Gå til hovedinnhold

Ave Eva

Her for ei veke sidan stod eg på Gardermoen. Bok!! Eg treng ei bok. Ut av hylla plukka eg Ave Eva av Edvard Hoem. Greit nok. Tjukk. Den held heile flyturen og eit par kveldar, eller fem.

Dette er eigentleg ei slik bok som ein ikkje bør omtale. Då blir kanskje magien rundt romanen borte. For dette er fortelling i særklasse. Det er sjeldan ein les så gode, så godt gjennomførte intrikate handlingar, gjennomarbeida romanar. Ofte er det enkelt, lette historier. Det er langt mellom dei store forfattarane. Greit nok. Dei fleste skriv for innkjøpsordninga og ein gjennomsnittleg debutant sel rundt 250 bøker. Det er mindre lesarar enn eg får om eg publiserer her på min blogg. Kvifor då skrive bok? Uansett. Kunsten skal leve osv, vi skal ikkje gå inn på det her.. Berre eit lite spørsmål: kva er poenget med ei bok ingen les?

Men tilbake til Ave Eva. Dette er ein slik storslått roman, eit episk drama alla Herbjørg Wassmos "Dina". Ave Eva er ein storslått roman. Den gjer inntrykk. Den sit i lenge etter at du har lese den. Det gjer også Dina. Nesten litt irriterande godt sit den i. Eg las Ave Eva her i Uganda på verandaen på hostelet i ledige stunder, med lommelykt eller i lyset frå stearinlyset medan grashoppene song. Og det irriterer meg eigentleg litt at ei bok om ein bonde på vestlandet skal drive og knabbe tid frå meg her i Uganda. Men det gjer den altså. Fordi denne boka er så henrivande at eg blei trist då den var slutt. Eg vurderte nesten å lese den ein gong til. Den skulle kanskje ha vart lenger. Magien finn ein ikkje i kvar einaste roman, og når ein finn den veit ein at ein må leite gjennom ein stabel med bøker før ein finn den på ny. Ein må lese halvgode, gode, fasinerande bøker før ein kjem over den neste magiske som heng i i fleire år, eller fleire månader, og som beviser at det finst store fortellarar der ute. Det er like henrivande kvar gong ein kjem over ein ny. Eg gledar meg til neste gong.

.

Populære innlegg fra denne bloggen

Faktafeil om eggproduksjon frå Matprat

Matprat påstår at levetid for høner er 70 veker. Dette er ein faktafeil. Deretter blir dei slakta og solgt som høns, skriv matprat. Dette er også ein faktafeil. Dei fleste høner blir gass  ihjel og etterpå brent.  Fakta er at verpehøner i industrielt verpehønshald blir slakta etter 70 veker. I naturen, eller om dei får sjansen, kan høner leve i opp mot ti år. Levetida er altså ganske mykje lenger enn matprats påståtte 70 veker. Slik Matprat framstiller det, kan det oppfattes som at høner blir slakta når deira levetid likevel er slutt. Dette er altså feil. Dei blir slakta lenge, lenge før. Verpehøner i industrielt fjørfehald har fått rugeeigenskapane sine bortavla. Dei kan altså ikkje formeire seg naturleg. Dei må rugast ut i rugemaskin. Høner i naturen ville lagt to tre fire kull med kyllingar per år, med rundt ti kyllingar i kvart. Det er ikkje naturleg for ei høne å verpe kvar dag, men gjennom avl har ein fått fram høner som verp seks egg i veka, og ein avlar...

Difor blir eg ikkje bonde Vil du ha billeg mat, skal du få det, men det blir frå andre enn meg.

No skal eg fortelle om kvifor eg ikkje vil bli bonde. Først av alt. Eg vil ha eit verdig liv som menneske.   Eg vil ikkje leve under fattigdomsgrensa. Eg ønsker ikkje å bli utsett for systematisk sosial dumping år etter år. Eg har ikkje lyst til å måtte sei nei takk til den levestandarden som gjennomsnittsmennesket i Norge kan omgi seg med. Eg har ikkje lyst til å bruke mi tid, og mine krefter, på å produsere mat for så å bli uthengt som ein snyltar. Eg gidder ikkje. Vil du ha billeg mat, skal du få det, men det blir frå andre enn meg. Eg vil ha gourmet. Trykt i Aftenposten som kronikk der den sette klikkerrekord. DEL! Gjennomsnittelig arbeidsinntekt pr. årsverk i jordbruket er 140 000 kroner. Arvar gard Det finst eit alternativ for meg. Garden eg arvar har gjennomsnittsstørrelsen. Eg kan vere deltidsbonde. Då må eg ha ein anna jobb ved sida av. Med dobbelt arbeid vil eg kome opp i anstendig lønn. Men eg vil ikkje vere dobbeltarbeidande. Det slit på familie og s...

Bløff om burhøns

Du har kanskje lese det i media: bur for verpehøns er no forbode i Norge. Den glade nyheten spreidde seg som eld i tørt gras etter nyttår. Der er berre eit problem: burhøns er ikkje forbode i Norge. Det har berre kome ein ny type bur. Verpehøns står ikkje lenger i såkalt tradisjonelle bur, men i miljøinnreia bur. ”Egg fra burhøns” lyder advarselen på eggkartongene på Rema 1000. Upresis markedsføring, mener Fjørfelaget» (Animliasnettsider). Denne artikkelen stod på trykk som gjestespalte i Nationen 14.juni 2012. Den stolte hane bløffar også om bur. Fjørfelaget er sinte fordi Rema 1000 merker egg frå burhøns, med «egg frå burhøns», men sjekkar vi ut videoane Animalia har lagt ut av dei nye såkalte miljøinnredningane for verpehøns, skal ein ha rimeleg dårleg syn for å kunne påstå at dei nye bura ikkje er bur. Til og med kvinna som viser fram bura, omtaler bura som bur. Dette må vere ein taleglipp frå Nortura si side, då det er samvirket sjølv som står bak videoen. Nortura ...