Gå til hovedinnhold

Valgkamp - orientering

Eg har hört at både Firda og NRK har hatt saker på at eg ikkje kan delta i valgkampen i Sogn og Fjordane. Eg har ikkje lese eller sett sakene, men påstanden er, slik eg har oppfatta den, i og for seg riktig. Det som derimot er feil, er at ikkje skal drive valgkamp. Det er ikkje rett.

Årsaken til at eg ikkje fysisk kan delta i valgkampen, er at eg har arbeid her i Sverige som veterinär. I valget mellom jobb og ein svärt begrensa valgkamp, var det ikkje så vanskelig å velge.

Ettersom skulevalgkampen er avlyst, gjenstår det ganske få live debattar der De Grönne er invitert. Eg fann det då litt uaktuelt å velge ein veldig begrensa lokalvalgkamp framfor ein interessant jobb med gode kollegaer her i Sverige. Eg må også sei eg er ganske lei av flisespikkeriet i Sogn og Fjordane, det evige turistmaset og den grovt manglande sjölvinnsikten i utviklingstrekka som föreligg blant ein del forgubba lokalpolitikarar. Gubbefaktoren gjorde valget desto lettare. Eg ser ärleg talt ikkje på Sogn og Fjordane som ein särleg spennande arena, for meg. Den evige sjukehusstriden, det evige maset og kjaset om at ein er så neglisjert av Oslo. Det heile endar opp som uinterssant toskeskap. Ein kvar som har budd utanfor fylket veit at det tek minst like lang tid å kome seg til legen i Oslo som det tek i Sogn og Fjordane. Ein kvar veit også at i Oslo kan du risikere å sitte timesvis på legevakta, medan du i Sunnfjord kan ringe til kontoret, få ei tid, köyre dit og kome til så og sei på ein gong. Det er ikkje nödvendigvis slik at fordi du har legekontoret innom ti minutts gangtid, så kjem du til på flekken. Likevel jamrar og skrik ein som stukne grisar over dårleg legetilbod. Det er latterleg.

Ein må slutte å klage og syte og jamre seg. Ein framstår som fullstendige heimfödringar. Og det er vel også det ein framviser at ein er, når ein innbiller seg at sjukehus- og legetjenester er så mykje verre i Sogn og Fjordane enn andre stader, eksempelvis Oslo.

Og kvar er Sogn og Fjordane om femti år? Er det eit samfunn eg tenker engasjere meg i? Usikkert. Eg har begynt å tenke på ein ny teori. Teorien om A-samfunn og B-samfunn der bygda er B. Og det er ikkje for å vere kjip, men det er eit faktum av bygdesamfunn i stor grad, og for mange menneske, ikkje kan tilby det dei etterspör. Sogn og Fjordane kan ikkje tilby meg det eg etterspör. Det kan derimot tilby meg ei masse saker som eg visstnok skal vere nögd med. Eksempelvis bomvegsbetaling for å köyre på smale, svingete vegar, dårleg internett og flott natur. Flott natur finst over alt. Det er ikkje unikt for Sogn og Fjordane. Så kva kan ein då tilby som er så unikt?

Å leve i eit B-samfunn, slik som mange bygdesamfunn i Sogn og Fjordane er, inneber til dels at du bur på dugnad. Du må akseptere at du ikkje får dei tilboda du hadde fått i ein större tettstad, til eksempel, eller i ein by. Du har bra tilbod på barnehage, kanskje skule, samt lett tilgang til lege, men det er så mange andre ting du ikkje får. Eksempelvis eit godt kulturtilbod. Du får kanskje eit heilt greit eit. Desssutan må du skatte like mykje som om du bur i eit samfunn med betre tilbod over heile fjöla. Det er kanskje på tide å innföre lågare skatt i fjordfylket. Vi får trass alt ikkje det vi betaler for. Verken kollektivtilbod eller skikkeleg internett. Kan ein reklamere på tjenestene?

Påstand: bygda er tilpassa for barnefamiliar med små barn i vanlege jobbar.

Men vidare:

De Grönne var på förehand orientert om at det kunne bli slik at eg fekk jobb utomlands, og at ein difor risikerte at eg ikkje praktisk kunne vere tilstades i fylket under valgkampen, så det kom ikkje på partiet som noko sjokk. Dette vart dei informert om alt i april, samt gjeninformert om no i sommar. Eg var til og med på jobbintervju utomlands då dei spurde om eg kunne stille på topp.

