Gå til hovedinnhold

Å neeeei! Ikkje den evige debatten om bygd mot by no igjen!!!

Arvid Andenäs, banksjef i Sogn og Fjordane, har skrive nokre vettige ord. Bloggposten hans ligg her. Eg siterer direkte: "Utan eit oppegåande näringsliv over heile landet, heller ingen store leverandörar og kompetanseverksemder og verdiskapning i Oslo".

Seriöst. MÅÅ vi virkelig ha det inn med teskei at både by og bygd er viktig i dette landet? Herre, fri meg frå dumskapen i debatten.

Ein ting eg ofte her lurt på: naturvernaranes paradoks. Dei er nei til vindmöller og dei er nei til vasskraft (nei til rein energi). Dei er ja til naturvern og ja til rein kraft (nei til vindmöller og rein energi). Mange naturvernarar er, i likheit med ei rekke dyrevernarar, utan kunnskap om natur (dyr). Til gjengjeld renn dei over av usaklige fölelsar. Dyrevernarar er ofte ei gruppe for seg, og nokre gonger treff dei spikern, andre gongar bommar dei og drit seg ut og set heile dyrevernargruppa i vi-löfter-på-augnebryna-av-dykk gruppa kalt ekstremistiske tullingar som ikkje hadde venner för dei vart dyrevernarar. Er det slik også med miljöaktivistar? EG er rimelig sikker på at det er slik med målrörsla. Vennelause söker saman og dannar ei ekstremistisk gruppering.

Nei no spora det heilt av her. Poenget mitt er vel at denne agurkdebatten (det er sommar) om bygd mot by er god underhaldning der den eine etter den andre kan rykke ut og sei bokstavleg talt KVA SOM HELST i avisa: Årebrot og Neumann samt alle som kjenner meir enn tre skribenar på Facebook. Hardanger har blitt den nye Knausgård. ALLE må meine noko om det. Eg også. Les min side tre-kommentar i Klassekampen lördag.

Det var ein gong Hardanger det handla om, men ein eller anna informasjons-medie-tryllekunstner har snudd den til å handle om by mot land, atter ein gang. Applaus.

.

Populære innlegg fra denne bloggen

Når den døde bestemora di spring etter deg på alle fire

Igår las eg den første barneboka eg har lese på lenge. Den handla om eit spøkelse, trudde eg, men det viste seg at det var eit romvesen. Det handla rett og slett om eit romvesen som sat fast i eit romskip nedi jorda under ei gran ute i skogen etter å ha krasja i ein skogbrann. Det vart heile tida hinta til at dette skumle sat fast, så eg tenkte det var ein vampyr som sat fast i ei kiste (Den vesle vampyren), eller eit lik eller noko som var levande begravd (murt inn i veggen). Så eg sat da å vente på ein vampyr, ein varulv eller eit realt spøkelse. Potensielt ein kjekk Twilight-type. Men no kjem det verste av alt (Eksorsisten). Vesenet tar knekken på bestemora medan jenta ser på. Bestemora slenger seg hit og dit i senga og blod renner og hovud sprekk. Og så kryp vesenet inn i den døde bestemora til hovedpersonen og får denne døde bestemorskroppen til å drive å springe etter hovedpersonen. Det er det verste eg har lese på lenge. Beinpiper og innmat og blod og springande døde bestemødre

Dødsdrift blant skrivande menneske

Korleis bli eit skrivande menneske: Du er ikkje så spesiell som du trur at du er, og om du ikkje jobbar hardt, kan du hive talentet ditt på båten. (Kommentaren stod på trykk i Dag og Tid 28.november). Tirsdag (25.november) var det litteraturdebatt på utestaden Blå i Oslo: " Litteratur på Blå har invitert en forfatter, en forelegger og en forfatterskolelærer for å snakke om forskjellige strategier for å bli et skrivende menneske. Går du med en spirende forfatter i magen, bør du få med deg denne kvelden." Vi som av ulike årsaker er interessert i litteratur, møtte opp, og lokalet vart etterkvart smekk fullt. Dagen etter skreiv ei venninne til meg: "Jeg fikk egentlig fullstendig angst da jeg kom på Blå i går. Det er jo akkurat som å se seg selv klonet hundre ganger." Det er ein skummel følelse å sjå seg sjølv sugd inn i den kulturelle undergrunnen, ned i eit miljø som i stor grad kretsar rundt seg sjølv og sin eigen akse, som tilber og dyrkar seg sjølv, men som ogs

Frå motkultur til mainstream medkultur

Etter at lesarbrevet mitt « Imageproblemet Sogn og Fjordane » stod på trykk i Firda 26. februar 2007, gjekk debatten om imaget til fylket heit i fleire månader. Sidan den gong har Sogn og Fjordane hatt næringslivsmesser i Noregs tre største byar kvart år, gitt ut eit reklamebilag for seg sjølv i Aftenposten 27. januar 2009, og Førde har fått tenketanken Førde Framover , for å nemne noko. Den skandaleomsuste Vest Tank-ramma Gulen kommune har tatt omdømebygging inn i fireårsplanen sin. Eg seier ikkje at dette har noko med bunadbrenning å gjere. Eg berre seier at det har skjedd. Det er bra, og fordi det er bra, er eg på den fjordomsuste næringslivsmessa denne kalde tysdagskvelden. Og spørsmålet som kretsar rundt i hovudet mitt, er dette: Kva vil Sogn og Fjordane vere? Imagebygging er vanskelige greier. Dette har Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) skjønt. No tilbyr dei omdømeskule for norske kommunar som slit med omdømet, og for å gi oss litt bakteppe for kva KRD legg i omdømeb