Gå til hovedinnhold

Innlegg

XXX - min Flamme boksingle: Berlin, Oslo, Hyderabad

Kan kjøpast hos Flamme forlag.  Spoileren først: Anne Vikens boksingel XXX er ikke, som tittelen kunne antydet, av pornografisk natur. Den er heller et forsøk på å Xe ut visse mennesker i dikterjegets fortid, slik vi som er gamle nok til å ha skrevet på manuelle skrivemaskiner uten rettebånd, pleide Xe ut skrivefeil og svake setninger. Hvilke mennesker? X-kjærester. X-menn, kunne man kanskje sagt, da det er ei jente som forteller, som flyr rundt i Oslo, Berlin, India med framtida bak seg og fortida like foran. Hvorfor gikk det som det gikk? Hvordan skal det gå nå? Hvem innbiller du deg at du er? Anne er  blitt kalt fylkets egen Karl Ove Knausgård på NRK Sogn og Fjordane, og kom med følgende advarsel i Nationen: «Vi blir alltid innprenta med at vi har masse tid, men det har vi ikke. Livet er kort.» Så få ut fingeren — og les. —— Ta kontakt på mail om du ønsker eit eks tilsendt i PDF.

Mine tre 17.mai-taler frå Førde, Viksdalen og Haukedalen i 2010. Gratulerer med dagen!

Sjå talen frå Førde Live Les også min 17.mai- tale 2010 frå Viksdalen Les min 17.mai -tale 2010 frå Haukedalen. Talen frå FØRDE:  Gratulerer med dagen Sunnfjordingar! Takk for invitasjonen. Det er ei ære å stå bli invitert hit i dag. Dette er første gongen eg feirer 17.mai her i Førde og det er sjeldan eg ser så mange sunnfjordingar som dette på såpass nært hald. - Det er flott å feire nasjonaldagen midt i mai månad. Månaden som er oppkalt etter den romerske fruktbarheitsgudinna Maia, beskyttar av veksten. Dei gamle nordiske namna på mai er Blomstermånaden Såmånaden Gaukemånaden. - I dag som på alle andre dagar er naturen og m agien her på Vestlandet sterk. Vi har elver som kastar seg utfor steile berg og hamrar, vi har speglblanke vatn der ein kan fiske etter auren, vi har elveosar og skodde som ligg tett over vatna oppi heiane der det er meir sannsynlig at du møter eit troll enn andre folk. Vestlandet er dramati...

Bryt landbruksforhandlingane: om kvifor eg ikkje vil bli bonde! Fordi eg er eit menneske som vil ha eit verdig liv. Og om kvifor vi bør ha norsk matproduksjon: etikk versus industri

Oppdatering: Småbrukarlaget har brote forhandlingane. RESPEKT! Signerer Bondelaget no på ein sum langt lågare enn kravet (2,6mrd), signerer dei på fortsatt nedlegging av norsk landbruk. Eg har odelsrett på ein gard i Sogn og Fjordane. No skal eg fortelle om kvifor eg ikkje bli bonde og kvifor ein må behalde norsk landbruk. Først av alt. Eg ha eit verdig liv som menneske. Det høyrest banalt ut, men det er i stor grad dette det handlar om.    Eg vil ikkje leve under fattigdomsgrensa. Eg ønsker ikkje å bli utsett for systematisk sosial dumping år etter år. Eg har ikkje lyst til å måtte sei nei takk til den levestandarden som gjennomsnittsmennesket i Norge kan omgi seg med. Kva andre yrker er det som må akseptere slike levekår? Det finst eit alternativ. Garden har gjennomsnittsstørrelsen. Eg kan vere deltidsbonde. Då må eg ha ein anna jobb ved sida av. Men eg vil ikkje vere dobbeltarbeidande med to jobbar. Eg ønsker ikkje å måtte jobber i alle feriar, på ...

