Gå til hovedinnhold

"Mykje av kritikken som er komen mot deg som person vitnar om at kritikarane har dårleg språkleg/litterær kunnskap, lite sjølvironi og navleskuande.."

Kommentar frå bloggen: eg siterer heile kommentaren her:

Eg må sei at eg er litt sjokkert over enkelte menneske sin manglande evne til å tolke språklege metaforar. Noko må ha gått gale i skulen ein plass.

No skal det vel seiast at kronikken tidvis er sett på spissen så det held, og tilsynelatande har du fornærma eit heilt samfunn. Det morosame/ironien i det heile er jo at dei med sin umiddelbare aggresjon og nedslakting av innlegget hevar seg rett opp i bunadsligaen/eliteserien/
mafiaen.

Nok ein gong måtte eg le då eg las det håplause innlegget du nemnar over. Etter mi meining er det utruleg at nokon som kallar seg akademikar kan lire av seg slikt tull. Evne til å skilje person og sak er ikkjeksisterande.

Mykje av kritikken som er komen mot deg som person vitnar om at kritikarane har dårleg språkleg/litterær kunnskap, lite sjølvironi og navleskuande hovmod. Lite flatterande eigenskapar om du spør meg.

Eg tykkjer det er flott at du set lys på denne debatten. Ein debatt som eg veit er i ferd med å bli tatt på alvor i lokalsamfunna. Dei er nøydde til å gjere noko for å hindre utarming av busetnaden og tru det eller ei; Tyskarar og andre turistar vert sjeldan buande meir enn 14 dagar, til kjølebagen har blit fylt opp med fisk. Rask profitt kan ein på sett og vis seie. Men her lyt ein til med meir langsiktigige tankar og strategi.

For at vi unge med høg utdanning skal kunne flytte attende og gjere fjordfylket til ein likare plass å bu er ein nøydd til å leggje til rette for nyetableringar og spennande arbeisplassar for ambisiøse fagpersonar.

Dette er ikkje gjort utan eit fellesløft, og difor må bunadseliten, eller bunadsmafiaen som eg likar å kalle den. Ein aldeles fantastisk metafor tykkjer eg!

Stå på Anne, utan slike debattinlegg trur eg debatten størknar.

Populære innlegg fra denne bloggen

Når den døde bestemora di spring etter deg på alle fire

Igår las eg den første barneboka eg har lese på lenge. Den handla om eit spøkelse, trudde eg, men det viste seg at det var eit romvesen. Det handla rett og slett om eit romvesen som sat fast i eit romskip nedi jorda under ei gran ute i skogen etter å ha krasja i ein skogbrann. Det vart heile tida hinta til at dette skumle sat fast, så eg tenkte det var ein vampyr som sat fast i ei kiste (Den vesle vampyren), eller eit lik eller noko som var levande begravd (murt inn i veggen). Så eg sat da å vente på ein vampyr, ein varulv eller eit realt spøkelse. Potensielt ein kjekk Twilight-type. Men no kjem det verste av alt (Eksorsisten). Vesenet tar knekken på bestemora medan jenta ser på. Bestemora slenger seg hit og dit i senga og blod renner og hovud sprekk. Og så kryp vesenet inn i den døde bestemora til hovedpersonen og får denne døde bestemorskroppen til å drive å springe etter hovedpersonen. Det er det verste eg har lese på lenge. Beinpiper og innmat og blod og springande døde bestemødre

Dødsdrift blant skrivande menneske

Korleis bli eit skrivande menneske: Du er ikkje så spesiell som du trur at du er, og om du ikkje jobbar hardt, kan du hive talentet ditt på båten. (Kommentaren stod på trykk i Dag og Tid 28.november). Tirsdag (25.november) var det litteraturdebatt på utestaden Blå i Oslo: " Litteratur på Blå har invitert en forfatter, en forelegger og en forfatterskolelærer for å snakke om forskjellige strategier for å bli et skrivende menneske. Går du med en spirende forfatter i magen, bør du få med deg denne kvelden." Vi som av ulike årsaker er interessert i litteratur, møtte opp, og lokalet vart etterkvart smekk fullt. Dagen etter skreiv ei venninne til meg: "Jeg fikk egentlig fullstendig angst da jeg kom på Blå i går. Det er jo akkurat som å se seg selv klonet hundre ganger." Det er ein skummel følelse å sjå seg sjølv sugd inn i den kulturelle undergrunnen, ned i eit miljø som i stor grad kretsar rundt seg sjølv og sin eigen akse, som tilber og dyrkar seg sjølv, men som ogs

Frå motkultur til mainstream medkultur

Etter at lesarbrevet mitt « Imageproblemet Sogn og Fjordane » stod på trykk i Firda 26. februar 2007, gjekk debatten om imaget til fylket heit i fleire månader. Sidan den gong har Sogn og Fjordane hatt næringslivsmesser i Noregs tre største byar kvart år, gitt ut eit reklamebilag for seg sjølv i Aftenposten 27. januar 2009, og Førde har fått tenketanken Førde Framover , for å nemne noko. Den skandaleomsuste Vest Tank-ramma Gulen kommune har tatt omdømebygging inn i fireårsplanen sin. Eg seier ikkje at dette har noko med bunadbrenning å gjere. Eg berre seier at det har skjedd. Det er bra, og fordi det er bra, er eg på den fjordomsuste næringslivsmessa denne kalde tysdagskvelden. Og spørsmålet som kretsar rundt i hovudet mitt, er dette: Kva vil Sogn og Fjordane vere? Imagebygging er vanskelige greier. Dette har Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) skjønt. No tilbyr dei omdømeskule for norske kommunar som slit med omdømet, og for å gi oss litt bakteppe for kva KRD legg i omdømeb