Gå til hovedinnhold

Litteratur på Blå

Tirsdag var det Litteratur på Blå med ja, nettopp, litteratur, vin og jodling. Forfattern var ein laidback dud frå Helsinki (Mikko Rimminen) som klarte å trekke det å skrive bøker ned på bakken: Kvifor vart starten på boka di som den blei? Tja, nei, ei bok trenger jo ein start.
Kvifor er det så mange som liker boka di? Nei, det aner eg virkelig ikkje.

Med andre ord ein stor, og deilig, kontrast til høgtsvevande karakterar som Hanne Ørstadvik der du omtrent må halde deg fast i ein stol for å ikkje havne oppe under taket når du lyttar til dei svært abstrakte tilnærmingane til litteraturen og det å skrive. Rimminen preika om å drikke øl og å henge i byen, og gjorde det å skrive til det der er, nemlig eit handverk.

Eg føler at dette spørsmålet er viktig, iallefall når ein skriver sjølv: "Planlegg du karakterane sine handlingar på førehand, slik at du veit kva du skal skrive når du set deg framfor tastane, eller kjem handlinga til deg der og då?" Rimminen svarte omtrent dette: "Det eg planlegg å skrive, funker ikkje. Karakterane mine gjer det dei vil uavhengig av kva eg hadde tenkt, og dei gjer heilt andre ting ofte enn det eg skulle ønske. For eksempel kunne eg godt tenke meg at karakterane i boka hadde ein jobb". Boka han snakkar om er Pussikaljaromaani. Den er oversett til svensk, men ikkje til norsk. Den er muligens på veg snart.


Her er omtalen av arrangemanget, henta frå Litteratur på Blå si heimeside:

Finsk litteratur (Øl, vennskap og terningspill), 11. november kl 19:
Mikko Rimminen (1975-) er en av Finlands mest anerkjente unge forfattere. Han har tidligere skrevet to diktsamlinger og romandebuterte med "Pussikaljaromaani" (2004). "Pussikaljaromaani" er oversatt til flere språk og har solgt nesten 20.000 eksemplarer i hjemlandet. På svensk har boken fått tittelen "Öl, vänskap och tärningsspel". Boken er en humoristisk skildring av tre øldrikkende dagdrivere som i løpet av et døgn i Helsinki møter mange rare folk og hendelser. Rimminen har også utgitt romanen "Pälkky" (2007). På Blå skal han lese fra sin første roman og blir intervjuet av dikter Endre Ruset. Tema for samtalen er Rimminens eget forfatterskap, finsk litteratur og den generelle galskapen som skal til for å holde et forfatterskap levende. Det blir musikk ved Polkabjørn, Norges mest særegne jodler og polkaartist, også kjent som "Der Jodelprinz Aus Skandinavien". Følg med på Litteratur på Blå sitt program framover. Masse bra. Sjekk også ut Tekstbehandlingsprogrammet på Radio Nova, Litteratur på Mono samt Litteraturhuset.

Populære innlegg fra denne bloggen

Når den døde bestemora di spring etter deg på alle fire

Igår las eg den første barneboka eg har lese på lenge. Den handla om eit spøkelse, trudde eg, men det viste seg at det var eit romvesen. Det handla rett og slett om eit romvesen som sat fast i eit romskip nedi jorda under ei gran ute i skogen etter å ha krasja i ein skogbrann. Det vart heile tida hinta til at dette skumle sat fast, så eg tenkte det var ein vampyr som sat fast i ei kiste (Den vesle vampyren), eller eit lik eller noko som var levande begravd (murt inn i veggen). Så eg sat da å vente på ein vampyr, ein varulv eller eit realt spøkelse. Potensielt ein kjekk Twilight-type. Men no kjem det verste av alt (Eksorsisten). Vesenet tar knekken på bestemora medan jenta ser på. Bestemora slenger seg hit og dit i senga og blod renner og hovud sprekk. Og så kryp vesenet inn i den døde bestemora til hovedpersonen og får denne døde bestemorskroppen til å drive å springe etter hovedpersonen. Det er det verste eg har lese på lenge. Beinpiper og innmat og blod og springande døde bestemødre

Dødsdrift blant skrivande menneske

Korleis bli eit skrivande menneske: Du er ikkje så spesiell som du trur at du er, og om du ikkje jobbar hardt, kan du hive talentet ditt på båten. (Kommentaren stod på trykk i Dag og Tid 28.november). Tirsdag (25.november) var det litteraturdebatt på utestaden Blå i Oslo: " Litteratur på Blå har invitert en forfatter, en forelegger og en forfatterskolelærer for å snakke om forskjellige strategier for å bli et skrivende menneske. Går du med en spirende forfatter i magen, bør du få med deg denne kvelden." Vi som av ulike årsaker er interessert i litteratur, møtte opp, og lokalet vart etterkvart smekk fullt. Dagen etter skreiv ei venninne til meg: "Jeg fikk egentlig fullstendig angst da jeg kom på Blå i går. Det er jo akkurat som å se seg selv klonet hundre ganger." Det er ein skummel følelse å sjå seg sjølv sugd inn i den kulturelle undergrunnen, ned i eit miljø som i stor grad kretsar rundt seg sjølv og sin eigen akse, som tilber og dyrkar seg sjølv, men som ogs

Frå motkultur til mainstream medkultur

Etter at lesarbrevet mitt « Imageproblemet Sogn og Fjordane » stod på trykk i Firda 26. februar 2007, gjekk debatten om imaget til fylket heit i fleire månader. Sidan den gong har Sogn og Fjordane hatt næringslivsmesser i Noregs tre største byar kvart år, gitt ut eit reklamebilag for seg sjølv i Aftenposten 27. januar 2009, og Førde har fått tenketanken Førde Framover , for å nemne noko. Den skandaleomsuste Vest Tank-ramma Gulen kommune har tatt omdømebygging inn i fireårsplanen sin. Eg seier ikkje at dette har noko med bunadbrenning å gjere. Eg berre seier at det har skjedd. Det er bra, og fordi det er bra, er eg på den fjordomsuste næringslivsmessa denne kalde tysdagskvelden. Og spørsmålet som kretsar rundt i hovudet mitt, er dette: Kva vil Sogn og Fjordane vere? Imagebygging er vanskelige greier. Dette har Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) skjønt. No tilbyr dei omdømeskule for norske kommunar som slit med omdømet, og for å gi oss litt bakteppe for kva KRD legg i omdømeb