Gå til hovedinnhold

Feminisme - et elitefenomen

Selv om kjønnsdebatten går, betyr det ikke at feminismen oppleves som relevant.

På et mørkt loft i Den norske bokbyen i Fjærland kom jeg i sommer over store mengder av det feministiske tidsskriftet Sirene fra 1970- og tidlig 1980-tall. Jeg kjøpte alle, og etterhvert ble jeg sittende å lese side opp og side ned. Det var noe befriende med Sirene- utgavene, noe liketil og upretensiøst.


Jeg var hensatt i en verden av praktiske problemstillinger, av mange sider med engasjerte, ofte anonyme leserbrev signert "Kvinne, 40 år", eller "Tove", flere sider med dikt og ingresser av typen "Mor til 12 synger ut om kvinnen i politikken, ekteskapet og på arbeidsplassen" (Sirene 2-1973). Det var kanskje uprofesjonelt og spekket med mange brudd på det vi i dag vil kalle for godt stoff, men uansett. Jeg fikk innblikk i menneskene bak byline og et bilde av leserne. Bladet et levende produkt, og dermed også en relevant arena.


Sirene ble lagt ned i 1983, i dag har vi det feministiske tidsskriftet Fett, og det er uten tvil to ganske forskjellige publikasjoner. Det blir dermed kanskje for enkelt å si at det har skjedd en bevegelse fra Sirene som et allment, feministisk tidsskrift med et mer "praktisk" fokus, til dagens Fett som mer og mer nærmer seg akademia og et perspektiv stadig færre kan assosiere seg med, men det er ikke langt fra sannheten. Fetts form og innhold viser at feminismen har blitt et akademisk elitefenomen. Selv om kjønnsdebatten går, betyr det ikke at feminismen oppleves som relevant.


Hjernefyll


Der Sirene fenget med sin genuinitet, fenger Fett med artikler av kanskje høyere kvalitet, men der Sirene traff bredt, treffer Fett smalt. Der Sirene engasjerte og nådde et opplag på 25 000 på 1970-tallet, er Fett hjernepåfyll for de få, og subjektive meninger erstattes av objektivitet. Og fra å være rampete, på randen til kitsj i designen, og tilgjengelig for de fleste ved utgivelsstart i 2004, har Fett beveget seg mot å bli et stadig mer profesjonalisert tidsskrift. Det rampete er borte. Fett har blitt ordentlig, som en tenåring som vokser opp.


6.desember leste jeg saken "Mager systemkritikk" i Klassekampen der forsker Synnøve Lindtner sier Fett er et urbant middelklassefenomen med mindre grasrotkontakt enn Sirene. Hun satte ord på mye av det jeg selv har tenkt.


Real makeover


Etter nyttår tok Charlotte Myrbråten over som ny redaktør i Fett. Hun sier til Klassekampen før jul at hun vil lage et utadvendt magasin. Skal dette lykkes, må Fett bli en breiere og mindre korrekt arena. Når den påtroppende redaktøren sier at målet er at alle skal ha hørt om Fett, sier det seg selv at det må en real makeover til.


Det Fett kan lære av Sirene, er å slakke på den seriøse strikken og bli en levende publikasjon som tørr å utfordre sin egen stand og har mot til å trampe i klaveret heller enn å sikre seg i alle ender og bauger med forsiktig selvpisking slik en gjør idag. Feminismen må på en eller annen måte folkeliggjøres, men skal en bli levende, trenger den et aktivt publikum. Spørsmålet en kan stille seg, er om det i det hele tatt finnes et publikum for et feministisk tidsskrift utenfor den kulturelle eliten i dag. Og like viktig: kan det skapes? Og av hvem?

(Innlegget er aktuelt ifb med paneldebatt på Fagkritisk dag der eg sat i panelet).


Dette innlegget er sitert på sonitus - det beste fra norske blogger.
sonitus.org

Populære innlegg fra denne bloggen

Når den døde bestemora di spring etter deg på alle fire

Igår las eg den første barneboka eg har lese på lenge. Den handla om eit spøkelse, trudde eg, men det viste seg at det var eit romvesen. Det handla rett og slett om eit romvesen som sat fast i eit romskip nedi jorda under ei gran ute i skogen etter å ha krasja i ein skogbrann. Det vart heile tida hinta til at dette skumle sat fast, så eg tenkte det var ein vampyr som sat fast i ei kiste (Den vesle vampyren), eller eit lik eller noko som var levande begravd (murt inn i veggen). Så eg sat da å vente på ein vampyr, ein varulv eller eit realt spøkelse. Potensielt ein kjekk Twilight-type. Men no kjem det verste av alt (Eksorsisten). Vesenet tar knekken på bestemora medan jenta ser på. Bestemora slenger seg hit og dit i senga og blod renner og hovud sprekk. Og så kryp vesenet inn i den døde bestemora til hovedpersonen og får denne døde bestemorskroppen til å drive å springe etter hovedpersonen. Det er det verste eg har lese på lenge. Beinpiper og innmat og blod og springande døde bestemødre

Dødsdrift blant skrivande menneske

Korleis bli eit skrivande menneske: Du er ikkje så spesiell som du trur at du er, og om du ikkje jobbar hardt, kan du hive talentet ditt på båten. (Kommentaren stod på trykk i Dag og Tid 28.november). Tirsdag (25.november) var det litteraturdebatt på utestaden Blå i Oslo: " Litteratur på Blå har invitert en forfatter, en forelegger og en forfatterskolelærer for å snakke om forskjellige strategier for å bli et skrivende menneske. Går du med en spirende forfatter i magen, bør du få med deg denne kvelden." Vi som av ulike årsaker er interessert i litteratur, møtte opp, og lokalet vart etterkvart smekk fullt. Dagen etter skreiv ei venninne til meg: "Jeg fikk egentlig fullstendig angst da jeg kom på Blå i går. Det er jo akkurat som å se seg selv klonet hundre ganger." Det er ein skummel følelse å sjå seg sjølv sugd inn i den kulturelle undergrunnen, ned i eit miljø som i stor grad kretsar rundt seg sjølv og sin eigen akse, som tilber og dyrkar seg sjølv, men som ogs

Frå motkultur til mainstream medkultur

Etter at lesarbrevet mitt « Imageproblemet Sogn og Fjordane » stod på trykk i Firda 26. februar 2007, gjekk debatten om imaget til fylket heit i fleire månader. Sidan den gong har Sogn og Fjordane hatt næringslivsmesser i Noregs tre største byar kvart år, gitt ut eit reklamebilag for seg sjølv i Aftenposten 27. januar 2009, og Førde har fått tenketanken Førde Framover , for å nemne noko. Den skandaleomsuste Vest Tank-ramma Gulen kommune har tatt omdømebygging inn i fireårsplanen sin. Eg seier ikkje at dette har noko med bunadbrenning å gjere. Eg berre seier at det har skjedd. Det er bra, og fordi det er bra, er eg på den fjordomsuste næringslivsmessa denne kalde tysdagskvelden. Og spørsmålet som kretsar rundt i hovudet mitt, er dette: Kva vil Sogn og Fjordane vere? Imagebygging er vanskelige greier. Dette har Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) skjønt. No tilbyr dei omdømeskule for norske kommunar som slit med omdømet, og for å gi oss litt bakteppe for kva KRD legg i omdømeb