Gå til hovedinnhold

Er eg kun ei fødemaskin? (sånn retorisk sett)

Er det ein jobb å føde unger? Er det å føde unger ein så stor jobb at kvinner bør sleppe unna tvungen verneplikt? På Verden til venstre sine nettsider ligg dette innlegget: Verneplikt for kvinner?

Anders Skyrud Danielsen skriver dette i ein kommentar til innlegget: (eg siterer direkte):
"Jeg har fått inntrykk av at folk flest er lei den sinnsyke terpingen på likestillingsdebatten, der hver eneste vinkling skal gnages på og gnages på i det uendelige, og dette i kanskje verdens mest likestilte land i dag! Er klart at vi er nødt til å se på hvordan vi kan fremme mer likestilling, men grensen mellom konstruktiv og destruktiv debatt i denne saken er ekstremt tynn."

Kan det vere at han har eit poeng? Det trur eg. Eg blir iallefall sjølv lei av at likestillingsperspektivet skal terpes på i alle samanhengar. Vi blir jo omgjort til kjønnsstrukturer heller enn individer. Det er eit evig mas om kvinner og menn og at vi er så himla skeivfordelte. Greit nok. Men om ein går vekk frå strukturdebatten og underliggande ideologi og politiske strukturer og ser på meg som velger, og dette er ikkje irrelevant pga det er eg som eventuelt skal stemme fram eit SV til neste regjering og då er det viktig at eg kjenner meg att i retorikken partiet fører.

Altså: Er eg eit menneske og kvinne, eller er eg kvinne og menneske? Eg liker helst det første. Eg er eit individ der kvinne er mitt kjønn, mitt kjønn er ikkje det mest dominerande trekket ved meg, bortsett frå sånn reint fysisk. Eg definerer meg i forhold til sosiale miljø, fagkompetanse og jobb, ikkje ut frå ein statistikk som fortel meg at eg, pga mitt kjønns bakdeler pga vi føder unger, kjem til å tene mindre og få mindre i pensjon.

Her er eit par momenter:

Er verneplikten noko som kvinner blir haldne utanfor? Gjer det at vi vert haldne utanfor at vi feks går glipp av mulighetenen for ein militær karriere?

Eller

Vil verneplikten føre til at kvinner settes ytterligere tilbake i forhold til menn ved at dei må bruke eit år i militærets tjeneste og ergo får enda eit år utenfor arbeidslivet i tillegg til alle dei åra dei har permisjon for å passe unger, og all den tida dei må bruke på familie som igjen gjer at dei ikkje klarerer klatre like raskt på karrierestigen som menn?

Er det skadelig å rote pasifisme inn i debatten om kvinnelig verneplikt?

Er det å påstå at å føde barn er ein slik vanvittig prestasjon livmorfeministisk? Og bør denne livmorsfeministiske argumentasjonen slå ut i at feks kvinner må unntas militærplikt pga dei bruker lang tid på å gravide, føde og amme unger, for så å etterpå ta mesteparten av jobben med å stelle og passe unga? Eg liker ikkje denne kjønnssedimenterende retorikken. Den stinker

Populære innlegg fra denne bloggen

Difor blir eg ikkje bonde Vil du ha billeg mat, skal du få det, men det blir frå andre enn meg.

No skal eg fortelle om kvifor eg ikkje vil bli bonde. Først av alt. Eg vil ha eit verdig liv som menneske.   Eg vil ikkje leve under fattigdomsgrensa. Eg ønsker ikkje å bli utsett for systematisk sosial dumping år etter år. Eg har ikkje lyst til å måtte sei nei takk til den levestandarden som gjennomsnittsmennesket i Norge kan omgi seg med. Eg har ikkje lyst til å bruke mi tid, og mine krefter, på å produsere mat for så å bli uthengt som ein snyltar. Eg gidder ikkje. Vil du ha billeg mat, skal du få det, men det blir frå andre enn meg. Eg vil ha gourmet. Trykt i Aftenposten som kronikk der den sette klikkerrekord. DEL! Gjennomsnittelig arbeidsinntekt pr. årsverk i jordbruket er 140 000 kroner. Arvar gard Det finst eit alternativ for meg. Garden eg arvar har gjennomsnittsstørrelsen. Eg kan vere deltidsbonde. Då må eg ha ein anna jobb ved sida av. Med dobbelt arbeid vil eg kome opp i anstendig lønn. Men eg vil ikkje vere dobbeltarbeidande. Det slit på familie og s...

Med døden på jobb. Farlege dyresjukdommar, dramatiske følger.

  I følge FN er 75 prosent av patogenene (virus, bakterier, sopp) som har dukka opp siste tiåret, zoonosar, altså sjukdomar som smittar mellom dyr og menneske. Eg havna som veterinær høsten 2011 oppi det størte miltbrannsutbrotet i Sverige etter andre verdskrig. Miltbrann, eller Anthrax, er ein zoonose, det vil sei ein sjukdom som smittar frå dyr til menneske. Eg trakk på meg verneutstyr og masker, og gjekk inn mellom stinkande kadaver for å leite etter ukoagulert blod og mangel på likstivheit, to av kjenneteikna ved miltbrannsdaude dyr. Aguer og tarm er hakka ut av ravnar, det renn blod. I blodet kan det finnast dødelege sporar. Eg kan sjølv bli sjuk. Det er uhyggelig og kan faktisk vere livsfarleg.  Les om miltbrann i Norge. Under ein sermoni i Roma erklærte FN Rinderpest, eller kvegpest, som offisielt utrydda.   Kvegpest spreidde seg med kveg som vart frakta med militæret og via handel med levande dyr. Den industrielle revolusjonen med oppfinninga a...

My Fair Lady goes heidundrande bygdesatire

Tirsdag 26.februar såg eg prøveforestillinga på My Fair Lady goes Sogn og Fjordane ved SoF teater i Førde. Framfor ein ganske full sal, køyrde teateret eit heidundrande show frå start til slutt. Det starta ganske irriterande med at sjølvrettferdige bygdefolk lot seg provosere av Lise frå Frogner som kom til Framdalen etter at far hennar hadde gått konkurs. I Framdalen møtte ho dei klassiske haldingane som ein møter når ein kjem til enkelte grender som innflyttar. Her i bygda har vi det vi brukar å ha, og spør du etter noko anna, så er du galen. Spør du etter ein avansert vin? Nei du, her har vi kvitvin på kartong! Sånn omtrent. Her gjer vi slik, og om du meiner noko anna, så har du å tilpasse deg. Det var svært treffande. Faren og Lise ved Lises ankomst. Foto Olav Reiakvam Far til Lise mellom bonden og Lommeheim på kroa. Foto: Olav Reiakvam Lise på si side meinte Framdalen var ein regnfylt stad med lite å sjå på, samt tusenvis av mil til folk. Hard overgang ...