Gå til hovedinnhold

Då har Elise og mysteriet på hesteklinikken kome frå trykken!!

Mange snakkar om at å gi ut si første bok er ein grand happening, men eg er faktisk meir begeistra for tanken på å sleppe bok to om Elise, Elise og mysteriet på hesteklinikken, enn eg var for bok ein. Og det trur eg er fordi eg har kome ein del lenger i utviklinga av meg sjølv som forfattar. Bok to var ikkje så vanskeleg å skrive. Bok ein var tidvis eit lite mareritt å få ferdig, medan bok to berre gjekk av seg sjølv. Eg tar plottbygginga fleire hakk vidare frå bok ein. Dessutan: eg berre digger det omslaget. Det er kanonfint. Øystein Vidnes er mannen bak.

Det tok litt tid å få ferdig omslaget, vi gjekk ganske mange rundar med det, men då det først førelåg i den versjonen de her ser, var eg strålande nøgd. Det er Elise. Omslaget til bok ein ser eg i ettertid at kunne ha vore ei aning mindre dunkelt og mørkt.

No er eg særdeles spent på kva publikum vil sei om Elise og mysteriet på hesteklinikken. Bok ein vart svært godt motteken, har fått utruleg mange tilbakemeldingar frå publikum, og den siste meldinga av boka tok heilt av. Det er ingen selvfølge. Mange bøker blir både oversett og slakta, og eg var bra nervøs då eg fekk vite i fjor haust at boka skulle meldast av Hans Jakob Reite på radio. Det gjekk heldigvis bra. Eg ventar no i spenning på kva dei meiner om bok to! Så langt er det kun far min som har lese manuset, utanom redaktør, konsulent, korrekturlesar og språkvaskar. Om du les, gi meg gjerne ein lyd. Eg set stor pris på tilbakemeldingar, og jo før jo betre! Om det ventar meg ein kalddusj, så vil eg ha den jo før jo heller.

Dette skjer i bok to: 

Onkel Kalle har fått seg arbeid som veterinær på Trollskogen hesteklinikk, og Elise er lykkeleg over å få vere med han på jobb. Men i den gamle veterinærbustaden skjer det uforklarlege ting, og ute i praksis har Kalle alvorleg trøbbel med å gjere pasientane friske. Gamle Ylva påstår at ein spøkelsesdyrlege går gjennom gangane, og Elise forstår etter kvart at hesteklinikken skjuler langt meir enn sjuke hestar. Dessutan får Elise ei ny venninne, Karin, som de også vil få møte i bok tre som eg no sit og skriv på.

Bøkene er for 10 + og du treng ikkje ha lese bok ein for å lese bok to. Bøkene er sjølvstendige.

Det hadde sjølvsagt vore tøft å fått boka inn på topplista til haugenbok.no! Så vil du ha spennande sommarlektyre? Bestill den idag!!

"Nyskapande hestebokserie med skikkeleg driv!" er forlagets beskjed til verda. Den omtalen kan eg like;)


Boka, eller begge bøkene, kan også bestillast direkte frå forlaget.

No er eg spent gitt!!

Så? Kor lenge skal eg haldast på pinebenken før eg får vite kva publikum tenker? Jo kortare jo betre!!

Om du vil hjelpe til å spre bodskapen om at boka no er komen frå trykk, del gjerne vidare denne bloggposten eller direktelinkar til forlagets omtale av boka. Nynorske barnebøker vert i mindre grad framheva i bokmålsområder, og ein treng den drahjelp ein kan få for å presentere den for publikum.




Frå arkivet rundt lanseringen av bok ein om Elise. Om du vil lese meir om bøkene kan du trykke på etiketten med boktitlane under denne bloggposten. Trykk gjerne liker eller del den så posten sprer seg. Tusen takk!


Populære innlegg fra denne bloggen

Difor blir eg ikkje bonde Vil du ha billeg mat, skal du få det, men det blir frå andre enn meg.

No skal eg fortelle om kvifor eg ikkje vil bli bonde. Først av alt. Eg vil ha eit verdig liv som menneske.   Eg vil ikkje leve under fattigdomsgrensa. Eg ønsker ikkje å bli utsett for systematisk sosial dumping år etter år. Eg har ikkje lyst til å måtte sei nei takk til den levestandarden som gjennomsnittsmennesket i Norge kan omgi seg med. Eg har ikkje lyst til å bruke mi tid, og mine krefter, på å produsere mat for så å bli uthengt som ein snyltar. Eg gidder ikkje. Vil du ha billeg mat, skal du få det, men det blir frå andre enn meg. Eg vil ha gourmet. Trykt i Aftenposten som kronikk der den sette klikkerrekord. DEL! Gjennomsnittelig arbeidsinntekt pr. årsverk i jordbruket er 140 000 kroner. Arvar gard Det finst eit alternativ for meg. Garden eg arvar har gjennomsnittsstørrelsen. Eg kan vere deltidsbonde. Då må eg ha ein anna jobb ved sida av. Med dobbelt arbeid vil eg kome opp i anstendig lønn. Men eg vil ikkje vere dobbeltarbeidande. Det slit på familie og s...

Med døden på jobb. Farlege dyresjukdommar, dramatiske følger.

  I følge FN er 75 prosent av patogenene (virus, bakterier, sopp) som har dukka opp siste tiåret, zoonosar, altså sjukdomar som smittar mellom dyr og menneske. Eg havna som veterinær høsten 2011 oppi det størte miltbrannsutbrotet i Sverige etter andre verdskrig. Miltbrann, eller Anthrax, er ein zoonose, det vil sei ein sjukdom som smittar frå dyr til menneske. Eg trakk på meg verneutstyr og masker, og gjekk inn mellom stinkande kadaver for å leite etter ukoagulert blod og mangel på likstivheit, to av kjenneteikna ved miltbrannsdaude dyr. Aguer og tarm er hakka ut av ravnar, det renn blod. I blodet kan det finnast dødelege sporar. Eg kan sjølv bli sjuk. Det er uhyggelig og kan faktisk vere livsfarleg.  Les om miltbrann i Norge. Under ein sermoni i Roma erklærte FN Rinderpest, eller kvegpest, som offisielt utrydda.   Kvegpest spreidde seg med kveg som vart frakta med militæret og via handel med levande dyr. Den industrielle revolusjonen med oppfinninga a...

My Fair Lady goes heidundrande bygdesatire

Tirsdag 26.februar såg eg prøveforestillinga på My Fair Lady goes Sogn og Fjordane ved SoF teater i Førde. Framfor ein ganske full sal, køyrde teateret eit heidundrande show frå start til slutt. Det starta ganske irriterande med at sjølvrettferdige bygdefolk lot seg provosere av Lise frå Frogner som kom til Framdalen etter at far hennar hadde gått konkurs. I Framdalen møtte ho dei klassiske haldingane som ein møter når ein kjem til enkelte grender som innflyttar. Her i bygda har vi det vi brukar å ha, og spør du etter noko anna, så er du galen. Spør du etter ein avansert vin? Nei du, her har vi kvitvin på kartong! Sånn omtrent. Her gjer vi slik, og om du meiner noko anna, så har du å tilpasse deg. Det var svært treffande. Faren og Lise ved Lises ankomst. Foto Olav Reiakvam Far til Lise mellom bonden og Lommeheim på kroa. Foto: Olav Reiakvam Lise på si side meinte Framdalen var ein regnfylt stad med lite å sjå på, samt tusenvis av mil til folk. Hard overgang ...