Gå til hovedinnhold

Bondelaget bløffar om antibiotika i kyllingfôr


Brita Skallerud frå Norges Bondelag benektar i lesarbrevet “Faktafeil om norsk matproduksjon” i Dagbladet 3.juni at norske kyllingar får antibiotika i fôret. Det er rart at 2.nestleiar i Norges Bondelag ikkje er klar over dette.


Lesarbrevet Skallerud svarte på var Det er ein grunn til at mat vert billeg, Dagbladet 22.mai 2012. Lesarbrevet til Skallerud ligg, meg bekjent, ikkje på web.


Lat oss kikke på fakta: Norske standard slaktekyllingar blant anna blir gitt Narasin i fôret. Narasin er eit ionofor-polyeter antibiotika, også omtalt som koksidiostatika. At Skallerud ikkje er klar over dette, er underleg. At ho ønsker å benekte det, er interessant. Å hevde at narasin ikkje er antibiotika er bortforklaring eller mangel på medisinsk kunnskap. Sjølv EUs vitenskapskomté for mattrygghet har vurdert det som antibiotika. 

Dette skriv komiteen:

OPINION OF THE COMMITTEE: Narasin is a polyether ionophore antibiotic."


Ein kan ta seg i å lure på om Bondelagets 2.nesteleiar virkelig er så desorientert eller om ho kort sagt ikkje kan stå inne for antibiotikabruken i norsk fjørfehald og ergo benektar denne.

Nortura skriv om Narasin-bruken på sine websider, men denne informasjonen har tydelegvis ikkje nådd Skallerud.


At Skallerud i år 2012 i sitt lesearbrev vidare påstår at antibiotikumet ikkje kan settast i samanheng med resistens, er mildt sagt underleg då resistensproblematikken er ein av dei mest openbare tema for diskusjon rundt korvidt denne typen antibiotika skal anvendast i norsk kyllingproduksjon. Ho skriv også at koksidiostatika forebygger parasittinfeksjon og virker ikkje vere klar over at Narasin også virker mot bakterier. 


Skallerud trekk også fram den gjennomsnittlege transportdødeligheten på norske kyllingtransportar, 0,16 prosent utan å oppgi kilde. Talet stemmer, ifølge rapporten Kjøttets tilstand 2011 utgitt av Animalia, men det er interessant å sjå at Bondelaget bagatelliserer det faktum at Nortura beviseleg køyrer transportar der hundrevis av kyllingar frys ihel ved å omtale mine eksempel som “ulykker”.


Nei, Skallerud. Eg forstår at det smerter deg når denne typen informasjon om det bondeeigde samvirket Nortura kjem fram i media, men det er ikkje ulykker eg omtaler. Det handlar om ein gjennomgåande dårleg standard på bilar, så lat meg forklare det heilt enkelt: Dei høge dødstala i kalde og varme periodar er konsekvensane av ein del slakteritransporter i kalde periodar av året ikkje har godt nok utstyr til å halde høge nok temperaturar i bilane, noko som resulterer i at kyllingar frys ihel. Ergo vil ein på transportar i slike periodar kome opp i fleire hundre døde kyllingar, medan ein i periodar med mindre ekstreme temperaturar, er nede i færre.


Andre deler av året er det for varmt, og viftesystema i bilane for dårlege, slik at kyllingane blir kvalt av oksygenmangel. Igjen stig dødstala. Snittdødeligheten låg ut, men tala skjuler høge toppar i periodar. Skallerud bør sette seg inn i ei rekke heilt enkle fakta, eventuelt slutte med å benkekte virkeligheten. At ho bagatelliserer denne typen fjørfetransportar og benektar antibiotikabruk,, seier oss dessverre mykje om haldningane i Bondelaget og bondesamvirka.

Dette lesarbrevet står på trykk i Dagbladet 13.juni 2012.


Anne Viken, veterinær.

Populære innlegg fra denne bloggen

Når den døde bestemora di spring etter deg på alle fire

Igår las eg den første barneboka eg har lese på lenge. Den handla om eit spøkelse, trudde eg, men det viste seg at det var eit romvesen. Det handla rett og slett om eit romvesen som sat fast i eit romskip nedi jorda under ei gran ute i skogen etter å ha krasja i ein skogbrann. Det vart heile tida hinta til at dette skumle sat fast, så eg tenkte det var ein vampyr som sat fast i ei kiste (Den vesle vampyren), eller eit lik eller noko som var levande begravd (murt inn i veggen). Så eg sat da å vente på ein vampyr, ein varulv eller eit realt spøkelse. Potensielt ein kjekk Twilight-type. Men no kjem det verste av alt (Eksorsisten). Vesenet tar knekken på bestemora medan jenta ser på. Bestemora slenger seg hit og dit i senga og blod renner og hovud sprekk. Og så kryp vesenet inn i den døde bestemora til hovedpersonen og får denne døde bestemorskroppen til å drive å springe etter hovedpersonen. Det er det verste eg har lese på lenge. Beinpiper og innmat og blod og springande døde bestemødre

Dødsdrift blant skrivande menneske

Korleis bli eit skrivande menneske: Du er ikkje så spesiell som du trur at du er, og om du ikkje jobbar hardt, kan du hive talentet ditt på båten. (Kommentaren stod på trykk i Dag og Tid 28.november). Tirsdag (25.november) var det litteraturdebatt på utestaden Blå i Oslo: " Litteratur på Blå har invitert en forfatter, en forelegger og en forfatterskolelærer for å snakke om forskjellige strategier for å bli et skrivende menneske. Går du med en spirende forfatter i magen, bør du få med deg denne kvelden." Vi som av ulike årsaker er interessert i litteratur, møtte opp, og lokalet vart etterkvart smekk fullt. Dagen etter skreiv ei venninne til meg: "Jeg fikk egentlig fullstendig angst da jeg kom på Blå i går. Det er jo akkurat som å se seg selv klonet hundre ganger." Det er ein skummel følelse å sjå seg sjølv sugd inn i den kulturelle undergrunnen, ned i eit miljø som i stor grad kretsar rundt seg sjølv og sin eigen akse, som tilber og dyrkar seg sjølv, men som ogs

Frå motkultur til mainstream medkultur

Etter at lesarbrevet mitt « Imageproblemet Sogn og Fjordane » stod på trykk i Firda 26. februar 2007, gjekk debatten om imaget til fylket heit i fleire månader. Sidan den gong har Sogn og Fjordane hatt næringslivsmesser i Noregs tre største byar kvart år, gitt ut eit reklamebilag for seg sjølv i Aftenposten 27. januar 2009, og Førde har fått tenketanken Førde Framover , for å nemne noko. Den skandaleomsuste Vest Tank-ramma Gulen kommune har tatt omdømebygging inn i fireårsplanen sin. Eg seier ikkje at dette har noko med bunadbrenning å gjere. Eg berre seier at det har skjedd. Det er bra, og fordi det er bra, er eg på den fjordomsuste næringslivsmessa denne kalde tysdagskvelden. Og spørsmålet som kretsar rundt i hovudet mitt, er dette: Kva vil Sogn og Fjordane vere? Imagebygging er vanskelige greier. Dette har Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) skjønt. No tilbyr dei omdømeskule for norske kommunar som slit med omdømet, og for å gi oss litt bakteppe for kva KRD legg i omdømeb