Gå til hovedinnhold

Senterungdommen vurderer kunst i Førde


- Ditta e norske potete. Eg er heilt sikker, seier Erlend Herstad, leiar i Senterungdommen i Sogn og Fjordane. No vil han på Stortinget. 

Her er eit eksklusivt intervju med Herstad medan han framleis går an å få booka i Førde utan at ein må slite seg til Oslo, krongle seg gjennom sikkerhetssjekken på Stortinget og sitte i ein sofa som ein anna løk og vente på audiens.

I eit intervju med Sogn Avis, eller kanskje Fjordaposten, eller Firdaposten, eg går i surr i dissa lokalavisene - beklager - går han inn for meir lokalpoliti, Herstad er også ukritsk til pels og diverse andre ting vi ikkje skal ta med her, men idag kik han på kunst! Og Herstad er svært positiv til det nye Kunstmuseet som har blitt hamra opp i Førde på rekordtid. Einaste han er kritisk til, er eit blinkande lys under ein kasse i første etasje, samt eit noko kort forheng framfor inngangen til lys- og lydinnstallasjonen. Eg prøvde presse han, men det gjekk ikkje. Han var og blei ganske positiv, trur eg, drakk kaffe og tok opp ein heil sofa i minst ein time. Kanskje ante unge Herstad at dette kom til å bli publisert utan at han fekk sitatsjekk på førehand.


- Ka er den dingsen i midten? Ein drage faktisk! seier Herstad.

Eg ante ikkje at der var ein drage, men ved nærmare ettersyn var det faktisk det! Det som plaga meg mest, var at Herstad her dreiv og oppdaga ting eg ikkje hadde sett sjølv først! Eg liker å sjå ting først!


- Skal vi sjå om eg greier klatre over her utan å rive hol i buksa. Eventuelt: sjekk om det er ein drage her også. Men nei, det var ein mann der! Ein ganske liten mann, innesperra i glas! - Kult, meiner Herstad, og det er eg einig i. Det er frykteleg irriterande å vere einig med nokon frå Senterpartiet, men eg kan liksom ikkje lage ei scene heller, inne på Kunstmuseet.


- Det her biletet hadde eg no aldri fått plass til heime, uttaler Herstad. (Ikkje eg heller). Eg skjønte ikkje poenget med dette biletet, men det gjorde Herstad. Situasjonen er for min del begynt å kome ut av kontroll. Senterpartiet har overtaket og ser meir, forstår meir og klatrar meir på kunsten enn meg! Herstad er til og med betre på å analysere brukt flugepapirkunst, og lanserer ein teori om at dei påklistra flugene er malt i ettertid, eller plassert der med pinsett. Det hadde eg aldri i livet kome på sjølv. #blondine #fail. Heldigvis har eg finare bil enn Herstad. Mecedes beats BMW.


- Hmm her burde det ha vore sett opp eit gjerde! Tenk om nokon kjem trakkande i sandalar! Nei det meiner eg ikkje, eg berre tuller, seier Herstad, men eg skjønar at han faktisk ville hatt eit gjerde her. Antageleg ein mur kanskje! HMS-tiltak på Kunstmuseet er herved lansert som ei sak frå Senterungdommen!


-Ka e det her for noko? Trur eg må klatre ned under bordet og sjekke!!

Herstad skjønte det ikkje, og ikkje eg heller. Vi skjønte ingenting faktisk og er for ein gongs skuld på omtrent same kunstinnsiktsnivå. Men Herstad hadde truleg tenkt å sitte under bordet og mekke på kunst i ein time om eg ikkje hadde gripe inn. Litt av ein oppførsel! Og så på eit kunstmuseum. Ditta Senterpartiet har eg aldri skjønt meg på! No forstår eg enda mindre!!


- Ditta kan eg like, seier Herstad.


- Her skal eg no stå idag.


- Vurderer faktisk å stå her heile natta! Ditta var så himla fint.
- Heile natta?
- Ja, du kan no gå på Coop og kjøpe deg eit eller anna om du blir svolten.
- ....???

Gentlemen ass. Dei fortjener faktisk å bli litt feilsitert!!!

Les også min reportasje frå opninga av Kunstmuseet i Førde.

Populære innlegg fra denne bloggen

Når den døde bestemora di spring etter deg på alle fire

Igår las eg den første barneboka eg har lese på lenge. Den handla om eit spøkelse, trudde eg, men det viste seg at det var eit romvesen. Det handla rett og slett om eit romvesen som sat fast i eit romskip nedi jorda under ei gran ute i skogen etter å ha krasja i ein skogbrann. Det vart heile tida hinta til at dette skumle sat fast, så eg tenkte det var ein vampyr som sat fast i ei kiste (Den vesle vampyren), eller eit lik eller noko som var levande begravd (murt inn i veggen). Så eg sat da å vente på ein vampyr, ein varulv eller eit realt spøkelse. Potensielt ein kjekk Twilight-type. Men no kjem det verste av alt (Eksorsisten). Vesenet tar knekken på bestemora medan jenta ser på. Bestemora slenger seg hit og dit i senga og blod renner og hovud sprekk. Og så kryp vesenet inn i den døde bestemora til hovedpersonen og får denne døde bestemorskroppen til å drive å springe etter hovedpersonen. Det er det verste eg har lese på lenge. Beinpiper og innmat og blod og springande døde bestemødre

Dødsdrift blant skrivande menneske

Korleis bli eit skrivande menneske: Du er ikkje så spesiell som du trur at du er, og om du ikkje jobbar hardt, kan du hive talentet ditt på båten. (Kommentaren stod på trykk i Dag og Tid 28.november). Tirsdag (25.november) var det litteraturdebatt på utestaden Blå i Oslo: " Litteratur på Blå har invitert en forfatter, en forelegger og en forfatterskolelærer for å snakke om forskjellige strategier for å bli et skrivende menneske. Går du med en spirende forfatter i magen, bør du få med deg denne kvelden." Vi som av ulike årsaker er interessert i litteratur, møtte opp, og lokalet vart etterkvart smekk fullt. Dagen etter skreiv ei venninne til meg: "Jeg fikk egentlig fullstendig angst da jeg kom på Blå i går. Det er jo akkurat som å se seg selv klonet hundre ganger." Det er ein skummel følelse å sjå seg sjølv sugd inn i den kulturelle undergrunnen, ned i eit miljø som i stor grad kretsar rundt seg sjølv og sin eigen akse, som tilber og dyrkar seg sjølv, men som ogs

Frå motkultur til mainstream medkultur

Etter at lesarbrevet mitt « Imageproblemet Sogn og Fjordane » stod på trykk i Firda 26. februar 2007, gjekk debatten om imaget til fylket heit i fleire månader. Sidan den gong har Sogn og Fjordane hatt næringslivsmesser i Noregs tre største byar kvart år, gitt ut eit reklamebilag for seg sjølv i Aftenposten 27. januar 2009, og Førde har fått tenketanken Førde Framover , for å nemne noko. Den skandaleomsuste Vest Tank-ramma Gulen kommune har tatt omdømebygging inn i fireårsplanen sin. Eg seier ikkje at dette har noko med bunadbrenning å gjere. Eg berre seier at det har skjedd. Det er bra, og fordi det er bra, er eg på den fjordomsuste næringslivsmessa denne kalde tysdagskvelden. Og spørsmålet som kretsar rundt i hovudet mitt, er dette: Kva vil Sogn og Fjordane vere? Imagebygging er vanskelige greier. Dette har Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) skjønt. No tilbyr dei omdømeskule for norske kommunar som slit med omdømet, og for å gi oss litt bakteppe for kva KRD legg i omdømeb