Gå til hovedinnhold

Regjeringen spiller svarteper med UiO

I regjeringsplattformen Soria Moria skriver den rødgrønne regjeringen at de skal følge opp Kvalitetsreformen med tettere oppfølging og evaluering av studentene underveis gjennom hele studieløpet.

Jeg har en bachelorgrad i Internasjonale studier fra UiO og har erfart hvor viktig den tette seminarundervisning kan være for en fersk student. I små grupper får du forklart både det ene og det andre, og en inspirerende seminarleder er gull verdt, men 5.november kan vi lese i Universitas at" "Konturene av 2009-budsjettet ved Universitetet i Oslo (UiO) begynner å ta form, og det er ingen hyggelig lesning. (...) Institutt for statsvitenskap er foreløpig det instituttet med klarest kuttplaner, og instituttledelsen foreslår å fjerne seminarundervisningen på samtlige emner på 1000-nivå, med unntak av Metode og statistikk."

Bruddet med løftene i Soria Moria-erklæringen var soleklare, og kort tid senere var fjerningen av seminarene et faktum. Studentene murret, både vi som er ferdige ved UiO og de som ennå er der. Skal vi søke i utlandet, spør de flinke studentene seg, og anbefaler ikke lenger UiO til vennene sine. UiO ramler på ryktebørsen, og hvem sin feil er det?

26.november skrev Peter Holme, leder av Fagutvalget ved Institutt for statsvitenskap en nekrolog over seminarundervisningen der han retter skytsen mot instituttets styre som har "vedtatt å drepe seminarundervisningen". Han skriver videre at det er liten tvil om at kravet til stram budsjettstyring går på bekostning av undervisningskvaliteten. Nå er tilbudet til førsteårsstudentene halvert, og Holme er sint fordi instituttet ikke har hørt på andre forslag til kutt enn sine egne. Merk deg hvor skytsen fra Holme rettes, den rettes mot instituttet.

I sitt svar i Universitas 3.desember skriver Øivind Østerud, instituttleder ved Institutt for statsvitenskap, om hvorfor instituttet velger å legge ned seminarene i sin nåværende form: "uforsvarlig budsjettunderskudd, tross faktisk stillingsstopp og en rekke kutt i løpet av året. Statsbudsjettet var svakere enn vi hadde håpet på."

Østerud er her den som må forsvare seg mot Holmes angrep, selv om skytsen burde vært rettet mot de rødgrønne som gjennom statsbudsjett etter statsbudsjett går inn for å vingeklippe universitetene, men de rødgrønne er smarte.

De kutter indirekte, og Østerud sitter igjen som tilsynelatende svarteper. Midlene var trass alt ikke øremerket. 27.november ga regjeringen 160 millioner ekstra til universiteter og høyskoler. Midlene var heller ikke nå øremerket. Forsknings- og høyere utdanningsminiser Tora Aasland (SV) sa hun håpet pengene ville bli brukt til å tilby undervisning av topp kvalitet, men siden de fleste fakultetene ved UiO kalkulerer med underskudd i neste års budsjett, går pengene til dekning av disse.

Dette er et lite kledelig spill fra regjeringen som etter tre år ved roret har gått fra så å si hvert eneste av Soria Moria erklæringens løfter til høyere utdanning. Erklæringen har for høyere utdanning vært lite annet enn en vits. Regjeringen har ikke vilje til kunnskap.

Populære innlegg fra denne bloggen

Difor blir eg ikkje bonde Vil du ha billeg mat, skal du få det, men det blir frå andre enn meg.

No skal eg fortelle om kvifor eg ikkje vil bli bonde. Først av alt. Eg vil ha eit verdig liv som menneske.   Eg vil ikkje leve under fattigdomsgrensa. Eg ønsker ikkje å bli utsett for systematisk sosial dumping år etter år. Eg har ikkje lyst til å måtte sei nei takk til den levestandarden som gjennomsnittsmennesket i Norge kan omgi seg med. Eg har ikkje lyst til å bruke mi tid, og mine krefter, på å produsere mat for så å bli uthengt som ein snyltar. Eg gidder ikkje. Vil du ha billeg mat, skal du få det, men det blir frå andre enn meg. Eg vil ha gourmet. Trykt i Aftenposten som kronikk der den sette klikkerrekord. DEL! Gjennomsnittelig arbeidsinntekt pr. årsverk i jordbruket er 140 000 kroner. Arvar gard Det finst eit alternativ for meg. Garden eg arvar har gjennomsnittsstørrelsen. Eg kan vere deltidsbonde. Då må eg ha ein anna jobb ved sida av. Med dobbelt arbeid vil eg kome opp i anstendig lønn. Men eg vil ikkje vere dobbeltarbeidande. Det slit på familie og s...

Med døden på jobb. Farlege dyresjukdommar, dramatiske følger.

  I følge FN er 75 prosent av patogenene (virus, bakterier, sopp) som har dukka opp siste tiåret, zoonosar, altså sjukdomar som smittar mellom dyr og menneske. Eg havna som veterinær høsten 2011 oppi det størte miltbrannsutbrotet i Sverige etter andre verdskrig. Miltbrann, eller Anthrax, er ein zoonose, det vil sei ein sjukdom som smittar frå dyr til menneske. Eg trakk på meg verneutstyr og masker, og gjekk inn mellom stinkande kadaver for å leite etter ukoagulert blod og mangel på likstivheit, to av kjenneteikna ved miltbrannsdaude dyr. Aguer og tarm er hakka ut av ravnar, det renn blod. I blodet kan det finnast dødelege sporar. Eg kan sjølv bli sjuk. Det er uhyggelig og kan faktisk vere livsfarleg.  Les om miltbrann i Norge. Under ein sermoni i Roma erklærte FN Rinderpest, eller kvegpest, som offisielt utrydda.   Kvegpest spreidde seg med kveg som vart frakta med militæret og via handel med levande dyr. Den industrielle revolusjonen med oppfinninga a...

My Fair Lady goes heidundrande bygdesatire

Tirsdag 26.februar såg eg prøveforestillinga på My Fair Lady goes Sogn og Fjordane ved SoF teater i Førde. Framfor ein ganske full sal, køyrde teateret eit heidundrande show frå start til slutt. Det starta ganske irriterande med at sjølvrettferdige bygdefolk lot seg provosere av Lise frå Frogner som kom til Framdalen etter at far hennar hadde gått konkurs. I Framdalen møtte ho dei klassiske haldingane som ein møter når ein kjem til enkelte grender som innflyttar. Her i bygda har vi det vi brukar å ha, og spør du etter noko anna, så er du galen. Spør du etter ein avansert vin? Nei du, her har vi kvitvin på kartong! Sånn omtrent. Her gjer vi slik, og om du meiner noko anna, så har du å tilpasse deg. Det var svært treffande. Faren og Lise ved Lises ankomst. Foto Olav Reiakvam Far til Lise mellom bonden og Lommeheim på kroa. Foto: Olav Reiakvam Lise på si side meinte Framdalen var ein regnfylt stad med lite å sjå på, samt tusenvis av mil til folk. Hard overgang ...