Økologisk kriseområde: Nordsjøen

Bestandane av fisk og sjøfugl i Nordsjøområdet er kritisk låge. Men medan bestanden av torsk og andre kvitfisk langt på veg er avhengige av langsiktig klimapolitikk, er sjøfuglbestandane mogelege å redde ved regulering av fiske. Med andre ord, Klassekampen 8.november 2006 Saka er stadig like aktuell. Les Bergens Tidende 19.nov 2010. Dalsfjorden . Tom Johannessen står på Bakkeneset i Holmedal og fiskar i fjorden. Timane går. Ingenting bit, ikkje eingong eit napp. Fjorden ligg dørgande stille. For ti år sidan var det sjeldan ein ikkje fekk fisk, no er det sjeldan at ein får fisk. Johannessen ruslar tilbake til hytta. Han er bekymra. Kva er det som skjer? No har han slutta å fiske i fjorden. Henning Vik sit utanfor naustet i Holmedal og speidar utover fjorden, men ingen fisk hoppar. Naboen har slutta å sette garn. Sjølv på hundre meter garn får han ikkje nok fisk til å fylle ei gryte, eller fø opp ein katt, som han seier det. Vik sjølv reiser ti nautiske mil vest om Bulandet for å h...

Menn taper, sies det. Men hvilke menn? Og hvem taper de mot?

(saka er trykt i tidsskriftet Fett i 2006, men sidan det er eg som har skrive den, tillet eg meg å legge den på web) Menn troner fortsatt på de fleste topplederstillingene og de største pengesekkene. Likevel kommer bekymringsmeldingene på løpende bånd i alle kanaler: Noe må gjøres for framtidas menn. Jenter fosser fram, tar høyere utdanning, gjør det bra, inntar mannsbastioner. Guttene står igjen som de nye taperne.    - Det blir feil å si at «gutter taper». Mange gutter gjør det fremdeles veldig bra, sier sosiolog Ivar Frønes. – Men det er altså grupper av menn som kommer dårlig ut. Da industrikulturen gikk i oppløsning var det som noen unge menn mistet fotfestet, mens en strøm av unge kvinner beveget seg fra husmorrollen til lesesalen. Uansett hvor feil det uttrykkes når man sier at «menn taper», så er dette århundrets kulturrevolusjon, hevder Frønes. - Menn er oftere i fengsel, de som gjør det skikkelig dårlig på skolen er menn, flere av de som er langtids sosialkl...

Då eg sende brev til kongen

Då eg var lita, sende eg lange brev til Kong Olav, og så til Kong Harald og fortalte om kva eg dreiv med. Eg fekk svar begge gongar og breva hadde eg på veggen. Det var ganske stort for meg å skrive brev til kongen. Kongen Slottet Oslo var adressa, og den var lett å hugse. Breva hadde vannmerke og var på ekte kongepapir. Det var litt swung over å få brev frå ein konge. Ekte swung og ein stor dag. Eg hadde det i ryggsekken fleire dagar og viste det fram på bussen så alle fekk ta på det. Eg hugsar også ein gong eg var ganske nær Dronning Sonja ein gong vi var i Finnmark. Det var og ganske kule greier for meg, ein liten stilk frå landet. Ein ekte kongeleg. Lat folk som skal få krigskorset få lov til å møte Kongen. Å møte Kongen er litt spesielt. Det blir liksom ikkje det same å møte Jens. Og kva er det ellers vi har konge til? Første gongen eg møtte Jens, var på Ap-landsmøtet i 2005. Han såg på meg og spurte: er du journalist i studentavis? Og det var eg. Nærmare bestemt ny...

Cutting for Stone: Abraham Verghese / Folkelesnad / Det glade vanvidd - ei tankerekke

Fabelaktig read: Eg les mindre og mindre norske bøker. Av ein eller anna grunn liker eg bedre å lese engelske bøker på engelsk. Du får ein heil aura av storyen ekstra på kjøpet når du les på eit anna språk. Den språklege auraen blir jo klippa vekk når ei bok blir omsett. Ein mister følelse med aksenten og med talemålet. Feks når ein les Sara Stridsberg på svensk. Det er så masse flotte svenske ord som ikkje finst på norsk, og språket og historia får ein anna dimensjon. Same med engelske bøker. Ein beheld ein dimensjon ekstra. Dette liker eg. Cutting for Stone er ein real roman. Ein ambisiøs og stor roman med kompleks handling, mykje reserach ligg til grunn. Ikkje lettvint og kjapt, spent ut på marknaden. Dette er ei skikkelig story, og ei imponerande sådan. Eg begynner å få sansen for bestselgarar, for dette er ein bestselgar. Boka har eit stort medisinsk ordforråd og eit detaljert blikk inn i ein dedikert kirurg sin kvardag i Etiopia og i Bronx. Men det er ikkje i der styrken...