Gå til hovedinnhold

Ubrukelige mannfolk og sjekking

Dette er ein litt interessant ting. Her om dagen var det ein type som prøvde å sjekke meg opp. Eg var ikkje, har aldri vore og kjem aldri til å bli interessert. Det er opp og avklart.

Greia er berre den, at denne gubben då med ein gong begynte å lekse opp for meg om kvinner som utnytter menn som selskap, for så å stikke av med ein eller anna slask som kjæreste. Det var ganske tydelig at han meinte eg hadde utnytta han som kaffedrikkande selskap utan å ville noko meir.

Eg har aldri før møtt nokon som flaggar standpunkt alla "du flaggar ektepakt når du løftar kaffekoppen", men han la da tydeligvis meir i vår sosiale omgang enn det eg gjorde. Han fekk det da uansett til å høyrest ut som om det var eg som hadde utnytta han. Sanninga var vel heller at eg tenkte vennskap, medan han tenkte kjæresteri. Han overtolka, det begynte eg jo å merke, og sjølv om eg flagga no way-argumentet ganske høgt etterkvart, hadde han eit sterkt behov for å fortelle om alle desse stakkars mennene som går på kvinnenes gras, for så å bli lurt når ein bad guy kjem forbi.

Med andre ord. Det denne gubben sa, var at vi damer held oss eit heilt pool av mannlige venner som vi berre brukar som kameratar, eller selskapsdyr, men som ikkje er gode nok for seksuell omgang.

Eit anna argument eg har hørt frå ein type ein gong var at det var min feil at han hadde trudd at han hadde sjans. Det var visstnok eg som hadde prøvd meg på han og ikkje omvendt. Sjølv om eg faktisk hadde gitt klar beskjed om null interesse frå mi side, og at det aldri hadde vore så mykje som eit kyss inn i bildet.

Eit tredje er typen som blir jævlig forbanna og legger deg for hat dersom du ikkje er interessert. Det har eg opplevd ein gong, og dette representerer menn som ikkje respekterer kvinner, og som heller ikkje ser ut til å ha sjølvrespekt.

Alle desse tre argumenta er til å rygge av. Det er faktisk litt skremmande kor mange stokk konservative menn som finst der ute, som ikkje ser ut til å ha forstått at kvinner agerer fritt og med eigen vilje ute i verda, og at vi shopper menn som det passer oss, anten det er som venner eller kjærester.

Dersom det å vere kompis med ein fyr skal oppfattast som utnyttelse av hans tid, eller det å vere grei blir oppfatta som eit signal om at ein vil hoppe til sengs, kan ein jo ikkje ha venner av anna kjønn. Ein må også kunne forvente at folk tar eit nei for eit nei.

På tampen vil eg tilføye at dette er tre enkeltsaker. Dei aller fleste menn eg har møtt i mitt liv, kompiser og bekjente og kjærester, har vore fine folk.

Populære innlegg fra denne bloggen

Når den døde bestemora di spring etter deg på alle fire

Igår las eg den første barneboka eg har lese på lenge. Den handla om eit spøkelse, trudde eg, men det viste seg at det var eit romvesen. Det handla rett og slett om eit romvesen som sat fast i eit romskip nedi jorda under ei gran ute i skogen etter å ha krasja i ein skogbrann. Det vart heile tida hinta til at dette skumle sat fast, så eg tenkte det var ein vampyr som sat fast i ei kiste (Den vesle vampyren), eller eit lik eller noko som var levande begravd (murt inn i veggen). Så eg sat da å vente på ein vampyr, ein varulv eller eit realt spøkelse. Potensielt ein kjekk Twilight-type. Men no kjem det verste av alt (Eksorsisten). Vesenet tar knekken på bestemora medan jenta ser på. Bestemora slenger seg hit og dit i senga og blod renner og hovud sprekk. Og så kryp vesenet inn i den døde bestemora til hovedpersonen og får denne døde bestemorskroppen til å drive å springe etter hovedpersonen. Det er det verste eg har lese på lenge. Beinpiper og innmat og blod og springande døde bestemødre

Dødsdrift blant skrivande menneske

Korleis bli eit skrivande menneske: Du er ikkje så spesiell som du trur at du er, og om du ikkje jobbar hardt, kan du hive talentet ditt på båten. (Kommentaren stod på trykk i Dag og Tid 28.november). Tirsdag (25.november) var det litteraturdebatt på utestaden Blå i Oslo: " Litteratur på Blå har invitert en forfatter, en forelegger og en forfatterskolelærer for å snakke om forskjellige strategier for å bli et skrivende menneske. Går du med en spirende forfatter i magen, bør du få med deg denne kvelden." Vi som av ulike årsaker er interessert i litteratur, møtte opp, og lokalet vart etterkvart smekk fullt. Dagen etter skreiv ei venninne til meg: "Jeg fikk egentlig fullstendig angst da jeg kom på Blå i går. Det er jo akkurat som å se seg selv klonet hundre ganger." Det er ein skummel følelse å sjå seg sjølv sugd inn i den kulturelle undergrunnen, ned i eit miljø som i stor grad kretsar rundt seg sjølv og sin eigen akse, som tilber og dyrkar seg sjølv, men som ogs

Frå motkultur til mainstream medkultur

Etter at lesarbrevet mitt « Imageproblemet Sogn og Fjordane » stod på trykk i Firda 26. februar 2007, gjekk debatten om imaget til fylket heit i fleire månader. Sidan den gong har Sogn og Fjordane hatt næringslivsmesser i Noregs tre største byar kvart år, gitt ut eit reklamebilag for seg sjølv i Aftenposten 27. januar 2009, og Førde har fått tenketanken Førde Framover , for å nemne noko. Den skandaleomsuste Vest Tank-ramma Gulen kommune har tatt omdømebygging inn i fireårsplanen sin. Eg seier ikkje at dette har noko med bunadbrenning å gjere. Eg berre seier at det har skjedd. Det er bra, og fordi det er bra, er eg på den fjordomsuste næringslivsmessa denne kalde tysdagskvelden. Og spørsmålet som kretsar rundt i hovudet mitt, er dette: Kva vil Sogn og Fjordane vere? Imagebygging er vanskelige greier. Dette har Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) skjønt. No tilbyr dei omdømeskule for norske kommunar som slit med omdømet, og for å gi oss litt bakteppe for kva KRD legg i omdømeb