Bilde fra Selfoss.
ISLAND: Sagaøya Island. Trendy hot spot for one night stands. Til og med de seriøst svovelstinkende, uhippe geysirene blir trendy når de ligger på Island. Hva er det Island har gjort for å bli så jævla hipt? Hva spiller de på? Islandshester er ikke kult. Hadde de vært fjordinger, hadde de vært kjipe men siden de holder til på Island blir de med en gang transformert til ultrahippe der de raggete tasser omkring mellom stinkende kilder, strømgjerder og amerikanske trucks med flekkete føll på slep. Ok. Jeg overdriver en smule her, men alright. La oss dra ei sammenligning.
Mens turistfella på Vestlandet er fjorder og fjell som tiltrekker seg dvaske tyskere som sakte og livredde tråkler seg over fjella til neste campingplass, fester turister på Island natta lang i det som vel kan omtales som ett av Europas hippeste hovedsteder. To millioner passasjerer passerer hvert år gjennom check in på Keflavik for å drekka, pule og slåss, eventuelt henge med kjendiser, i downtown Reykjavik. Som en skribent skreiv i ei av Reykjaviks gratisblekker: i Reykjavik er det kort sagt litt vanskelig å ikke komme på fornavn med kjendiser.
(Bildet viser ein dritfarlig geysir. Den uka jeg var der ble en turist kjempebrent på en sånn).
På åttitallet ble Island markedsført med verdens sterkeste mann og verdens vakreste kvinne. Så kom Iceland Air med a dirty weekend på Island, og a one night stand i Reykjavik. De har den blå lagunene, bølgeblekkledde fargesprakende hus og sovende vulkaner, midnattssol og svovelluktende vann. Eimen av svovel ligger over fjellovergangen i det du passerer fra Reykjavik til Selfoss på vei mot Østlandet. Den stiger opp av vasken, og fosser ut av dusjen så en nesten ikke får puste. Første tanken som slo meg var hva i alle dager det er folk spiser her oppe.
En går på pub og blir raka fant av øl til spinnville 75 kroner på selv den usleste brune pub. Radioen er spekka full av dårlige engelske kjærlighetssanger innimellom reklamer for at du kan vinne gavekort verdt 10 000 islandske kroner på subway, hvilket tilsvarer rundt tusen norske. Big Horn Steak House-reklame alla Klemm FM. I fare for å bli stempla som spik spenna galen, tar jeg sjansen på å lufte tanken om at jeg muligens ikke digger Island. Jeg vet ikke om jeg liker det øde, ubrukelige landskapet som forteller meg: Hey. Du kan aldri temme meg! Ok. Jeg syns for så vidt det er greit at det ikke kan temmes, men jeg vet ikke om jeg vil henge med vulkaner liksom.
Vulkanmasse med mose på suser forbi utenfor bussvinduet. Damp fra jordens indre stiger opp fra tjukke rør som sikksakker seg over det som mest av alt ligner en ørken. Månelandskap med månerør, svarte lavafjell. Jeg vil egentlig helst bort fra dette golde, døde, skremmende, farlige landskapet. Innimellom dukker det opp ei burgersjappe, trøkks måker forbi. Fargerike hester med spisse skuldrer og overdimensjonerte kjever tygger hardnakket på lavagras i veikanten. En kan se hvert eneste tygg. De står på skeiva ettersom det ikke er mulig å stå beint på det skeive lavaunderlaget av de mer eller mindre umulig forma lavablokkene. Ikke bra. De må få vondt i knea. Jeg skjønner meg ikke på denne øya.
Bilde fra Reykjavik