Det er sjölvsagt litt dumt at eg ikkje kan delta. Det er dermed ikkje sagt at eg ikkje kan uttale meg, eller delta via media, nett eller andre kanalar som ikkje krev at eg fysisk stiller opp. Det er cirka 80 mil herifrå til Förde. Kontakt meg gjerne likevel.

God valgkamp!

Populære innlegg fra denne bloggen

Difor blir eg ikkje bonde Vil du ha billeg mat, skal du få det, men det blir frå andre enn meg.

No skal eg fortelle om kvifor eg ikkje vil bli bonde. Først av alt. Eg vil ha eit verdig liv som menneske.   Eg vil ikkje leve under fattigdomsgrensa. Eg ønsker ikkje å bli utsett for systematisk sosial dumping år etter år. Eg har ikkje lyst til å måtte sei nei takk til den levestandarden som gjennomsnittsmennesket i Norge kan omgi seg med. Eg har ikkje lyst til å bruke mi tid, og mine krefter, på å produsere mat for så å bli uthengt som ein snyltar. Eg gidder ikkje. Vil du ha billeg mat, skal du få det, men det blir frå andre enn meg. Eg vil ha gourmet. Trykt i Aftenposten som kronikk der den sette klikkerrekord. DEL! Gjennomsnittelig arbeidsinntekt pr. årsverk i jordbruket er 140 000 kroner. Arvar gard Det finst eit alternativ for meg. Garden eg arvar har gjennomsnittsstørrelsen. Eg kan vere deltidsbonde. Då må eg ha ein anna jobb ved sida av. Med dobbelt arbeid vil eg kome opp i anstendig lønn. Men eg vil ikkje vere dobbeltarbeidande. Det slit på familie og s...

Med døden på jobb. Farlege dyresjukdommar, dramatiske følger.

  I følge FN er 75 prosent av patogenene (virus, bakterier, sopp) som har dukka opp siste tiåret, zoonosar, altså sjukdomar som smittar mellom dyr og menneske. Eg havna som veterinær høsten 2011 oppi det størte miltbrannsutbrotet i Sverige etter andre verdskrig. Miltbrann, eller Anthrax, er ein zoonose, det vil sei ein sjukdom som smittar frå dyr til menneske. Eg trakk på meg verneutstyr og masker, og gjekk inn mellom stinkande kadaver for å leite etter ukoagulert blod og mangel på likstivheit, to av kjenneteikna ved miltbrannsdaude dyr. Aguer og tarm er hakka ut av ravnar, det renn blod. I blodet kan det finnast dødelege sporar. Eg kan sjølv bli sjuk. Det er uhyggelig og kan faktisk vere livsfarleg.  Les om miltbrann i Norge. Under ein sermoni i Roma erklærte FN Rinderpest, eller kvegpest, som offisielt utrydda.   Kvegpest spreidde seg med kveg som vart frakta med militæret og via handel med levande dyr. Den industrielle revolusjonen med oppfinninga a...

My Fair Lady goes heidundrande bygdesatire

Tirsdag 26.februar såg eg prøveforestillinga på My Fair Lady goes Sogn og Fjordane ved SoF teater i Førde. Framfor ein ganske full sal, køyrde teateret eit heidundrande show frå start til slutt. Det starta ganske irriterande med at sjølvrettferdige bygdefolk lot seg provosere av Lise frå Frogner som kom til Framdalen etter at far hennar hadde gått konkurs. I Framdalen møtte ho dei klassiske haldingane som ein møter når ein kjem til enkelte grender som innflyttar. Her i bygda har vi det vi brukar å ha, og spør du etter noko anna, så er du galen. Spør du etter ein avansert vin? Nei du, her har vi kvitvin på kartong! Sånn omtrent. Her gjer vi slik, og om du meiner noko anna, så har du å tilpasse deg. Det var svært treffande. Faren og Lise ved Lises ankomst. Foto Olav Reiakvam Far til Lise mellom bonden og Lommeheim på kroa. Foto: Olav Reiakvam Lise på si side meinte Framdalen var ein regnfylt stad med lite å sjå på, samt tusenvis av mil til folk. Hard overgang ...