Gå til hovedinnhold

Nynorsk er kjempelett, seier bokmålselevar som har lese Elise og mysteriet med dei døde hestane

No er det over to månader sidan barneboka kom ut, og det eg synest er ekstra gøy, er tilbakemeldingane frå lesarar i bokmålsområder.

Idag fekk eg ein epost frå ein bestefar som fortel at barnebarnet, som er bokmålselev og ingen lesehest, har lese boka i ein fei, blitt kjempebegeistra, skrive om den i sidemål og fått 5! Det er kjempemoro.

Andre tilbakemeldingar går på at nynorsken i Elise og mysteriet med dei døde hestane er veldig enkel. For å dra eit direkte sitat: "Men nynorsk er jo ikkje det minste vanskelig!!" Sitat, bokmålsbarn.

Så nynorsk er ikkje det minste vanskeleg, om ein får ei bok ein liker på eit lett språk. For språket i Elise-boka er eit enkelt språk, uten vanskelege ord og vendingar, ribba for det ein måtte tenke på som arkaiske vendingar. Det er plain, enkel, rett fram nynorsk slik eg liker å ha den sjølv.

Så kom igjen, bokmålsfolk og lærarar som underviser i sidemål. Elise og mysteriet med dei døde hestane er lett å lese, sjølv om den er på nynorsk! Og det er ei spenningsbok. Veldig spennande, om ein skal tru lesarane, både ungar og vaksne.

Vi har også eit program for skuleelvar. Der viser eg bilete frå dyrlegepraksis og fortel, i kombi med å snakke om boka og lese. Sidan eg er både dyrlege og forfattar kan eg snakke om begge deler!

Biletet viser meg på boksignering i Førde. Det blir ei signering til i Førde fram mot jul i desember, ein av dei to siste lørdagane før jul.


Her viser eg og pratar om høner for publikum på Fosseheimen Naturpark på Viksdalen. Og les frå boka. Dette skal vi gjenta på Skjerjehamn sin julemarknad 10.-11.november. Kom kom! Samt på Fosseheimen søndag 9.desember på julemarknad.


Her er frå Nynorske Litteraturdagar i år. Der viste eg foto frå dyrlegepraksis, las og fortalde for ungar og vaksne. Dette foto er oppstilt i ettertid. Same program skal vi køyre for skuleklassar framover. Boka er innkjøpt som klassesett, blant anna, og det er veldig gøy at fleire skular nyttar den i høgtlesing.


Og boka har også faktisk solgt. Sel den stort meir no, er det snart utsolgt førsteopplag! Les sak i Firda. Og det er ein bra ting. Les les! og send meg gjerne ein epost. Eg synest det er kjempegøy med ris og ros frå publikum viken.anne att gmail.com Lærarar kan også ta kontakt om dei ønsker meir informasjon!

Populære innlegg fra denne bloggen

Når den døde bestemora di spring etter deg på alle fire

Igår las eg den første barneboka eg har lese på lenge. Den handla om eit spøkelse, trudde eg, men det viste seg at det var eit romvesen. Det handla rett og slett om eit romvesen som sat fast i eit romskip nedi jorda under ei gran ute i skogen etter å ha krasja i ein skogbrann. Det vart heile tida hinta til at dette skumle sat fast, så eg tenkte det var ein vampyr som sat fast i ei kiste (Den vesle vampyren), eller eit lik eller noko som var levande begravd (murt inn i veggen). Så eg sat da å vente på ein vampyr, ein varulv eller eit realt spøkelse. Potensielt ein kjekk Twilight-type. Men no kjem det verste av alt (Eksorsisten). Vesenet tar knekken på bestemora medan jenta ser på. Bestemora slenger seg hit og dit i senga og blod renner og hovud sprekk. Og så kryp vesenet inn i den døde bestemora til hovedpersonen og får denne døde bestemorskroppen til å drive å springe etter hovedpersonen. Det er det verste eg har lese på lenge. Beinpiper og innmat og blod og springande døde bestemødre

Dødsdrift blant skrivande menneske

Korleis bli eit skrivande menneske: Du er ikkje så spesiell som du trur at du er, og om du ikkje jobbar hardt, kan du hive talentet ditt på båten. (Kommentaren stod på trykk i Dag og Tid 28.november). Tirsdag (25.november) var det litteraturdebatt på utestaden Blå i Oslo: " Litteratur på Blå har invitert en forfatter, en forelegger og en forfatterskolelærer for å snakke om forskjellige strategier for å bli et skrivende menneske. Går du med en spirende forfatter i magen, bør du få med deg denne kvelden." Vi som av ulike årsaker er interessert i litteratur, møtte opp, og lokalet vart etterkvart smekk fullt. Dagen etter skreiv ei venninne til meg: "Jeg fikk egentlig fullstendig angst da jeg kom på Blå i går. Det er jo akkurat som å se seg selv klonet hundre ganger." Det er ein skummel følelse å sjå seg sjølv sugd inn i den kulturelle undergrunnen, ned i eit miljø som i stor grad kretsar rundt seg sjølv og sin eigen akse, som tilber og dyrkar seg sjølv, men som ogs

Frå motkultur til mainstream medkultur

Etter at lesarbrevet mitt « Imageproblemet Sogn og Fjordane » stod på trykk i Firda 26. februar 2007, gjekk debatten om imaget til fylket heit i fleire månader. Sidan den gong har Sogn og Fjordane hatt næringslivsmesser i Noregs tre største byar kvart år, gitt ut eit reklamebilag for seg sjølv i Aftenposten 27. januar 2009, og Førde har fått tenketanken Førde Framover , for å nemne noko. Den skandaleomsuste Vest Tank-ramma Gulen kommune har tatt omdømebygging inn i fireårsplanen sin. Eg seier ikkje at dette har noko med bunadbrenning å gjere. Eg berre seier at det har skjedd. Det er bra, og fordi det er bra, er eg på den fjordomsuste næringslivsmessa denne kalde tysdagskvelden. Og spørsmålet som kretsar rundt i hovudet mitt, er dette: Kva vil Sogn og Fjordane vere? Imagebygging er vanskelige greier. Dette har Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) skjønt. No tilbyr dei omdømeskule for norske kommunar som slit med omdømet, og for å gi oss litt bakteppe for kva KRD legg i omdømeb