Gå til hovedinnhold

Kirkenes - dag 1 til 5

Eg kom til Kirkenes mandag med hurtigruta. Kirkenes er eit eldorado om ein er interessert i industri og bissniss mot Russland. Eg kunne ha skrive mangt og mykje, mange titals sider og bloggar, men det har ein ikkje tid til når ein vandrar rundt og møter så mykje spanande folk. Det må bli når eg er tilbake i Oslo.Kirkenes Mekaniske verksted, Kimek, er ei av bedriftene som skal ansette mange i tida som kjem. Etterspørselen etter kompetansearbeidskraft er stor, det er arbeidstakers marked...
Russiske krabbetrålarar på havna i Kirkenes. Fleire er ombygde amerikanske båtar med amerikanske leiing ombord sjølv om skipa er eigd av russiske selskap. Amerikanarane har lang fartstid som krabbefiskarar i Alaska og områda i nord. Russerane har henta inn kompetanse.
Eg var i Kirkenes under Kirkenes-dagane. Her var ein del russisk innslag i gatene, blant anna med matroska-salg, og i teltet var det live musikk kvar dag, full stemning, dans på borda og smekka fullt med folk. På gata traff eg tre russiske mannskap på krabbetråler som ligg ved havna. Eg vart med ombord for å drikke te! Her er utsikta frå lugaren.
Båtane ligg ganske lange tider i havn mellom kvar gong dei går ut. Ein amerikaner, frå Florida, som eg kjenner, jobba på ein krabbebåt som gjekk ut fredag, men fredag låg enno denne i land. Han er ekspert på å fiske krabber, Ein driv også med krabber i oppdrett i Bugøynes, og dette skal ein forske meir på framover for å få til heilårs produksjon av krabber.

Frå Havforskningsinstituttet sine sider: "Russiske forskere satte kongekrabben ut i Murmanskfjorden på 1960-tallet for å øke verdigrunnlaget for den lokale befolkningen i Murmansk. Den har siden spredd seg østover og vestover i det sørlige Barentshavet, og har trolig kommet for å bli. Ennå vet vi lite om artens eventuelle negative effekter på den opprinnelige faunaen i området. Kongekrabben er en verdifull ressurs, men søkelyset rettes også nå mot det faktum at krabben er en introdusert art."

Valentino, Andrey og Oleg! Etter å ha drukke te, drog vi til festteltet for å høyre lokale band spele og drikke øl. Her var det kort sagt god stemning natta lang.
Great guys!! Fun company

Vokalisten trampa avstad bortover bordet så øl spruta, folk dansa og ja, det var skikkelig fest. Good party!
Og i tillegg til konsert i telt med lokale band, har Sør-Varanger Pasvikdalen.
Dette var det nærmaste eg kom Russland på denne turen. Sett frå Pasvikdalen.
Og dette var det nærmaste eg kom bjørn i Pasvikdalen.
Men i Pasvikdalen på den tida eg var der, gjekk det tre bjørnar å rusla på eit jorde der. Eg er usikker på kor begeistra folk var for akkurat dette.

.. men no har eg diverre forlatt Kirkenes for denne gong. Eg kjem til å reise tilbake, men akkurat no er eg i Rovaniemi i finske Lappland. Lappland er del av Barentsregionen, akkurat som Kirkenes. Men korleis ser utviklinga ut her? Gjenstår å finne ut. I første omgang har eg fått meg eit fint hotellrom og internett frå kabel i veggen, her i NOKIA-landet Finland. Er her like interessant som i Kirkenes? Eg aner ikkje, men i første omgang har eg iallefall skjønt at eg ikkje forstår eit plukk finsk. Trudde eg kjøpte yoghurt, men sat brått på bussen med ein boks med sitron-eit-eller-anna. Veit ikkje kva det var.

Populære innlegg fra denne bloggen

Difor blir eg ikkje bonde Vil du ha billeg mat, skal du få det, men det blir frå andre enn meg.

No skal eg fortelle om kvifor eg ikkje vil bli bonde. Først av alt. Eg vil ha eit verdig liv som menneske.   Eg vil ikkje leve under fattigdomsgrensa. Eg ønsker ikkje å bli utsett for systematisk sosial dumping år etter år. Eg har ikkje lyst til å måtte sei nei takk til den levestandarden som gjennomsnittsmennesket i Norge kan omgi seg med. Eg har ikkje lyst til å bruke mi tid, og mine krefter, på å produsere mat for så å bli uthengt som ein snyltar. Eg gidder ikkje. Vil du ha billeg mat, skal du få det, men det blir frå andre enn meg. Eg vil ha gourmet. Trykt i Aftenposten som kronikk der den sette klikkerrekord. DEL! Gjennomsnittelig arbeidsinntekt pr. årsverk i jordbruket er 140 000 kroner. Arvar gard Det finst eit alternativ for meg. Garden eg arvar har gjennomsnittsstørrelsen. Eg kan vere deltidsbonde. Då må eg ha ein anna jobb ved sida av. Med dobbelt arbeid vil eg kome opp i anstendig lønn. Men eg vil ikkje vere dobbeltarbeidande. Det slit på familie og s...

Med døden på jobb. Farlege dyresjukdommar, dramatiske følger.

  I følge FN er 75 prosent av patogenene (virus, bakterier, sopp) som har dukka opp siste tiåret, zoonosar, altså sjukdomar som smittar mellom dyr og menneske. Eg havna som veterinær høsten 2011 oppi det størte miltbrannsutbrotet i Sverige etter andre verdskrig. Miltbrann, eller Anthrax, er ein zoonose, det vil sei ein sjukdom som smittar frå dyr til menneske. Eg trakk på meg verneutstyr og masker, og gjekk inn mellom stinkande kadaver for å leite etter ukoagulert blod og mangel på likstivheit, to av kjenneteikna ved miltbrannsdaude dyr. Aguer og tarm er hakka ut av ravnar, det renn blod. I blodet kan det finnast dødelege sporar. Eg kan sjølv bli sjuk. Det er uhyggelig og kan faktisk vere livsfarleg.  Les om miltbrann i Norge. Under ein sermoni i Roma erklærte FN Rinderpest, eller kvegpest, som offisielt utrydda.   Kvegpest spreidde seg med kveg som vart frakta med militæret og via handel med levande dyr. Den industrielle revolusjonen med oppfinninga a...

My Fair Lady goes heidundrande bygdesatire

Tirsdag 26.februar såg eg prøveforestillinga på My Fair Lady goes Sogn og Fjordane ved SoF teater i Førde. Framfor ein ganske full sal, køyrde teateret eit heidundrande show frå start til slutt. Det starta ganske irriterande med at sjølvrettferdige bygdefolk lot seg provosere av Lise frå Frogner som kom til Framdalen etter at far hennar hadde gått konkurs. I Framdalen møtte ho dei klassiske haldingane som ein møter når ein kjem til enkelte grender som innflyttar. Her i bygda har vi det vi brukar å ha, og spør du etter noko anna, så er du galen. Spør du etter ein avansert vin? Nei du, her har vi kvitvin på kartong! Sånn omtrent. Her gjer vi slik, og om du meiner noko anna, så har du å tilpasse deg. Det var svært treffande. Faren og Lise ved Lises ankomst. Foto Olav Reiakvam Far til Lise mellom bonden og Lommeheim på kroa. Foto: Olav Reiakvam Lise på si side meinte Framdalen var ein regnfylt stad med lite å sjå på, samt tusenvis av mil til folk. Hard overgang ...