Gå til hovedinnhold

Anne Viken held eit høgt litterært nivå i forfattardebuten

skriv Haugen Bok.

Endeleg ei hestebok som er basert på ein verkeleg veterinærpraksis! Forfattar Anne Viken er sjølv veterinær og held eit høgt litterært nivå i forfattardebuten. Boka fengslar lesaren frå første side med levande skildringar, sprelsk språk, mykje humor, stort alvor og sitrande spenning, fletta saman med brei og interessant veterinærkunnskap. Vi tilrår boka på det aller varmaste - for både små og store lesarar. #anbefalt Les meir her.

Les også omtalen av boka i helgas Firda.

Book ein veterinærtime for rideleir eller rideskular inkludert bok.

I oktober held eg også ein veterinærtime for deltakarane på rideleir hos Fosseheimen Naturpark på Viksdalen. I veterinærtimen skal eg forklare litt om korleis ein hest fungerer, teikne på hesten og demonstrere blant anna sårstell og bøyeprøve på hest. Altså hands on-hest for hesteinteresserte. Alle som deltek på rideleiren får eit eksemplar av boka med seg heim.

Det går an å booke meg for liknande oppdrag på epost viken.anne att gmail.com . Eg kan også ta føre meg andre dyr enn hest. Om nokon vil ha tilbod på bøker dei kan kjøpe inn til liknande arrangement, last ned tilbodet her. Det blir gitt 40 % rabatt på innkjøp av bøker til denne typen arrangement.


Reklameplakaten for distributørar er klar. Dei som ønsker å reklamere for boka, for eksempel i forbindelse med eit arrangemang, kan bestille den gratis hos k.helgoy@samlaget.no . Slik ser den ut:


Der finst også ein give away- plakat som kan hengast på veggen. Den er utan reklame og kan bestillast på same epostadresse.

 

Så gjer som Oddvar Torsheim. Skaff deg ei bok! Eg signerer og svarer på veterinærspørsmål på bokhandelen på Handelshuset 29.september, og deltar med lesing og signering på julemarknaden på Skjerjehamn 10. og 11.november. Slik ser mine signaturar ut. Klikk

 

Populære innlegg fra denne bloggen

Når den døde bestemora di spring etter deg på alle fire

Igår las eg den første barneboka eg har lese på lenge. Den handla om eit spøkelse, trudde eg, men det viste seg at det var eit romvesen. Det handla rett og slett om eit romvesen som sat fast i eit romskip nedi jorda under ei gran ute i skogen etter å ha krasja i ein skogbrann. Det vart heile tida hinta til at dette skumle sat fast, så eg tenkte det var ein vampyr som sat fast i ei kiste (Den vesle vampyren), eller eit lik eller noko som var levande begravd (murt inn i veggen). Så eg sat da å vente på ein vampyr, ein varulv eller eit realt spøkelse. Potensielt ein kjekk Twilight-type. Men no kjem det verste av alt (Eksorsisten). Vesenet tar knekken på bestemora medan jenta ser på. Bestemora slenger seg hit og dit i senga og blod renner og hovud sprekk. Og så kryp vesenet inn i den døde bestemora til hovedpersonen og får denne døde bestemorskroppen til å drive å springe etter hovedpersonen. Det er det verste eg har lese på lenge. Beinpiper og innmat og blod og springande døde bestemødre

Dødsdrift blant skrivande menneske

Korleis bli eit skrivande menneske: Du er ikkje så spesiell som du trur at du er, og om du ikkje jobbar hardt, kan du hive talentet ditt på båten. (Kommentaren stod på trykk i Dag og Tid 28.november). Tirsdag (25.november) var det litteraturdebatt på utestaden Blå i Oslo: " Litteratur på Blå har invitert en forfatter, en forelegger og en forfatterskolelærer for å snakke om forskjellige strategier for å bli et skrivende menneske. Går du med en spirende forfatter i magen, bør du få med deg denne kvelden." Vi som av ulike årsaker er interessert i litteratur, møtte opp, og lokalet vart etterkvart smekk fullt. Dagen etter skreiv ei venninne til meg: "Jeg fikk egentlig fullstendig angst da jeg kom på Blå i går. Det er jo akkurat som å se seg selv klonet hundre ganger." Det er ein skummel følelse å sjå seg sjølv sugd inn i den kulturelle undergrunnen, ned i eit miljø som i stor grad kretsar rundt seg sjølv og sin eigen akse, som tilber og dyrkar seg sjølv, men som ogs

Frå motkultur til mainstream medkultur

Etter at lesarbrevet mitt « Imageproblemet Sogn og Fjordane » stod på trykk i Firda 26. februar 2007, gjekk debatten om imaget til fylket heit i fleire månader. Sidan den gong har Sogn og Fjordane hatt næringslivsmesser i Noregs tre største byar kvart år, gitt ut eit reklamebilag for seg sjølv i Aftenposten 27. januar 2009, og Førde har fått tenketanken Førde Framover , for å nemne noko. Den skandaleomsuste Vest Tank-ramma Gulen kommune har tatt omdømebygging inn i fireårsplanen sin. Eg seier ikkje at dette har noko med bunadbrenning å gjere. Eg berre seier at det har skjedd. Det er bra, og fordi det er bra, er eg på den fjordomsuste næringslivsmessa denne kalde tysdagskvelden. Og spørsmålet som kretsar rundt i hovudet mitt, er dette: Kva vil Sogn og Fjordane vere? Imagebygging er vanskelige greier. Dette har Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) skjønt. No tilbyr dei omdømeskule for norske kommunar som slit med omdømet, og for å gi oss litt bakteppe for kva KRD legg i omdømeb