Gå til hovedinnhold

Eg utfordrar Bioforsk til å forklare oss kvifor økolandbruket anbefaler homeopati framfor skulemedisin.


Direktør Bioforsk Økologisk Kristin Sørheim skriv i eit innlegg på Oikos sine nettsider at kjendisblogger (??) Viken har gått ut mot økolandbruk. Sørheim skriv at ho har også registrert en del synsing om at det blir forsøkt alternative behandlingsmetodar i øko husdyrhald (...).

Ein variant av dette lesarbrevet har stått på trykk i Klassekampen 28.april 2011.

Sørheim rullar tomme tønner og det kan sjå ut til at Bioforsk-direktøren ikkje kjenner til regelverket for hald av øko landbruksdyr. Difor skal eg her skyte ned Sørheims tomme tønner bevæpna med økos eige regelverk. 
 
Ein treng ikkje synse for å snakke om homeopati i økolandbruk Det er økolandbrukets eige regelverk vi snakkar om, og det er verkeleg nok. Ein treng ikkje synse når ein veit at veileder B om økologisk produksjon anbefaler alternativ behandling som førstebehandling når dyr i økologiske besetningar blir sjuke. Det held å sitere direkte punkt 4.7: 

Sykdomsforebygging og veterinærbehandling: «Naturlige terapeutiske midler og metoder bør vektlegges, og følgende type produkter foretrekkes:

Fytoterapeutiske produkter (feks planteekstrakter (unntatt antibiotika), essenser)
Homeopatiske produkter (feks vegetabilske, animalske eller mineralske stoffer)
Mikronæringsstoffer.
Dersom slike produkter skulle vise seg å være uten effekt i det aktuelle tilfellet, kan det brukes antibiotika eller medisiner av syntetisk opprinnelse under veiledning fra veterinær.»

Det finst ingen dokumentasjon på at desse behandlingsformene verkar på dyr, jamfør Lisbet Hektorens forskning. Derimot finst det dokumentasjon på at bruk av homeopatiske preparat gir same resultat som om ein let vere å behandle.

Mitt poeng er enkelt: ønsker øko å vere truverdig som eit betre alternativ? Då bør det tas eit oppgjer med regelverket. Det er interessant å høyre Sørheims synspunkt sidan ho tydelegvis har ein del. Reglane bidreg til å gi øko eit ufortjent useriøst omdøme.

1.februar 2008 fastsette LMD at lausdriftskravet ikkje gjeld for besetningar under 35 kyr i øko mjølkeproduksjon. Å halde kyr på bås strir mot Oikos politiske plattform på fleire punkt: «I økologisk dyrehold skal produksjonsdyr leve under forhold som fremmer helse og trivsel, så langt som mulig i pakt med deres naturlige atferd».

Sørheim viser til at økokyr på bås har krav om lufting to gongar i veka, men når vi veit at arealkravet på luftearealet for ku er 0,75 m2 per 100 kg kroppsvekt (Debios Veileder B, Liste 6), framstår ikkje lufting som så flott likevel. 

Bioforsk økologisk sin direktør støttar valg av homeopatisk behandling framfor skulemedisin. Eller ser det berre slik ut?

Her er nokre utfordringar til direktøren:  
  1. Kvifor vil ikkje Sørheim høyre «synsing om at det blir forsøkt alternative behandlingsmetoder» når det openbart er økolandbrukets reglar som anbefaler dette?
Skal vi ikkje ta regelverket på alvor? Kvifor/ kvifor ikkje?
  1. Vil Sørheim vurdere å argumentere for å fjerne desse anbefalingane? Kvifor/ kvifor ikkje?
  2. Kan Sørheim framlegge dokumentasjon som viser at alternativ medisin har effekt på landbruksdyr? Før denne dokumentasjonen foreligg framstår regelverket som useriøst.
Eg utfordrar herved Sørheim og forventar gode, faglige svar med referansar og kilder som vi kan sjekke.


Populære innlegg fra denne bloggen

Difor blir eg ikkje bonde Vil du ha billeg mat, skal du få det, men det blir frå andre enn meg.

No skal eg fortelle om kvifor eg ikkje vil bli bonde. Først av alt. Eg vil ha eit verdig liv som menneske.   Eg vil ikkje leve under fattigdomsgrensa. Eg ønsker ikkje å bli utsett for systematisk sosial dumping år etter år. Eg har ikkje lyst til å måtte sei nei takk til den levestandarden som gjennomsnittsmennesket i Norge kan omgi seg med. Eg har ikkje lyst til å bruke mi tid, og mine krefter, på å produsere mat for så å bli uthengt som ein snyltar. Eg gidder ikkje. Vil du ha billeg mat, skal du få det, men det blir frå andre enn meg. Eg vil ha gourmet. Trykt i Aftenposten som kronikk der den sette klikkerrekord. DEL! Gjennomsnittelig arbeidsinntekt pr. årsverk i jordbruket er 140 000 kroner. Arvar gard Det finst eit alternativ for meg. Garden eg arvar har gjennomsnittsstørrelsen. Eg kan vere deltidsbonde. Då må eg ha ein anna jobb ved sida av. Med dobbelt arbeid vil eg kome opp i anstendig lønn. Men eg vil ikkje vere dobbeltarbeidande. Det slit på familie og s...

Bløff om burhøns

Du har kanskje lese det i media: bur for verpehøns er no forbode i Norge. Den glade nyheten spreidde seg som eld i tørt gras etter nyttår. Der er berre eit problem: burhøns er ikkje forbode i Norge. Det har berre kome ein ny type bur. Verpehøns står ikkje lenger i såkalt tradisjonelle bur, men i miljøinnreia bur. ”Egg fra burhøns” lyder advarselen på eggkartongene på Rema 1000. Upresis markedsføring, mener Fjørfelaget» (Animliasnettsider). Denne artikkelen stod på trykk som gjestespalte i Nationen 14.juni 2012. Den stolte hane bløffar også om bur. Fjørfelaget er sinte fordi Rema 1000 merker egg frå burhøns, med «egg frå burhøns», men sjekkar vi ut videoane Animalia har lagt ut av dei nye såkalte miljøinnredningane for verpehøns, skal ein ha rimeleg dårleg syn for å kunne påstå at dei nye bura ikkje er bur. Til og med kvinna som viser fram bura, omtaler bura som bur. Dette må vere ein taleglipp frå Nortura si side, då det er samvirket sjølv som står bak videoen. Nortura ...

My Fair Lady goes heidundrande bygdesatire

Tirsdag 26.februar såg eg prøveforestillinga på My Fair Lady goes Sogn og Fjordane ved SoF teater i Førde. Framfor ein ganske full sal, køyrde teateret eit heidundrande show frå start til slutt. Det starta ganske irriterande med at sjølvrettferdige bygdefolk lot seg provosere av Lise frå Frogner som kom til Framdalen etter at far hennar hadde gått konkurs. I Framdalen møtte ho dei klassiske haldingane som ein møter når ein kjem til enkelte grender som innflyttar. Her i bygda har vi det vi brukar å ha, og spør du etter noko anna, så er du galen. Spør du etter ein avansert vin? Nei du, her har vi kvitvin på kartong! Sånn omtrent. Her gjer vi slik, og om du meiner noko anna, så har du å tilpasse deg. Det var svært treffande. Faren og Lise ved Lises ankomst. Foto Olav Reiakvam Far til Lise mellom bonden og Lommeheim på kroa. Foto: Olav Reiakvam Lise på si side meinte Framdalen var ein regnfylt stad med lite å sjå på, samt tusenvis av mil til folk. Hard overgang ...