne, sjå etter kva du liker og ikkje liker med dei ulike bøkene. Lær av dette. Skriving er eit handverk. Dropp bøker du ikkje liker, finn ei ny.

- Dette er også viktig: Få ein lese- og eller skrivekyndig kompis til å lese manus for deg, be om kritiske, ærlege innspel. Gi gjerne instruksar på kva du vil ha slags innspel. Du lærer mykje raskare av innspel enn av å sitte i eit vakuum og skrive aleine. Å skrive må nemlig lærast. Det er ikkje medfødt. Det finst ei rekke teknikkar, både fortellermessig og reint språkleg som er kjekt å kunne. Og om du viser manus til folk kan dei kome med innspel du ikkje sjølv hadde tenkt på. Men pass deg for kompisar som er ekstremt negative og nådelause. Det kan verke mot si hensikt. Velg dine testlesarar med omhu. Om du mistenker at dei vil vere nådelause, be dei tenke på korleis dei formulerer seg. Det er ikkje meininga dei skal drepe manuset, men hjelpe deg.

- Unngå klisjeaktig språk. Tenk sjølv.

- Gjer research. Altfor mange bøker ber preg av dårleg research. Det skjemmer manus.  Lesaren er ikkje dum.

- Skriv, skriv, skriv. Stol på deg sjølv.


- Ikkje vent på den rette dagen for å skrive. Skriv. Ellers blir du potensielt aldri ferdig. Start med å skrive, brått sit du og skriv effektivt og kjapt på ein dag der du tenkte at i dag går det iallefall ikkje. Og ikkje alle dagar er like bra skrivedagar. Skriv likevel. MEN: står du bom fast, ta ein pause frå manus og legg det vekk. Bruk tida til å for eksempel sette deg betre inn i sjangeren, les masse, gjer research, oppsøk stader eller miljø. Dette er også ein del av ein skriveprosess. Målet er at boka skal bli bra. Men målet er også at det skal bli ei bok, så ikkje lat vere å skrive kvar gong du føler at dette er ein dårleg dag for skriving.

Ja, då gjenstår det å sleppe boka ut på marknaden. Det blir spennande. Inntil vidare kan eg ikkje sei noko meir om kva manus inneheld, men det kjem, antagelegvis i løpet av ikkje altfor mange vekene, ut meir informasjon om kva dette er slags bok. Så da håper eg folk vil lese den.

Populære innlegg fra denne bloggen

Difor blir eg ikkje bonde Vil du ha billeg mat, skal du få det, men det blir frå andre enn meg.

No skal eg fortelle om kvifor eg ikkje vil bli bonde. Først av alt. Eg vil ha eit verdig liv som menneske.   Eg vil ikkje leve under fattigdomsgrensa. Eg ønsker ikkje å bli utsett for systematisk sosial dumping år etter år. Eg har ikkje lyst til å måtte sei nei takk til den levestandarden som gjennomsnittsmennesket i Norge kan omgi seg med. Eg har ikkje lyst til å bruke mi tid, og mine krefter, på å produsere mat for så å bli uthengt som ein snyltar. Eg gidder ikkje. Vil du ha billeg mat, skal du få det, men det blir frå andre enn meg. Eg vil ha gourmet. Trykt i Aftenposten som kronikk der den sette klikkerrekord. DEL! Gjennomsnittelig arbeidsinntekt pr. årsverk i jordbruket er 140 000 kroner. Arvar gard Det finst eit alternativ for meg. Garden eg arvar har gjennomsnittsstørrelsen. Eg kan vere deltidsbonde. Då må eg ha ein anna jobb ved sida av. Med dobbelt arbeid vil eg kome opp i anstendig lønn. Men eg vil ikkje vere dobbeltarbeidande. Det slit på familie og s...

Med døden på jobb. Farlege dyresjukdommar, dramatiske følger.

  I følge FN er 75 prosent av patogenene (virus, bakterier, sopp) som har dukka opp siste tiåret, zoonosar, altså sjukdomar som smittar mellom dyr og menneske. Eg havna som veterinær høsten 2011 oppi det størte miltbrannsutbrotet i Sverige etter andre verdskrig. Miltbrann, eller Anthrax, er ein zoonose, det vil sei ein sjukdom som smittar frå dyr til menneske. Eg trakk på meg verneutstyr og masker, og gjekk inn mellom stinkande kadaver for å leite etter ukoagulert blod og mangel på likstivheit, to av kjenneteikna ved miltbrannsdaude dyr. Aguer og tarm er hakka ut av ravnar, det renn blod. I blodet kan det finnast dødelege sporar. Eg kan sjølv bli sjuk. Det er uhyggelig og kan faktisk vere livsfarleg.  Les om miltbrann i Norge. Under ein sermoni i Roma erklærte FN Rinderpest, eller kvegpest, som offisielt utrydda.   Kvegpest spreidde seg med kveg som vart frakta med militæret og via handel med levande dyr. Den industrielle revolusjonen med oppfinninga a...

My Fair Lady goes heidundrande bygdesatire

Tirsdag 26.februar såg eg prøveforestillinga på My Fair Lady goes Sogn og Fjordane ved SoF teater i Førde. Framfor ein ganske full sal, køyrde teateret eit heidundrande show frå start til slutt. Det starta ganske irriterande med at sjølvrettferdige bygdefolk lot seg provosere av Lise frå Frogner som kom til Framdalen etter at far hennar hadde gått konkurs. I Framdalen møtte ho dei klassiske haldingane som ein møter når ein kjem til enkelte grender som innflyttar. Her i bygda har vi det vi brukar å ha, og spør du etter noko anna, så er du galen. Spør du etter ein avansert vin? Nei du, her har vi kvitvin på kartong! Sånn omtrent. Her gjer vi slik, og om du meiner noko anna, så har du å tilpasse deg. Det var svært treffande. Faren og Lise ved Lises ankomst. Foto Olav Reiakvam Far til Lise mellom bonden og Lommeheim på kroa. Foto: Olav Reiakvam Lise på si side meinte Framdalen var ein regnfylt stad med lite å sjå på, samt tusenvis av mil til folk. Hard overgang ...